Et bekmørkt kapittel i Europas asylpolitikk

KRONIKK: Barn blir avkledd, slått med stokker, brent med elektrosjokkvåpen og misbrukt seksuelt. Dette skjer i Europa.

«For barna er volden blitt en så stor del av hverdagen på flukt i Europa at de tar den for gitt. Hvert tredje barn har gitt opp håpet om at noen eller noe kan hjelpe dem», skriver Birgitte Lange i Redd Barna.
  • Birgitte Lange
    Birgitte Lange
    Generalsekretær, Redd Barna
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Barn på flukt i Europa møtes med stengte grenser, blir drevet tilbake med vold, holdes internert og nektes retten til å søke asyl.

«Det var mørkt, og vi måtte være stille slik at politiet ikke så eller hørte oss. Ett av barna begynte å gråte. Menneskesmugleren tok barnet ut av armene på moren og kastet barnet over bord. Moren begynte også å skrike, og ble derfor selv dyttet over kanten på båten. Vi så dem aldri igjen».

Tall fra FN viser at det for første gang i historien er over 100 millioner flyktninger og fordrevne i verden. Ikke siden andre verdenskrig har så mange barn i verden blitt drevet på flukt. Europa svarer med å stramme grepet, for å avskrekke og presse mennesker tilbake fra grensene.

I Redd Barnas nye rapport «Wher­ever we go, some­one does us harm» for­teller 48 barn og ung­dom­mer om hvor­dan det var å flykte «Balkan-ruten» som barn. Fun­nene er svært uro­vek­kende, men stem­mer over­ens med den negative ut­viklingen vi har sett de siste årene: Det blir stadig blir far­ligere og van­skelig­ere å søke be­skyt­telse i Europa, og barn utsettes for alvorlige over­grep på flukt gjennom Balkan-landene.

Hverdag med vold og overgrep

Barna og ungdommene vi har snakket med forteller at voksne som skulle beskytte eller hjelpe dem, i stedet trakasserer, dehumaniserer, slår og forgriper seg seksuelt på dem. Samtlige av de 48 barna og ungdommene har vært vitne til seksuelle overgrep eller opplevd fysisk og psykisk vold.

De forteller at de er særlig utsatt på grenseovergangene, hvor de har blitt avkledd, tvunget til å stå nakne i kulden, blitt slått med stokker og brukt elektrosjokkvåpen på, og flere har også blitt jaget av hunder.

En gutt forteller om hvordan politiet tvang ham til å stå barbeint i snøen. Senere ble han bedt om å legge seg med ansiktet ned mens politiet brente fotsålene hans med elektrosjokkutstyr. Dette er ikke et sjokkerende unntak.

For barna er volden blitt en så stor del av hverdagen på flukt i Europa at de tar den for gitt. Hvert tredje barn har gitt opp håpet om at noen eller noe kan hjelpe dem.

Barnearbeid

Mange barn og unge, særlig de over ti år, forteller at de har måttet jobbe langs fluktruten. Dette gjelder spesielt i de landene de har blitt værende i over en lengre periode. De forteller at de har jobbet opp til 14 timers arbeidsdager på fabrikker i Tyrkia og på gårder i Hellas, under forhold som er strengt forbudt i henhold til internasjonale konvensjoner om barnearbeid.

Barna og ungdommene forteller at de ofte ble ofre for utpressing i form av forsinket utbetaling av lønn, at de fikk langt mindre lønn enn andre arbeidere, eller at de ikke fikk betalt i det hele tatt. De rapporterte også om at barn ble utsatt for kommersiell seksuell utnyttelse, tigging og salg av narkotika.

Hvorfor, Europa?

Det er et enormt paradoks at alle landene som disse barna møter på flukten, har signert FNs barnekonvensjon som sier at ethvert barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep, at alle har rett til å søke asyl og få sin sak behandlet på en rettssikker måte.

Landene har dermed en plikt til å beskytte barna, men disse forpliktelsene står i skrikende kontrast til hva som skjer i virkeligheten.

Det burde være en selvfølge at barn har det trygt i møte med Europa, uavhengig av hvem de er og hvor de kommer fra. I tråd med deres grunnleggende rettigheter og statenes plikter.

Disse barna og ungdommene trenger at vi holder myndighetene ansvarlige. At vi er utålmodige og opprørte på vegne av dem som i møte med europeisk asylsystem får fysiske og psykiske skader som kan sette spor livet ut.

Vi krever at europeiske myndigheter, som har valgt innesperring og avskrekking som strategi, som har stengt alle trygge reiseruter og som ikke stanser volden underveis og på grensene, må holdes til ansvar. Europas strategi må endres for å beskytte og støtte barna.

Helt grunnleggende må Europa sørge for at barn og unge får oppfylt sin rett til å søke asyl, og at de får en rettferdig behandling av sin asylsøknad.

Hurdalsplattformen sier at
rettigheter for barn på flukt
skal ivaretas. Men hva har
egentlig regjeringen gjort?

Den norske regjeringen

Den norske regjeringen må ta en mye mer aktiv og tydelig rolle overfor EU og Balkan-landene. Det må sikres at barns særskilte rettigheter og behov står sentralt når EU arbeider med en ny asyl- og migrasjonspakt. Ingen barn på flukt skal utsettes for vold, barnearbeid og seksuell utnyttelse.

Redd Barna krever at internering av barn blir forbudt, at regjeringen forsikrer seg om at midlene de gir til det europeiske grense- og kystvaktbyrået Frontex ikke blir brukt til å begå menneske­rettighets­brudd, og i samarbeid med EU og andre europeiske land sørger for at det etableres en effektiv og uavhengig mekanisme for overvåking aav grensen for å hindre og etterforske tilbakevisninger og menneskerettighetsbrudd.

Situasjonen langs «Balkan-ruten» er uholdbar og uakseptabel. Regjeringen lover i Hurdalsplattformen at Norge skal være en pådriver for at rettigheter for barn på flukt ivaretas. Den slår fast at saker som omfatter barn, skal prioriteres høyt.

Men hva har egentlig regjeringen gjort?

Publisert: