Nei, legemiddelindustrien er verken elsket eller hatet

DEBATT: «Er det ikke deilig å ha noen å hate?» spør Joachim Henriksen, leder for kommunikasjon og myndighetskontakt i Pfizer i Norge.

Publisert: Publisert:

Neste gang legemidler og legemiddelindustrien settes på dagsordenen i Kåkå, håper vi å at at representanter for legemiddelindustrien også vil delta. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Gjesteredaktør, Kåkå Kverulantkatedralen
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Henriksen viser til «Pillebefinnende», en serie debatter som Kverulantkatedralen Kåkå i Stavanger hadde i april. I sin kronikk peker han på to av fire titler, «Legemidler, forskning, manipulasjon og hemmelighold» og «Sykt mye penger», og påstår det er liten tvil om hvilket utgangspunkt vi som arrangør hadde. Deretter lister han opp de fire vanligste fordommer folk har mot legemiddelindustrien. Han maner til fornuft, og ber folk holde seg for god til å tro på fordommene. Som om folk ikke kan tenke og vurdere selv. Titlene var spissformulert. De hadde et spørsmålstegn bak. Folk skjønte det, men ikke Henriksen?

Det må da kunne gå an å stille betimelige spørsmål om en lukrativ bransje, uten å bli tillagt motiv og bli beskyldt for å hate hele bransjen? Jeg hater ikke bransjen. Jeg elsker den heller ikke. Og jeg er verken blind, døv eller stum.

Livsnødvendig insulin

Jeg må ha insulin. Et legemiddel som kom til Norge i 1923. Før den tid døde vi som fikk type 1-diabetes. Jeg må måle blodsukkeret, for å justere insulindosene og prøve å unngå å bli blind, få nyresvikt, mage- og tarmproblem og amputasjon av tær og føtter. Men hvorfor skal blodsukkerstrimlene være dobbelt så dyre i Norge som i Australia? Og insulinet, hvor store er prisforskjellene mellom Norge og andre land? Hva viser prisstigningen på det livsviktige insulinet de siste 10 år?

Jeg nekter imidlertid å bruke kolesterolsenkende (statiner) og blodtrykksenkende legemidler så lenge blodverdiene er innenfor normalen. Jeg nekter å tro at alle med diabetes må bruke disse legemidlene i forebyggende hensikt.

Hvorfor skal vi, som har normale blodverdier, ta kolesterol- og blodtrykkssenkende legemidler med risiko for alvorlige bivirkninger, for liksom å forebygge hjerteinfarkt? Hvor mange personer med diabetes, per 10.000, hindres i å få hjerteinfarkt som følge av statiner? Vi skal ta statiner forebyggende. Det tjener iallfall bransjen penger på! Får man noen til å bruke piller hver dag, ja, så tjener man penger.

Enorm markedsføring

Det er også betimelig å stille spørsmål ved den enorme markedsføringen av reseptfrie legemidler, som nesespray, smertestillende kremer og piller. Salg av Paracet side om side ved sjokolade i butikkene, og ved siden av brød og melk på bensinstasjonene, vitner om en ufarliggjøring som aldri burde funnet sted.

Hvilken rolle har pasient- og brukerorganisasjonene for markedsføring av legemiddelfirma og legemidler, når de får millioner av kroner i støtte fra firmaene, og har eksperter ansatt som anbefaler legemidlene?

Hvem skal vi tro på?

Under temauken spurte vi blant annet: Hvorfor vet vi så lite om legemidlene som florerer i samfunnet? Vi spurte om «ufarlige» piller er farligere enn antatt? Kan vi stole på legen når hun sier at vi trenger influensavaksine? Blodtrykkssenkende? Kolesterolsenkende? Lykkepiller? Allergimedisin? Hvem skal vi tro på?

Fredagen hadde vi fokus på bruk av antidepressiva, og skadevirkninger som selvmord. Kan Henriksen, med hånden på hjertet, si at da antidepressiva kom på markedet på 1990-tallet var markedsføringen basert på fakta og realiteter? Eller tok man grundig feil? Bivirkningene av antidepressiva er enorme. Skadeomfanget stort. Kostnadene vanvittige.

Lørdagen hadde vi verdidebatt med fokus på hvordan man kan redusere legemiddelbruken i eldreomsorgen. Vi spurte om gamlemor skulle dopes ned fordi det ikke er nok personale til å ta seg av henne? Og om sykehjem kan drives uten bruk av psykofarmaka?

Feil legemiddelbruk både i eldreomsorg og hos privatpersoner er ikke ubetydelig. Antall innleggelser i sykehus grunnet feil legemiddelbruk koster! Tiden er overmoden for å redusere legemiddelbruken både hos barn, ungdom, voksne og eldre, og ikke øke den. Da må noen kunne stille kritiske spørsmål, uten å blir beskyldt for å hate hele bransjen.

Vi hater ikke bransjen

Legemiddelindustrien (LMI) er bransjens organisasjon, hvor også Pfizer er medlem. Vi inviterte direktør Karita Bekkemellem i LMI til debattene. Ikke bare én dag, men alle. Hun takket nei. Vi spurte om andre fra LMI kunne komme. Det fikk vi aldri svar på. LMI fikk en gylden anledning til å delta, forsvare og forklare legemiddelbruken i Norge med tanke på forskning, produksjon, salg og markedsføring.

Vi hater ikke bransjen, og til Henriksens informasjon så er jeg oppegående og har både førerkort og utdannelse. Den nedlatende tonen i hans kronikk mot folk som stiller spørsmål, bør han og Pfizer holde seg for gode for.

Vi ønsket å sette søkelyset på legemiddelindustrien og bruk av legemidler. Fulle hus hver kveld viser at vi fikk det til. Neste gang tema settes på dagsordenen, håper vi å se både LMI og Henriksen hver kveld.

Publisert:

Les også

  1. Joachim Henriksen, Pfizer: «Er det ikke deilig å ha noen å hate?»

  2. Slik forsvarer legemiddelfirma at medisinen koster opp mot 1 million kroner pr. dose

  3. Utgiftene til legemidler opp 25 prosent på tre år

  4. Niels Christian Geelmuyden går i strupen på legemiddelindustrien

Mest lest akkurat nå

  1. SAS-kaptein fløy til Stavanger med promille – dømt til fengsel

  2. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  3. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  4. Har mest sannsynleg blitt smitta her i regionen

  5. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  6. Bilfører stoppet i Ryfast – for å sove

  1. Pfizer
  2. Legemiddelindustrien
  3. Kåkå kverulantkatedralen
  4. Helse