Disse kvinnene er visst menn

DEBATT: Hvorfor i all verden heter det «Fylkesmannen»?

Publisert: Publisert:

1. juli 2019 etterfulgte Lone Merethe Solheim (t.v.) Magnhild Meltveit Kleppa som statens fremste representant i Rogaland – altså som fylkesmann. FylkesMANN? Foto: Kristian Jacobsen

Debattinnlegg

  • Jo Lindberg Augestad
    Masterstudent i samfunnssikkerhet, UiS

Okei, så skjønner jeg hvorfor det heter Fylkesmannen. Det skal ikke mye kunnskap til for å gjette seg frem til at det er menn som har funnet opp denne stillingsbenevnelsen i statsforvaltningen, og at det stort sett er menn som har innehatt posisjonene som fylkesmenn.

Men nå har det seg slik at det ikke lenger utelukkende er menn som innehar disse stillingene. Og da er det for meg både provoserende og uforståelig at vi ikke bare endrer litt på språket, slik at posisjonen i det minste blir kjønnsnøytral. Kom igjen, det er 2020, dette klarer vi!

Det statlige styringssystemet og det norske byråkratiet vil fungere helt fint om fylkesmannen endres til fylkespersonen, fylkeslederen eller fylkesråden. Samme for meg hva det heter.

Offisiell logo.

Les også

Rogaland har fått ny fylkesmann

En prinsippsak

Du tenker sikkert at i den store sammenhengen er dette en fillesak, men jeg syns både at det er provoserende og irriterende. Fylkesmannen er en lederstilling forbundet med innflytelse og makt, og stillingens viktighet eller betydning bør ikke understrekes med «-mannen».

På toppen av dette er jeg ganske sikker på at det er veldig få som i det hele tatt bryr seg om Fylkesmannen som et statlig organ. De færreste vil verken merke eller bry seg om en navneendring. Dette er en prinsippsak.

Du kjenner til de andre yrkene som har vært igjennom en slik endring. Og utrolig nok hadde det absolutt ingen store konsekvenser. Brannmann har blitt til brannkonstabel, politimann til politibetjent, helsesøster til helsesykepleier, redningsmann til redningspersonell osv. Det går an!

Gang på gang på gang...

Det lille raseriet jeg her forsøker å presentere på en rasjonell og behersket måte startet under årets samfunnssikkerhetskonferanse ved Universitetet i Stavanger. Her var vi så heldig å ha besøk av Lone Merethe Solheim, fylkesmann i Rogaland. Og ettersom Solheim satt på første rad og samtidig utgjør en viktig brikke i et samfunnssikkerhetsperspektiv, ble hun i løpet av konferansen nevnt en rekke ganger eller henvist til for en kommentar. Som fylkesmannen.

Og igjen tenker du kanskje at dette er en fillesak i den store sammenhengen. Men hvorfor i all verden skal Lone Merethe Solheim kalles for en mann i jobbsammenheng, bare fordi hun er leder i en statlig forvaltningsenhet?

Og etter jeg hadde hørt at Solheim ble referert til som en mann et titalls ganger i løpet av denne konferansen, hadde jeg vært igjennom et relativt bredt følelsesspekter. Først litt forbanna, så syns jeg bare det var rart. Etter hvert syns jeg faktisk det var helt absurd at en kvinne gjentatte ganger ble referert til som en mann. Så ble jeg litt trist. Så ble jeg forbanna igjen – og til slutt bestemte jeg meg for å skrive dette innlegget.

Kan ikke være vanskelig

Jeg er sikker på at hvis vi alle jobber sammen, står på og drar i samme retning, kan vi kanskje over tid få til endring og gjøre viktige og statlige yrkestitler kjønnsnøytrale. Nei, jeg bare kødder nå – for det skal virkelig ingenting til! Det behøves verken store økonomiske midler, krevende utredninger eller ny lovgivning. Kanskje, og bare kanskje, kreves det en liten stemmerunde i Stortinget, eller en kjapp telefon til Kongen, og det tipper jeg de både har ressurser og tid til.

Nå er vi kommet til 2020, men hva gjelder likestilling, er jeg ikke fornøyd før kvinner slipper å inneha yrkestitler som avslutter på «-mann».

God bedring, Norge!

(Lene Merethe Solheim er konstituert i stillingen som fylkesmann fram til helseminister Bent Høie overtar permanent høsten 2021. Red.mrk.)

Les også

Hilde Øvrebekk: «Kvinne, skryt som en mann!»

Les også

Annie Haver/Gry Stålsett: «Kjønnsrolleforventninger og følelsers rasjonalitet i lederskap»

Les også

Kva om det var 15 menn og berre éi kvinne?

Les også

Norsk Luthersk Misjonssamband åpner for kvinnelige ledere

En kvinnelig og en mannlig lærer delte klassene sine inn i én ren jente- og én ren guttegruppe, med godt resultat. «Læringen i de delte klassene bidro til at jenter og gutter fungerte bedre sammen i fellesklassen etterpå», skriver kjønnsforsker Ingerid Bø. Foto: Aftenbladet/Torgeir Vølstad

Ingerid Bø: «Kjønnsdelt undervisning i skolen kan være bra for både jenter og gutter – brukt med omhu.»

Publisert: