Kan man se for seg kunstnere og garasjegründere i disse byggene? Nei, det kan man ikke

DEBATT: Striden om Paradis-utbyggingn har stått mye omkring høyder og landskap. Det er selvsagt viktige momenter, men jeg tror det egentlig handler om helt andre ting.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over to år gammel

Paradisutbyggingen ble avlyst for denne gang. Man kan ha forståelse for utbyggerne som har lagt mye tid og penger ned i noe som strander i politisk uforutsigbarhet. Man kan ha forståelse for dem som ønsker å se noe helt annet bygget. Sikkert er det i hvert fall at det slenges mange sarkastiske kommentarer begge veier, og at partene har gravd seg godt ned i hver sin skyttergrav. Det er ikke det beste utgangspunktet for en eventuelt ny områdeplan.

Striden har stått mye omkring høyder og landskap. Det er selvsagt viktige momenter, men jeg tror det egentlig handler om helt andre ting, og at høyder og landskap først og fremst er vikarierende motiver.

Arkitekturens budskap

Siden jeg er arkitekt, vil jeg gjerne rette fokuset på arkitekturen – hva den er og hva den representerer. Det jeg umiddelbart ser er giga kontorbygg slik vi kjenner dem fra Forus. Det er hundre meter lange glassfasader og enorme utearealer der menneskene blir små. Det er stål, glass og betong, det er utkraging, bygningsvolumer på søyler og lange, ubrutte vindusbånd.

Dette er omtrent alt det som trehusbyen ikke er. Arkitekturen bryter så radikalt med trehusbyen som det er mulig – med unntak av høyden, som slett ikke er hinsides annet byggeri som allerede fins i trehusbyen.

Se på bildet! Kan man se for seg kunstnere og garasjegründere i disse byggene? Kan man se for seg å jekke en boksøl på plenen her en varm sommerkveld? Nei, det kan man ikke. Dette er, litt flåsete sagt, corporate arkitektur. Det er bygg for store, internasjonale firmaer med penger og makt, og det er bygg for firmaer og mennesker som like gjerne kunne vært i Houston eller Shanghai. Akkurat som Stavangers oljeindustri. Arkitekturen kommuniserer at firmaene og menneskene, og Stavanger, er på banen internasjonalt.

God mulighet til saklig uenighet

Dette kan man mislike. Man kan mislike hva arkitekturen er og hva den representerer. Og mange vil nok be den arkitekturen holde seg på Forus, eller til nøds i Jåttåvågen, men i hvert fall ikke komme inn til byen. Man kan også elske denne arkitekturen og alt den representerer, og man kan også være pragmatisk og si at dette liker vi ikke, men det er dette som skaper Stavangers velstand, og dette må vi finne oss i, slik vi har funnet oss i oljeplattformer og oljebaser overalt i regionen.

Men hvis det nå er slik utbyggerne uttrykker, at de smarteste hodene i oljebransjen ikke vil være på Forus, men i Paradis, så tror jeg kanskje de samme hodene er litt mer mottakelige for en annen type arkitektur enn den business-arkitekturen vi har sett så langt.

I alle tilfeller er den kommende områdeplanen en god mulighet til å være saklig uenige om hva man mener om arkitekturen – det den er og det den representerer, og nyansere diskusjonen til å handle om mer enn bare høyde.