Om «tomtespekulanter» og «eiendomsbaroner»

DEBATT: Sentrumsplanen for Stavanger sentrum er snart moden for endelig politisk behandling i bystyret, og det er viktig at saken debatteres. Næringsforeningen har synspunkter, og det har heldigvis mange andre også.

Publisert: Publisert:

Næringsforeningen eier, ivaretar og holder til i Rosenkildehuset. «Ønsker vi egentlig å bygge en høyblokk på tomten for maksimal utnyttelse? Jeg tror ikke det…», skriver adm. direktør Harald Minge. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Harald Minge
    Adm. dir., Næringsforeningen i Stavanger-regionen
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Ifølge [gjestekommentator] Kristin Hoffmann, som tirsdag skrev om undertegnedes synspunkter på sentrumsplanen, er den rystende virkeligheten at «næringslivsinteresser» vil «tjene på» at det blir tilgjengeliggjort nok utbyggingsareal i Stavanger sentrum. Vinnerne er imidlertid alle de som ønsker mer boliger, flere næringsbygg, mer folkeliv i handlegatene og på kafeene.

Den nye kommunedelplanen for Stavanger sentrum («sentrumsplanen») er snart moden for endelig politisk velsignelse i bystyret, og det er viktig at saken debatteres. Næringsforeningen har synspunkter, og det har heldigvis mange andre også. Planen er påkrevd, etterlengtet og har definitivt mange sterke sider.

Hun […] stiller seg i den heldigvis korte køen av de som vil konstruere et kunstig motsetningsforhold mellom verneinteresser og […] næringslivet vårt.

Risikofylte investeringer

Målsettingen i planforslaget og politikernes bestilling er at flere skal bo og jobbe i sentrum, og at utbyggingsvolumet skal økes vesentlig. For å nå disse målene er sentrum helt avhengig av omfattende investeringer i nye kontorbygg, forretningsbygg og boliger. En grunnleggende forutsetning er at disse ofte risikofylte investeringene må gjøres av private aktører. Hvis så ikke skjer, hjelper det lite med en ny sentrumsplan.

I svært mange sammenhenger har Næringsforeningen tatt til orde for den viktige balansen mellom vern og utvikling, et faktum Hoffmann ikke ser seg tjent med å formidle. Hun vil dyrke stereotypene og stiller seg i den heldigvis korte køen av de som vil konstruere et kunstig motsetningsforhold mellom verneinteresser og «tomtespekulanter» og «eiendomsbaroner», som hun kaller næringslivet vårt. Å tilnærme seg denne viktige debatten med et slikt grunnsyn på de som skaper arbeidsplassene, er heldigvis uvanlig.

[…] forslaget […] innebærer en kraftig reduksjon i tilgangen på en kritisk masse av sammenhengende utbyggingsområder på viktige steder som Holmen og Stavanger stasjon.

Grundig gjennomhullet

Stikkordet er altså balanse, men faktumet er at førsteutkastet til sentrumsplanen som var langt mer djervt og utviklingsorientert, har blitt grundig gjennomhullet med innsigelser fra statlige myndigheter, særlig Riksantikvaren. Forslaget som nå ligger på bordet, inneholder 75.000 færre nettokvadratmeter areal til utbygging enn det opprinnelige. Like bekymringsfullt er det at forslaget, som nå er ute på høring, innebærer en kraftig reduksjon i tilgangen på en kritisk masse av sammenhengende utbyggingsområder på viktige steder som Holmen og Stavanger stasjon.

Det opprinnelige forslaget la dessuten opp til en sårt tiltrengt opprustning av viktige innfartsårer som Løkkeveien og Bergelandsgata. Innsigelser fra Riksantikvaren vil gjøre dette arbeidet svært vanskelig.

Arealene må være av en slik størrelse at de som vil investere tror det fins et marked.

Konsekvensene

I omtalen av det nedbarberte forslaget sier rådmannen at han «ikke vurderer konsekvensene av endringene i utbyggingsomfang som dramatiske», og at arealet som nå ligger inne, tilsvarer «omtrent størrelsen til 43 Stavanger konserthus». Det siste er sterkt misvisende. Det hjelper lite å ha plass til mange Stavanger konserthus hvis arealbegrensningene er slik at Fartein Valen-salen ligger på sentrumshalvøya, Jens Zetlitz-salen på Strandkaien og garderoben i Kannik. Det er altså ikke bare det totale antallet nye kvadratmeter som er utfordringen, arealene må være av en slik størrelse at de som vil investere tror det fins et marked.

Nettotallene sier oss noe om hvor mange nye kvadratmeter byen blir tilført, mens bruttotallene forteller om hvilke nye konsepter det er mulig å få på plass.

Brutto og netto

En liten pussighet i Hoffmanns innlegg må for øvrig nevnes: Det vises til at undertegnede i en kommentar i Aftenbladet skal ha sammenlignet bruttotall med nettotall for å vise hvordan sentrumsplanen var barbert i høstens høringsrunde. Med litt bedre arbeidslys ville hun imidlertid kunne lese at det i teksten konsekvent ble opplyst om det handlet om brutto- eller nettotall, i parenteser, men det er kanskje gunstig å overse den slags når dramaturgien i innlegget skal passe inn i et Bjørnstjerne Bjørnson-dikt. I planarbeidet er det brukt netto- og bruttotall om hverandre, og vi har referert til de tallene vi har kjent til, og som det er opplyst om i planen. Nettotallene sier oss noe om hvor mange nye kvadratmeter byen blir tilført, mens bruttotallene forteller om hvilke nye konsepter det er mulig å få på plass.

Gode intensjoner

Næringsforeningen eier Rosenkildehuset i Stavanger, et av byens viktigste og eldste bygg (1813). Vi har et ansvar for å ivareta denne perlen og har da nylig også investert betydelige beløp i bygget. Ønsker vi egentlig å bygge en høyblokk på tomten for maksimal utnyttelse? Jeg tror ikke det…

Stavangers sentrumsplan fra 1996 har hatt mer karakter av en verneplan enn en plan for vekst og utvikling, med den konsekvens at veksten har havnet andre steder i regionen. Tiden er inne for å endre på dette. Vi har et flott næringsliv som tar ansvar, er kvalitetsbevisst, som har gode intensjoner, unik kompetanse og som vil bidra til en sunn sentrumsutvikling. Men i Hoffmanns terminologi er dette altså suspekte «tomtespekulanter» og «eiendomsbaroner».

Les også

Kristin Hoffmann: «Økonomiske egeninteresser er en del av kampen om sentrum»


Les også

Harald Minge: «En sentrumsplan for både vern, vekst og utvikling»

Les også

Prosjektleder: «Vi ønsker en åpen sentrumsplanprosess»

Les også

NHO: «Sats på god utvikling av regionens bysentre, uten ensidig fokus på vern»

Les også

Rolf Skjelstad: «Næringslivet går til kamp om byen, men mot hvem?»

Les også

– Det som fungerer i andre byer, vil fungere i Stavanger også


Publisert:

Les også

  1. Nord-Jæren kan ikke lykkes med utarbeiding av en felles strategi når kommunene har ulike mål

Mest lest akkurat nå

  1. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  2. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  3. Folk på byen har allerede endret drikkevaner

  4. Leteaksjon etter mann (63)

  5. Sjekk alle tiltakene: Innfører forbud mot skjenking av alkohol etter midnatt

  6. Mann koronasmittet i Sola

  1. Byutvikling
  2. Kristin Hoffmann
  3. Stavanger sentrum
  4. Stavanger
  5. Sentrumsplanen (Stavanger)