Fra anarki til kontroll på nett

DEBATT: Det er ikke et spørsmål om livene våre på nett kommer til å bli regulert. Spørsmålet er hvordan, og hvor tøffe Norge vil være.

«Teknologiselskaper i dag er litt som biler for hundre år siden. Før trafikklys, bilskilt og førerkort», skriver Ingrid Stolpestad.
  • Ingrid Stolpestad
    Politisk rådgiver i Amnesty International Norge
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Anna Serafima Svendsen Kvam skriver i en gjestekommentar i Aftenbladet 7. februar klartenkt om hvorfor politikerne selvfølgelig bør regulere livene våre på internett.

Vi i Amnesty er helt enig – vi både bør og kan regulere teknologigigantene. Politikere som mener at man ikke skal gjøre det, er både lite visjonære og lite oppdaterte. For regulering er på vei.

Teknologiselskaper i dag er litt som biler for hundre år siden. Før trafikklys, bilskilt og førerkort. Da hvem som helst kunne sette seg inn i en bil og tråkke på gassen. Slik er det på mange måter på nett i dag.

Amnesty mener Facebook og de andre gigantene bidrar til flere menneskerettighetsbrudd.

På mange måter fantastisk

Sosiale medier, og særlig gigantene Meta (Facebook, Instagram, WhatsApp) og Alphabet (Google og Youtube) er vår tids viktigste infrastruktur for kommunikasjon. Uten de faller mye av hverdagen vår rett og slett sammen: Avtaler med venner, kalendre, jobb-e-post, samtaler om viktige og uviktige ting, seminarer… Alt skjer innenfor disse gigantenes univers. Det er på mange måter fantastisk.

Les også

Øyvind Strømmen: «Monsteret i metaverset»

Samtidig har teknologigigantene noen veldig problematiske sider, som Kvam beskriver godt. Amnesty mener Facebook og de andre gigantene bidrar til flere menneskerettighetsbrudd. Måten de tjener penger på er å samle inn data om det vi gjør på nett, for å lage spissede profiler om oss, som igjen brukes til å målrette reklame. Denne massive innsamlingen av personlig informasjon strider mot retten til privatliv.

Profileringen åpner også for diskriminering. I USA er Facebook anklaget for å ha tillat boligselskaper å reklamere slik at folk med en viss etnisk bakgrunn ikke så annonsene.

Forsterker polariseringen

Modellene som bestemmer hva du får se i feeden din, har som mål til å få deg til å være der lengst mulig, slik at de kan samle inn mer info om deg, og målrette reklamen enda bedre. For å gjøre det forsterker algoritmene det som skaper mye engasjement, som det sinte og det ekstreme. Dermed blir konspirasjonsteorier, hatefullt innhold og netthets forsterket. Dette skremmer mange fra å delta i debatten og innskrenker deres ytringsfrihet. Når algoritmene forsterker polariseringen, viser det at netthets handler om mer enn enkeltindividers oppførsel.

Politikere både i USA og Europa ser endelig disse problemene. Derfor er regulering på vei. Noe som krever mot fra politikerne, som Metas trussel om å stenge ned Instagram og Facebook i Europa viste. I EU diskuterer man nå flere lovforslag som har som mål å regulere de digitale selskapene – som Digital Services Act. En av de heteste potetene der er om loven skal forby overvåkningsbasert markedsføring. Amnesty jobber med Datatilsynet og Forbrukerrådet for at dette skal skje, og ikke minst for at den norske regjeringen skal ta et tydeligere standpunkt for dette enn de har gjort til nå.

I ferd med å våkne

Heldigvis er norske politikere i ferd med å våkne. Kulturminister Anette Trettebergstuen har vært klokkeklar i sin kritikk mot Facebooks algoritmer, og varsler strengere regulering fra regjeringens side. Noe Kvam etterlyser i sitt innlegg er nettopp om man kan regulere algoritmene. Svaret er at selvsagt er dette mulig. Økt innsyn i algoritmene er også et av hovedpunktene i den nevnte Digital Services Act. Dette er altså ikke bare mulig, men også på vei.

Så ikke bare bør politikerne regulere livene våre på internett – det allerede i ferd med å skje. Spørsmålet er hvordan reguleringen vil se ut, og om Norge tør å ta en lederrolle internasjonalt.

Publisert: