Hvordan kan du kritisere en storspove-rapport du ikke har lest?

Vi stusset på Yngvar Bokn Johnsens krasse utfall mot storspove-rapporten til Ecofact. Forklaringen på hans merkverdige innspill avsløres i hans siste innlegg. Han har faktisk ikke lest rapporten han kritiserer.

Debattinnlegg

Leserinnlegget bar preg av at Johnsen leste fagrapporter som fanden leser bibelen. Han har ingen rom for nyanser og det så ut som han hadde hoppet bukk over hele faggrunnlaget fagrapporten bygger på.

Hvordan kan man kritisere en fagrapport man ikke har lest? Ikke vet jeg. Johnsen hevder at hans intensjon var å få seriøsitet i diskusjon rundt storspoven, der feilet han dessverre stort. Johnson har på forhånd bestemt seg for at en utredning ikke holder mål fordi han ikke liker resultatet, dette er et dårlig utgangspunkt for enhver seriøs debatt.

De er sjelden mange

Jeg skal likevel forsøke å gi et svar på enkelte av spørsmålene og påstandene Johnson fremsetter. Johnsen spør hvilke data Ecofact baserer seg på. Datatilfanget kommer fra tidligere rapport fra området, Artsdatabanken, egne befaringer, samt forfatters upubliserte data for området som går tilbake til 1966, alt dette er tydeliggjort i rapporten.

Det er et solid tallmateriale med en svært lang tidsserie. At en enkel gjennomgang i Artsdatabanken kan konkludere med at kun én fugl bruker området forstår jeg ikke, det er i hvert fall en feil konklusjon. Storspoven sprer seg nær der den foretar næringssøk, det er derfor normalt å registrere en fugl om gangen.

Bestanden vinterstid i Gauselvågen er ikke stor, noe som også fremkommer i rapporten, men det er en fast liten bestand. Det er en biologisk grunn for at denne lille bestanden forblir i Gauselvågen som man ikke kan se bort ifra, selv om Johnsen velger å trivialisere dette faktum. Hvis man ikke skal ta hensyn til små bestander av storspove, må man se vekk ifra alle bevaringsmål på arten, da de for det meste forekommer i små bestander. Storspoven bryr seg fint lite om det er en hage eller fulldyrket mark den finner mat på, den er bare interessert i å utøve sitt næringssøk der den finner mat, uansett hva vi mennesker har definert arealet som.

Fuglene velger selv

Selv om vi her snakker om overvintrende fugl og ikke hekkende fugl, er det verdt å minne om at storspoven hekker svært ofte i sterkt opparbeidet areal, nemlig i jordbruksområder. Hvis ikke vi skal ta hensyn til arter som forekommer i sterkt endret areal, må Stavanger kommune se helt bort ifra en rekke rødlistede arter, som for eksempel alle våre bymåker og viper, som har sine funksjonsområder på opparbeidete areal. Å definere funksjonsområder for arter er det artene selv som setter premissene for.

Johnsen må gjerne velge å sette turstier høyt og på bekostning av fugleliv. Men å anta at dette er en universelt bra ting som ikke er gjenstand for kontroverser og sterke faglige interessekonflikter, går ikke an. Det er mange våtmarksområder og øvrige funksjonsområder som i dag er ødelagt av turstier og for mye menneskelig aktivitet. Selv om vi ikke liker å innrømme det, er våre rekreasjonsbehov sterkt medvirkende til den reduksjonen vi ser i bestandsstatus hos en rekke arter.