Skal gravide og ufødte barn ofres?

DEBATT: Det som provoserer mest er egentlig stillheten fra myndighetene. Hvilke vurderinger er gjort i forhold til gravide, deltavarianten og den gjenåpningen av samfunnet som nå er skissert?

«I flere land er gravide vurdert som risikogruppe, og prioriteres i vaksinekøen», skriver Linda Hovland.

Debattinnlegg

  • Linda Hovland
    Linda Hovland
    Kvernaland
Publisert: Publisert:

Nå har vi levd med korona rundt oss i halvannet år. Og på tross av en skummel pandemi har det føltes ganske trygt å bo i Norge. Myndighetene har tatt mange tøffe valg, men manet til dugnad og samarbeid for å beskytte våre mest sårbare, og bekjempe pandemien. Det har føltes godt. «Vi står sammen i denne kampen».

Nordmenn flest har tillit til myndighetene og de råd og anbefalinger som blir gitt, vi er vant med å bli godt informert om beslutningene som tas på vegne av nasjonen. Og selv om mage av tiltakene har vært tøffe, har vi i svært stor grad fulgt dem. Min familie er ikke noe unntak. To voksne og to barn har hatt hjemmeskole og hjemmebarnehage. Vi har sittet på hjemmekontor i snart halvannet år. Vi har holdt avstand, nesten ikke møtt familie og venner. Vi har vasket hender, gått med munnbind og holdt oss hjemme ved første nys. Vi har gledet oss over at vaksinen kom, og ventet på vår tur i køen. Noe overrasket ble vi over at småbarnsforeldre ble flyttet sist i vaksinekøen, men «ok, ungdommen har ofret så mye så vi kan vente litt til».

Med de ufødte barna er det potensielt over 100.000 svært sårbare mennesker som ikke er beskyttet når når samfunnet nå åpnes opp.

Slutt på tålmodigheten

Men nå må jeg si at tålmodigheten er slutt. Den 28. juli skrur vi på pressekonferansen fra regjeringen. Nå er en stor del av Norges voksne befolkning vaksinert, alle i risikogruppen har fått tilbud, ja snart alle voksne. Så nå skal samfunnet tilbake til normalen. Skolene skal åpnes på grønt nivå, elever skal ikke i karantene osv. Dette skal skje på tross av at den mye mer smittsomme deltavarianten nå dominerer i Norge.

Jeg kjenner det knytter seg i brystet, og jeg lar hånden gli nedover den store magen min. Lillebror er ventet om to måneder. Jeg følger spent med, «nå kommer snart rådene for hvordan jeg som gravid skal forholde meg til dette». Vi følger hele pressekonferansen, og også spørsmålsrunden etterpå. Men det blir ikke sagt et eneste ord. Ingen råd eller anbefaling til meg. Det blir uttalt at vi nå må tåle noe smitte og alvorlig sykdom i samfunnet. Og med deltavarianten regner man med en smitteøkning utover høsten, men det blir et kappløp med vaksinen.

De siste månedene har vi lest om hvor farlig spesielt deltaviruset er for gravide og ufødte barn. I Brasil herjet det så mye med denne gruppen at de gikk ut å frarådet folk å bli gravide. Vi har lest hjerteskjærende historier om familier som har mistet både mor og barn. I flere land er gravide vurdert som risikogruppe, og prioriteres i vaksinekøen. I skrivende stund er antallet innlagte koronasyke gravide i England rekordhøyt.

Venter spent

I dagene som kommer følger vi med, venter spent på nye retningslinjer for gravide. «Nå må de vel ha bestemt at alle gravide skal vaksineres?». Men anbefalingene fra FHI står uendret. Gravide med underliggende sykdommer bør vaksineres. Friske gravide som bor i områder med høyt smittetrykk kan i samråd med lege vurdere å la seg vaksinere.

Immunolog Anne Spurkland uttalte i slutten av juni at «enten tar du vaksinen eller så blir du smittet». Nå kjennes denne uttalen svært så reell. Snart skal de to barna i huset på skole og SFO igjen og smittetallene øker dag for dag.

Fortvilet over situasjonen kontakter jeg to leger for råd. Begge møter meg med forståelse over usikkerheten og drøfter fordeler og ulemper med å ta vaksinen. De lander på hver sin konklusjon. Det er min beslutning å ta. Det som provoserer mest er egentlig stillheten fra myndighetene. Hvilke vurderinger er gjort i forhold til gravide, deltavarianten og den gjenåpningen av samfunnet som nå er skissert?

I 2020 ble det født 53.000 barn i Norge. Med de ufødte barna er det potensielt over 100.000 svært sårbare mennesker som ikke er beskyttet når når samfunnet nå åpnes opp. Mange av disse er dessuten tett på de gruppene hvor man nå forventer smitteøkning, nemlig barnehagebarn og skolebarn.

Da kom tårene

Da stikket var satt i armen min kom tårene. Jeg ønsket verken korona eller vaksinen for mitt ufødte barn, men valgte det som etter mitt syn var det beste av to onder. Skulle ønske jeg slapp å ta den beslutningen selv. Men dugnaden var visst over for denne gang.

Les også

  1. WHO bekymret for sen­skader etter korona­sykdom

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Lagde sine første donuts hjemme i karantene. Det har blitt million­butikk

  2. Slik fikk Lars Berland helikopteret sitt hjem fra Guate­mala til Strandgata

  3. Nå stenger de Gamlingen igjen: – Veldig kjedelig

  4. Politiet tror motor­sykkelen kjørte i bilen bak­fra

  5. Resultatløs leting etter tre savnede i Hardanger

  6. Ut mot Solskjær: – Fullstendig stryk i kamp­forberedelser