Jenter og gutter i samme klasse, eller kanskje også hver for seg?

KRONIKK: Kjønnsdelt undervisning i skolen kan være bra for både jenter og gutter – brukt med omhu.

Publisert: Publisert:

En kvinnelig og en mannlig lærer delte klassene sine inn i én ren jente- og én ren guttegruppe, med godt resultat. «Læringen i de delte klassene bidro til at jenter og gutter fungerte bedre sammen i fellesklassen etterpå», skriver kjønnsforsker Ingerid Bø. Foto: Aftenbladet/Torgeir Vølstad

Debattinnlegg

  • Ingerid Bø
    Dr. philos., pensjonert forsker, UiS

Det var en tid da jenter og gutter gikk i rene jente- og gutteklasser. Nå sier både loven og folk flest at jenter og gutter bør gå sammen. Fellesklasser er viktig både for barns og unges liv her og nå – og med sikte på å utvikle gode og likestilte relasjoner mellom voksne kvinner og menn.

Naturlig motreaksjon

Men betyr det at vi aldri skal dele i rene jente- og guttegrupper i barnehagen og i skolen? Spørsmålet ble aktualisert i Stavanger sist sommer, da en mor protesterte mot at en skole innkalte til innskriving i første klasse for jenter og gutter hver for seg.

En reaksjon mot kjønnsdelt innskriving i dag er forståelig, særlig når det ikke ble gitt en begrunnelse for delingen. Det avgjørende i det lange løp er likevel ikke en enkelt hendelse, men at hovedordningen er fellesklasser og at lærerne har god forståelse for skolens ansvar for barnas utvikling som jenter og gutter. Når barnehager og skoler skal utvikle sitt arbeid med barna, kan det være nyttig å sette seg inn i noen erfaringer som fins med av og til å dele i grupper etter kjønn – erfaring med både hva en kan oppnå, og med betingelser for å lykkes.

En erfaring

Her følger et eksempel: En mannlig og en kvinnelig lærer som i utgangspunktet hadde hver sin fellesklasse, samarbeidet om å dele klassene etter kjønn i visse perioder og fag. Noen erfaringer fra jenteklassen var at både samhold og selvtillit ble styrket. Jentene likte å være sentrum i egne læreprosesser og opplevde bedre arbeidsro enn i fellesklassene. Noen savnet den moroa som fulgte med guttene. Samtidig opplevde jentene det som en stor lettelse å slippe å være redde for at guttene skulle le av dem eller ydmyke dem på andre måter. De opplevde det også positivt å bruke den tryggheten til å våge å si sin mening. Læreren stilte krav til jentene om aktiv deltakelse i undervisningen, også i fellesundervisningen. Dette klarte jentene bedre etter erfaringen i jenteklasse, og de ønsket å fortsette med flere jenteklasseforløp

Flertallet av guttene opplevde at kameratskap og samhold ble forbedret i gutteklassen. Et mindretall opplevde det motsatte – å være nederst i et hierarki, en rolle som i fellesklassen vanligvis ble tildelt jenter. Også guttene likte å ha større innflytelse på undervisningen og få sine interesser imøtekommet, men det ble mer støy og konflikt når de var alene. Konkurranse og tendenser til å utvikle hierarkier ble mer synlige. Guttene savnet jentenes hjelpsomhet og den større ro som kjennetegnet fellesundervisningen, og de var mindre sikre på om de ønsket å fortsette med kjønnsatskilt undervisning. Læreren stilte krav også til guttene. Kravene handlet mye om konfliktløsning og om samværsformer. Guttene lærte å være mindre konkurrerende og mer hjelpsomme overfor hverandre. Læringen i de delte klassene bidro til at jenter og gutter fungerte bedre sammen i fellesklassen etterpå.

Nødvendig bevissthet

Når lærere skal vurdere om deling etter kjønn kan være en god idé, er det viktig at de kjenner «sine» barn eller ungdommer, og at de spør: Er det noen kjennetegn ved akkurat våre jenter og gutter som ser ut til å hemme læringen, eller som kan skade fellesskapet? Kan vi oppnå noe ved tidvis å arbeide med jenter og gutter hver for seg? Hva ønsker vi å oppnå? Lærere må ha en mening med delingen når de planlegger slike opplegg.

Dessuten er det viktig å samarbeide med foreldrene slik at også de ser hensikten med et konkret opplegg. En mor eller far som ikke ser meningen med å dele i jente- og guttegrupper, kan bli irritert på et slikt opplegg. Når skolen gir en god begrunnelse, kan interessen for tiltaket bli en annen. Å bli tatt med på råd tidlig kan gi foreldrene mulighet for å bidra positivt til læringsprosessene.

Også barna bør være med og reflektere over arbeidsmåter – både i barnehager og i skoleklasser. Barna vil kanskje se grunner til at jenter og gutter av og til gjerne kan være litt hver for seg. Det er lett å forstå at når du skal gjøre noe nytt, kan det være bra å få prøve litt i ro og fred før du skal være sammen med dem som allerede kan det godt. Mange har erfart at det kan være vanskelig for de mest usikre å komme til i lek eller samarbeid. Når gutter får være litt alene i omsorgslek og jenter i byggelek – som eksempel – kan det bidra til at fellesleken går bedre etterpå.

Les også

Julie og Marie Holtet Dæhlen fikk de beste karakterene på sitt kull. De har åtte tips til årets studenter.

Uklokt å avvise ideen

Kjønnsdelt undervisning som metode gir i seg selv ingen garanti for god virkning. Metoden kan brukes både frigjørende og undertrykkende. Det avgjørende her – som i annen pedagogisk virksomhet – er intensjonene som ligger bak, lærernes kjønnsforståelse og menneskesyn, deres væremåter og arbeidsmåter.

Mitt poeng er ikke at alle pedagoger av og til må dele i grupper etter kjønn, men at det er uklokt å avvise deling absolutt. Poenget er også å minne om hva som må til hvis en ønsker å dele etter kjønn: Det er viktig å kjenne barna, å ha en klar hensikt med å dele og å ha en plan for arbeidet. Dessuten er det viktig å diskutere både hensikten og planen med barna og foreldrene. Brukt med omhu kan kjønnsdelte grupper gi verdifulle erfaringer for alle.

  • Samleside for artikler om Rogavalg 2019
Publisert:

Les også

  1. Jentene gjør det fortsatt bedre enn guttene på skolen

  2. Guttene henger etter allerede som to-åringer

  3. Ungdoms stress og press − og hva unge, voksne og politikere bør gjøre

  4. - Vi trenger å løfte flere jenter høyere opp på trivselsskalaen. Kan vi lære noe av guttene?

  1. Kjønn
  2. Skole
  3. Undervisning
  4. Pedagogikk