Sett fra år 2032: Høyhuset K8 skapte liv i en «død» del av Stavanger

KRONIKK: Det er nå snaut 12 år siden høyhuset K8 i Knud Holms gate ble bygget. I dag vet vi at det er blitt et forbilde for byutvikling.

Publisert: Publisert:

Base Propertys høyhus i Knud Holms gate slik det ble presentert på slutten av 2010-tallet (2016 til venstre og redusert i høyde i 2018 til høyre). I dag – når vi skriver 1. november 2032 – vet vi at bygget ikke bare ble fint, det skapte også bærekraftig liv i en «død» del av Stavanger. Schmidt Hammer Lassen

Debattinnlegg

Ketil Dybvig
Landskapsdesigner, Prosjektil

Knud Holm, denne ukjente skipstømmermannen som i sin tid kjøpte noen tomter på Egenes, hadde på mirakuløst vis fått en gate oppkalt etter seg. På slutten av 2010 tallet lå denne gaten «dead as a dodo». Det samme gjorde parallellgaten St. Olavs gate.

Hele kvartalet fra Løkkeveien til Olav Vs gate, og fra Kannik til Arne Rettedals gate, var for så vidt dødt. Den nye parken på Tivoli fjellet var nylig åpnet, uten at den hadde den store tiltrekningskraft på byens befolkning.

Stavanger sentrum var generelt i ferd med å bli en kulisse hvor vi som innbyggere gikk rundt som konsumerende statister og trodde vi bodde i en levende by. Det å bo på Tasta eller Storhaug og å dra inn til Fargegata et par ganger i uken for et par øl var ikke akkurat studieeksempelet på bærekraftig byutvikling.

Paradokset i dette var at de kulisser vi vandret rundt i og lovpriste som autentiske, var resultater av tidligere tiders dynamiske individer, næringslivsledere og visjonære bedriftseiere.

En forbigående stolthet over at turister tar bilder av de samme kulissene, er ei heller bærekraftig. Datidens debatter om byutvikling bar til tider nesten preg av at enkelte trodde at steder som Beverly og Hansenhjørnet i sin tid var bygget som pub og hadde alltid vært pub.

På rett sted til rett tid

K8 har blitt et landemerke, en sosial reaktor og et forbilde på byutvikling. På noen få kvadratmeter har det greid å generere snaut 1000 arbeidsplasser. Dette i seg selv er ikke en stor bragd. Det er bygget høyhus i verden i over hundre år. Det som derimot er interessant med K8 er at det ble bygget der det ble bygget, på riktig tid, for de rette leietakerne.

Med de teknologibedrifter som etablerte seg i K8 flyttet en helt ny ung generasjon inn i Stavanger sentrum. Uavhengig av K8 var det en naturlig utskifting i St. Olav. Unge mennesker med og uten familie flyttet inn, og med det begynte ting å endre seg på gateplan. Hele gateløpet ble re-møblert og små kafeer og butikker etablerte seg i tomme butikk lokaler.

St. Olav er i dag barnevennlig og full av liv.

At det ble etablert en ny barnehage ved gamle Stavanger sykehus, var også en viktig faktor som har bidro til å få unge familier til å etablere seg i sentrum. Og veien opp til Våland skole er kort og bilfri.

Grønn, levende og vital

Før K8 var Knud Holms gate en blindvei med forbindelse til så godt som ingenting. I dag fremstår den som en vital bygate. Den er den foretrukne akse fra Eiganes mot Nye Rogaland Teater. I seg selv har den kvaliteter ingen andre bygater i Stavanger har. Første og deler av andre etasje i K8 er fullstendig åpen for publikum. Den åpne lunsjrestauranten i første etasje er verdt et besøk. Knud Holms gate fremstår som grønn, levende og vital.

Radisson Blue Atlantic hadde i alle tidligere år «vendt ryggen» mot Løkkeveien og Eiganes. Bortsett fra inngangen til Atlantic Hall, har bygget vært lukket mot vest og hatt hele sitt fokus mot øst og Breiavatnet. Med K8 og revitaliseringen av dette kvartalet åpnet hotellet opp deler av fasaden på baksiden. Dette har ført til en balanse på gateplan og en rotasjon av akser og fokuspunkt.

Det å åpne opp baksiden av Atlantic kom og som en naturlig konsekvens av den «oppstandelsen fra de døde» Løkkeveien fikk etter at K8 ble bygget.

Det ble en enorm etterspørsel etter spennende og attraktive lokaler i sentrumsnære gater. Det som for 15 år siden skjedde med Pedersgata har i de senere år skjedd med Løkkeveien. Pedersgata ble en Fugl Føniks mellom Nytorget og Stavanger øst.

Fra kunstgalleriet BGE i Kannik, ut gjennom Løkkeveien, via Folken, ut til Bjergsted og Konserthuset, videre ut til Byfjordparken og Stavanger Nord er det nå et mer eller mindre sammenhengende mangfold av kunst/kultur, spennende teknologibedrifter, internasjonal mat, og bærekraftig boligbygging.

Les også

Ketil Dybvig: «Paradis – det er ikke størrelsen det kommer an på»

Alt på ett sted

Apropos bærekraft. Til tross for et stort parkeringsanlegg under K8 og St. Olav viste siste meningsmåling at kun 8 prosent av dem som arbeider i K8, har egen bil, og kun 6 prosent bruker bil til og fra jobb. Folk har alt de trenger i byen.

For fem år siden, i 2027, var tallet betraktelig høyere, men med de nye vannbussene til Byøyene sank dette tallet betraktelig. De autonome bussene fra Jernbanen gjennom tunellen ut til Fisketorget har også bidratt til at dette tallet har sunket ytterligere.

Dialog og samarbeid

Det som i det hele tatt har gjort dette områdeløftet mulig, var den felles vilje til å få dette realisert. En felles ambisjon mellom administrasjonen i kommunen og dens politikere på den ene siden og utbygger med brukere på den andre. Alle hyller Rettedal, og alle forbannet den tidens byråkrati. Det har i ettertid vist seg at dialog mellom etater på innsiden og tverrfaglige miljøer på utsiden av kommunen, samt dem imellom, har gitt ekstreme effekter. Det er har vist seg å være kostnadsbesparende og tidsbesparende å gå i dialog mot et felles mål.

Og resultatet blir bedre. Det har faktisk blitt meget godt.

Les også

Ingvar T. Øritsland: «Høyhus – hvorfor lærer vi ikke av tidligere tabber?»


Les også

Høyhus i Knud Holms gate i fritt fall?

Les også

Knud Holms gate 8 følger sentrumsplanens høydebestemmelser

Les også

– Rart å være mot utvikling når en bor i en by

Les også

Smedvig-selskap har skrevet millionkontrakt for høyhuset i Knud Holms gate

Les også

Høyhus ved St. Olav fikk skryt i fylket

Publisert: