Før solgte hotellrommene seg selv, så enkelt er det ikke lenger

DEBATT: I et verdiskapingsperspektiv er reiselivet for en mygg å regne sammenlignet med petroleumsindustrien. Reiselivet har derimot andre viktige økonomiske bidrag, slik som høy sysselsetting.

En hotelldirektør forklarte en gang at å drive hotell bare handler om å vaske rom. Den gang solgte hotellrommene i Stavanger seg selv. Etter 2014 har situasjonen vært en annen.
  • Jinghua Xie
    Norsk hotellhøgskole, Universitetet i Stavanger
  • Sigbjørn L. Tveteraas
    Universitetet i Stavanger
  • Ursula Landazuri
    NORCE
  • Olga Gjerald
    Universitetet i Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Nå er cruiseskipene på vei tilbake etter pandemien, cruisedebatten også. Det er en polariserende debatt som skygger over viktige diskusjoner om reiselivets plass i regionen. La oss forsøke å løfte perspektivet utover Stavanger havn. Reiselivet bidrar til å gjøre regionen mer attraktiv. Vi ønsker at smarte hoder og gode hender skal få lyst til å jobbe og bo her. Økt tilbud av fritids- og kulturaktiviteter i regionen kan bidra til en slik målsetting.

Vi tar gjerne Flor og Fjære, Gladmat, Kongeparken, og kammermusikkfestival for gitt, og tenker at med tiden kommer det flere slike tilbud. Det er ikke en selvfølge. Under pandemien har reiselivs-, opplevelses- og kulturbedrifter tæret på oppsparte penger og tatt opp nye lån. Flere bedrifter trenger høyere inntekter for å holde hodet over vannet.

Det er fullt mulig å få en lønnsom og bærekraftig reiselivsnæring som spiller på lag med lokalbefolkningen om vi tar høyde for de ulike behovene. Da er det nødvendig å tenke helhet og system.

Samarbeid, samarbeid, samarbeid

Tre faktorer løfter reiselivet: samarbeid, samarbeid, og mer samarbeid. Reiselivet består av mange små og noen større bedrifter, alle gjensidig avhengige. I stedet for å konkurrere, er det viktig at bedriftene spiller hverandre gode gjennom å dele bransjekunnskap og sluse besøkende til hverandre.

Flere ulike reiselivsprodukter gjør kaka større fordi tilreisende får flere grunner til å besøke regionen og bruke penger. Flere hoteller fører ofte til ødeleggende konkurranse og dårlig lønnsomhet. Reiselivet i regionen skal først og fremst konkurrere med andre destinasjoner. Lokale myndigheter kan spille en aktiv rolle i å dempe konkurransenivået internt og styrke konkurransekraften til destinasjonen.

Å forlenge reiselivssesongen skaper flere helårs arbeidsplasser, sørger for bedre kapasitetsutnyttelse, og øker reiselivskompetansen lokalt. En forlenget sesong er bærekraftig i flere dimensjoner. I stedet for å komprimere sesongen bør et cruisetak sikte inn på å forlenge den.

Ikke lett å reise rundt

Det er krevende å reise rundt i regionen på egen hånd. For å besøke steder og attraksjoner som ligger litt utenfor allfarvei, må tilreisende drive detektivarbeid for å finne kollektivtilbud, -ruter og overganger – om det i hele tatt finnes. Her trenges det overordnet samarbeid for å utvikle sømløse løsninger.

Ja, det kan bli for mye av alt, også cruiseskip og turister. Heldigvis kan vi holde øye med dette gjennom tellinger, utslippsmålinger, og jevnlige undersøkelser av lokalbefolkningens ve og vel. Flytting av cruiseskipene lenger ut av vågen og muligens en ny cruisekai vil endre forholdene sammenlignet med 2019. Det er mulig å teste og evaluere fortløpende hvordan dette fungerer.

I tillegg til å utvide 'økosystemet' av tilbud knyttet til Preikestolen, kan en ny sterk attraksjon i regionen bidra til at gjester fortsetter å utvide lengden av sitt opphold utover ca. to døgn i snitt. Lengre opphold er mer bærekraftig både økologisk og økonomisk.

Bærekraft sosialt, økologisk, og økonomisk må være fundamentet for reiselivs- og destinasjonsutvikling i tråd med den nasjonale reiselivsstrategien. Reiselivsbedrifter er tilpasningsdyktige, men trenger lokale myndigheter til å støtte opp om overordnete strategiske satsinger. Slik støtte kan inkludere investeringer, støttetiltak, og reguleringer. Dette går bredere enn å regulere cruiseanløp og -utslipp. Vi må benytte systemtenkning for hele regionen for at destinasjonen blir mer bærekraftig og konkurransedyktig.

Krevende tross høy oljepris

Regionen kan på nytt surfe på høye oljepriser, men etter alt å dømme blir verdiskaping i regionen en krevende disiplin fremover. Dette gjelder for alle næringer som tidligere har nytt godt av petroleumsindustrien. Ta hotelldrift som en illustrasjon. En hotelldirektør forklarte en gang at å drive hotell ikke er ‘rocket science’ – det handler bare om å vaske rom.

Det utsagnet er fra den gang hotellrom i Stavanger ‘solgte seg selv’ til landets høyeste priser. Etter 2014 har situasjonen vært en annen. Hotellene har blitt tvunget til effektivisering og mye mer aktivt markedsarbeid. På tross av at hotellene er blitt mye flinkere er lønnsomheten lavere nå. Petroleumsbonusen’ har fordunstet.

Vi kan ikke leve av effektive hoteller og reiselivsbedrifter dersom vi ikke makter å hente gjester til regionen. De samme tilbudene som kan friste tilreisende vil også berike tilbudet for fastboende. Synergiene avhenger av at alle spiller på lag. Punktene vi har listet opp håper vi bidrar til en konstruktiv og bred debatt om reiselivet sin plass i regionen.

Vi tar gjerne Flor og Fjære, Gladmat, Kongeparken, og kammermusikkfestival for gitt, og tenker at med tiden kommer det flere slike tilbud. Det er ikke en selvfølge.
Publisert: