Natasja Askelunds heftige utfall hører hjemme i en annen debatt

DEBATT: Askelunds kraftige kritikk av det hun mener er kulturpolitikere sin overdrevne oppmerksomhet på blant annet barn og unge, treffer feil når den rettes mot planleggingen av byjubileet.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Natasja Askelund er ikke nådig i sin kritikk av Stavangers politikere i sin faste spalte i Aftenbladet. Hun fraskriver kulturpolitikerne uansett partifarge all innsikt, kunnskap og evne til å forstå kunstnerne og kunstfeltet. Hvorfor? Fordi politikerne ytret et ønske om at barn og unge måtte bli husket når byjubileet går av stabelen i 2025 og fordi de syntes at en byfest burde være en del av det programmet befolkningen tilbys.

Forståelig med føringer

«Det finnes ikke en krone å vri ut av kulturpolitikere uten at man inkluderer barn, unge, etniske og religiøse minoriteter skeive, beine og resten», påstår Natasja Askelund friskt. Spissede ytringer gir enhver debatt temperatur og kulør og kan gi oss nye perspektiver. Meningsbrytning er en forutsetning for utvikling. Men Askelunds frimodige formuleringer hører hjemme i et helt annet ordskifte; i en overordnet debatt om kunstens rolle og posisjon i samfunnet og om forholdet til bevilgende myndigheter. Kunsten i Norge er fri. Kunstnerne i Norge er frie i sitt kunstnerskap. Ingen legger politiske føringer på selvfinansierte kunstnere som kan leve av sitt kunstnerskap.

Det offentlige deler ut en rekke stipender og arbeidsstipender uten å gi kunstnerne retningslinjer. Politikerne har på sin side et ansvar for hvordan offentlige penger benyttes og kan ikke alltid gi ut store beløp uten å sikre at pengene blir brukt i henhold til noen retningslinjer. Store arrangementer som det kommende byjubileet har omfattende budsjetter og befolkningen må kunne forvente en viss styring av hva pengene brukes på.

Les også

Når Stavanger satser og kunst og kultur i seg selv ikke er nok

En av flere aktører

Byjubileet blir en markering av at byen og Domkirkens kan feire 900 års historie, men er ikke isolert sett et kunstprosjekt. Da vedtaket ble gjort i 2019 ble det pekt på at et byjubileum er en god anledning til å styrke innbyggernes fellesskap, tillit og tilhørighet til byen. Det ble fremhevet at samarbeidsflatene for prosjektet blant annet ville være med kirke, kultur, næringsliv og innbyggere og samfunnsliv. Kulturfeltet og byens kunstnere ble altså sett på som viktige for prosjektet, men langt fra som de eneste aktørene. I utformingen av det kunstneriske innholdet kan Natasja Askelund – og Terje Torkildsen som var på banen med kritikk før henne – være viktige stemmer som må lyttes til.