I lomma på KrFs valgarkitekter

KRONIKK: De siste dagene før KrFs ekstraordinære landsmøte er avstemningsprosedyren i økende grad blitt et hett tema. Noen mener at den er ment å gi et bestemt utfall.

Partileder og parlamentarisk leder Knut Arild Hareide og parlamentarisk nestleder Hans Fredrik Grøvan er rykende uenige om hvordan avstemningen skal foregå når KrF skal velge mellom to regjeringsalternativ eller fortsatt opposisjon. Begge vet at den kan ha betydning for utfallet.

Debattinnlegg

  • Håvard Hansen
    Håvard Hansen
    Professor, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Saken dreier seg om hvordan landsmøtet rent praktisk skal stemme over regjeringssamarbeid med enten Arbeiderpartiet og Senterpartiet eller med den sittende regjeringen. Parlamentarisk nestleder Hans Fredrik Grøvan og flere mener at den vedtatte avstemmingsrekkefølgen er en strategisk beslutning fra partiledelsens side. Eller sagt på en annen måte: Rekkefølgen er bestemt for å gi et bestemt utfall.

Men er det så enkelt at måten en avstemmingsprosedyre konstrueres på kan avgjøre utfallet av den? Kan et regjeringsskifte avgjøres av måten avstemmingen holdes på, heller enn hva medlemmene i KrF egentlig ønsker?

Svaret er ja, og skyldes det som kalles valgarkitektur. La oss derfor se hvordan ulik valgarkitektur kan endre utfallet av en valgsituasjon, med en forenklet versjon av den beslutningen KrF skal ta på sitt landsmøte.

Fasit 1: Regjeringen sitter, KrF i opposisjon

Anta at det bare er fem KrF-medlemmer som skal stemme på landsmøtet. Prosessen konstruerer vi slik Grøvan ønsker, nemlig at det skal stemmes over tre alternativer: (1) regjere med Ap, (2) regjere med Høyre eller (3) ikke gå i regjering med noen. Av de fem medlemmene vil to inn i en Ap-ledet regjering, én støtter samarbeid med Høyre, mens to ikke vil gå i regjering i det hele tatt.

Siden ingen alternativ har flertall velger man i runde nummer to å slette alternativet med færrest stemmer, og man sitter da igjen med to muligheter – enten en Ap-regjering eller å fortsette som i dag.

De to som valgte Ap i første runde, vil nok gjøre det også i runde to, og de to som foretrakk å fortsette i opposisjon vil foretrekke det også nå. Deres sekundære preferanse er en Ap-regjering, men siden det alternativet de helst ønsker er med også i runde to, fortsetter de å stemme for fortsatt opposisjon. Utfallet bestemmes nå av den som i første runde stemte på et samarbeid mot Høyre. Man kan kanskje anta at siden hun ønsker å gå i regjering med Høyre, så foretrekker hun generelt sett en Høyre-regjering fremfor en Ap-regjering. Det er derfor sannsynlig at dette medlemmet vil at KrF fortsetter i opposisjon, siden det betyr at nåværende Høyre-regjering blir sittende. I en slik situasjon faller altså et samarbeid med Ap.

Les også

– Hareide varsler sin avgang om Ropstad vinner – men går ikke umiddelbart

Fasit 2: Regjeringen faller, KrF inn i Ap-regjering

Men hva om prosedyren ble lagt opp litt annerledes? Hva om man gjør slik KrF legger opp til, og som Skjørshammer og Grøvan altså misliker? KrFs landsstyre har bestemt at man først skal stemme over om KrF i det hele tatt skal søke regjeringssamarbeid, for deretter å velge å gå til Høyre eller Ap.

La oss bruke de fem medlemmene nevnt ovenfor og se hva som nå kan bli utfallet. De tre som vil ha samarbeid med henholdsvis Ap og Høyre, utgjør nå et flertall for regjeringssamarbeid, mens de to som ville fortsette i opposisjon er i mindretall. Det er dermed borget for runde to hvor man skal velge mellom Ap eller Høyre.

Fra vårt første eksempel vet vi at utgangspunktet er to stemmer til Ap og én til Høyre. Hva med de to siste, som altså nå tvinges til å velge mellom to regjeringsalternativer de egentlig ikke ønsker? Her vet vi fra eksempelet over at deres sekundære ønske er en Ap-regjering, og de stemmer nå deretter. Vi får dermed et regjeringsskifte og helt motsatt utfall enn i det første eksempelet, til tross for at det er de samme menneskene med de samme preferansene som har bestemt.

Hva om man ikke kjenner sekundærpreferansen til de to som tippet valget i Ap’s favør i eksempel to? Det er likevel størst sannsynlighet for at det blir regjeringsskifte, for hvis begge går til Ap blir det som nevnt flertall for samarbeid den veien. Hvis de to går hver sin vei, får Ap totalt tre stemmer og Høyre to. Igjen altså samarbeid med Ap. Kun hvis begge går til Høyre blir det samarbeid med dagens regjering. Med andre ord vil en slik fremgangsmåte gi et Ap-samarbeid i to av tre mulige situasjoner.

Duket for spennende diskusjon

Nå er eksemplene over oppkonstruert og forenklet, og det finnes selvsagt en rekke mulige fordelinger mellom de tre alternativene, ikke minst fordi medlemmene er gitt noen primære og sekundære preferanser som er oppdiktet. Men eksemplene viser likevel det essensielle i Grøvan-leirens kritikk av landsstyrets vedtak, nemlig at avstemmingsprosedyren kan påvirke utfallet av beslutningen.

Vel så viktig er imidlertid at kun den første avstemmingsprosedyren får frem et korrekt bilde av hvordan KrF sine medlemmer vurderer de tre alternativene i forhold til hverandre. Der får man i den første stemmerunden et klart bilde av at flertallet ikke ønsker et samarbeid med Ap.

I den andre måten å foreta valget på blir disse realitetene skjult, nettopp fordi de tre alternativene aldri settes direkte opp mot hverandre. Når partiledelsen går for en slik variant, er det derfor ikke uventet at man møtes med kritikk og varsler om omkamp fordi noen opplever at saken nå er i lomma på partiledelsens valgarkitekter.

Det er med andre ord duket for spennende diskusjoner om valgarkitektur på KrFs ekstraordinære landsmøte i morgen.

Les også

Valgforsker Hilmar Rommetvedt: «KrF kan ende opp med et vedtak som flertallet synes er det dårligste, eller det nest dårligste»

Les også

Statsviter: – Oppskrift på vondt blod


Les også

  1. Solveig G. Sandelson: «Simpelt blått fleirtal i Rogaland KrF»

  2. Sven Egil Omdal: «Knut Arild, merkesmann»

Publisert:
  1. Politikk
  2. Hans Fredrik Grøvan
  3. Knut Arild Hareide
  4. Kristelig Folkeparti (KrF)

Mest lest akkurat nå

  1. Nå kan du få «Regå» i hagen

  2. Jenta som ville gjøre Sandnes til en utrygg plass er nå dømt til forvaring

  3. Ble tobarnsmor med 18 års mellomrom: – Jeg er ikke lenger så skråsikker

  4. Forteller om krevende innspillingsdager på Orre, Bryne og ekte plattformer

  5. Opprykksfavoritt snublet etter ellevill opphenting

  6. Hun prioriterer Stavanger-besøk før en historisk offshoretur