Legg ikke ned Rogaland A-senter, sats heller mer!
KRONIKK: Har Helse Vest gjort en tverrfaglig vurdering av tilbydere til rusbehandling?
- Kjetil HustoftLegespesialist i psykiatri og master i folkehelsevitenskap, medisinskfaglig rådgiver ved Klinikk psykisk helsevern voksne, SUS
DebattBrukerne «Christel» og «Tove» er engstelige for at de ikke skal få hjelp hvis Rogaland A-senter legges ned.
Fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest svarer: «Det handlet om en samlet vurdering av kvalitet, omfang av tilbud og pris.»
Frykter nedlegging av Rogaland A-senter: – Hva om jeg går på en smell igjen?
Som lege i psykiatri har jeg flere spørsmål som jeg tror både brukere, pårørende, kommuner, fastleger, og sykehusansatte og befolkningen for øvrig kan lure på.
I Kravspesifikasjon – Anskaffelse av tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) fra Helse Vest står det:
«Oppdragsgiver skal anskaffe poliklinisk behandling, ambulant behandling og døgnbehandling for pasienter med behov for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Videre skal det anskaffes familiebehandling. Alle tilbydere skal levere både poliklinisk behandling, ambulant behandling og døgnbehandling.»
Reagerer på at Rogaland A-senter ikke får ny avtale: – Tenker at Helse Vest har forsømt seg
Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)
I Helsedirektoratets beskrivelse av denne spesialisthelsetjenesten står det: «Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige forutsettes å være tverrfaglig, noe som inkluderer medisinskfaglig (min utheving), psykologfaglig og sosialfaglig kompetanse.»
Rus lidelser, i kombinasjon med kroppslige og psykiske lidelser krever omfattende behandlingskompetanse. Personer med alvorlige tilstander trenger innleggelse i sykehus. Bedret tilstanden, kan man behandle poliklinisk.
Hvor er den legefaglige vurderingen av tilbydernes tilbud til Helse Vest? Rogaland A-senter har en omfattende legestab som kan bistå i denne behandlingen. Hvis jeg eller mine nærmeste har behov for TSB-behandling, vil jeg forsikre meg om at leger deltar i vurderingen. Blodprøver og røntgen trengs for å utelukke kroppslige og psykiatriske lidelser. Dette kan leger og sykepleiere observere, vurdere og behandle.
Øyeblikkelig hjelp
Forsvarlig helsehjelp innen rusbehandling krever akuttfunksjoner for innleggelse. Det er leger som vurderer henvendelser fra fastlege, legevakt, sykehuslege. Tjenesten er tilgjengelig døgnet rundt hele uken, med høy kostnad. Dette er en sikkerhetsventil slik at andre lidelser ivaretas. Hvordan er dette vurdert av Helse Vest?
Fagkompetanse og bemanning
Tidligere avdelingsoverlege Terje Vevatne ved Rogaland A-senter så behovet for å etablere utdanningsstillinger for det nye faget rus- og avhengighetsmedisin. Rusmedisin har vært et stebarn i norsk helsetjeneste. Det har tidligere vært vanskelig å rekruttere leger som fremmet faget. Rogaland A-senter har nå LIS 3-leger (tidl. kalt assistentleger) i utdanning for å bli spesialister i rus- og avhengighetsmedisin. De har også psykiatrisk tjeneste ved SUS. Vi har gode samarbeidsrutiner med dem.
Rogaland A-senter har også etablert en god gruppe overleger med omfattende somatisk og psykiatrisk kompetanse. De er i ferd med å bygge opp den nye spesialiteten. De samarbeider også med forskningssenteret KORFOR. Hvis Rogaland A-senter nå ikke lenger skal eksistere – hvordan vil Helse Vest da ivareta det legespesialistfagmiljøet som nå er bygget opp?
Fagmiljøer trenger lang tid for å bli sterke. Med samarbeidsflater i undervisning og forskning med SUS vil dette bli kjempebra. Dette har nå Helse Vest vedtatt at skal raseres.
Rogaland A-senter burde ha vært
en klinikk innen SUS-systemet,
på lik linje med Psykiatrisk klinikk.
Forskning og utdanning
Spesialisthelsetjenesten har også et ansvar for å utvikle nye behandlingstilbud. I Helse Vests kravspesifikasjoner ser vi lite til dette. Hvorfor skal tilbydere ikke har krav på å vise til forskningsmuligheter og forskningsaktivitet, slik den offentlige spesialisthelsetjenestetilbudet har?
Man burde ha krav at lege-, sykepleier-, vernepleier-, og helsefagarbeider-studenter kan få tjeneste hos private/ideelle tilbydere. Det er dette som øker kostnader i en offentlig spesialisthelsetjeneste, mens ideelle organisasjoner slipper det.
Vurdering av tilbydere og samfunnsøkonomi
Har legespesialister deltatt i denne vurderingen? Min vurdering er at allmennleger, psykiatere, indremedisinere og rus- og avhengighets-legespesialister må delta. Hvis ikke, oppfyller man da vurdering av tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud?
Rusbehandling koster samfunnet store summer. Klarer man å få en person med et rusproblem til å komme tilbake til jobb – har man spart samfunnet for store utgifter. Slik medisin har ofte en høy pris. Helse Vest må også etter mitt syn vurdere at rusbehandling er økonomisk på linje med andre lidelser.
Aftenbladet mener: «Det er alltid en fare for å miste av syne hva A-senteret og andre institusjoner er til for: Pasienter og brukere og deres pårørende»
Framtiden for A-senteret
Spesialisthelsetjenesten må vise kontinuitet og forutsigbarhet. Pasienter liker lite å bytte kontakt hvert fjerde år. Pasienter med rus- og psykiatrilidelser har ofte mange avbrutte relasjoner. De trenger ikke avbrutte helsetjenester. Bør Helse- og omsorgsdepartementet vurdere om dagens «avtalesystem» med tilbydere skal endres?
Min vurdering er at Rogaland A-senter burde ha vært en klinikk ved SUS, på lik linje med Psykiatrisk klinikk.
Pasienter ved Rogaland A-senter og vi andre trenger kunnskap om de vurderinger Helse Vest har gjort. Har de vurdert tilbudene på en tverrfaglig basis?
