Å kjøre i 110 kilometer i timen til Ålgård, er å kollidere med framtiden

DEBATT: Lister Næringsråd», prøver igjen å overbevise oss om at gigantomanien med en helt ny 4-felts motorvei gjennom rene natur- og kulturlandskapsområder er framtidsrettet.

Fra Mandal til Ålgård vil en ny veitrase forbruke et areal større enn øya Hidra, eller over 20 kvadratkilometer, natur og kulturlandskap som har nasjonal verdi.
  • Peder Johan Pedersen
    Fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hans Fr. Grøvan i Lister Næringsforening frykter kanskje nedskalering av E39- utbyggingen. Vi berøres alle av de tragiske ulykkene veitrafikk medfører, og, vi trenger en trafikksikker E39. Men er en 4 felts motorvei med en fart på 110 km/t den eneste trafikksikre løsningen? Veimyndigheter mener ikke det, men at 2/3 felt midtdeler og en fart 90 km/t faktisk er mer trafikksikker, ifølge en rapport fra Vegdirektoratet 2019. Det er farten som skaper ulykkene.

Myndighetene har mål om å redusere biltrafikken inn til store bysentra, og at gods i større grad skal over på bane og skip, og persontrafikk over på kollektive transportmidler. Vi må lure på hvilket næringsliv Grøvan tenker på når tungtrafikk og busser bare har marginal nytte av fartsgrense på 110. En overdimensjonert vei som Grøvan ønsker seg, vil favorisere personbil og undergrave målet om redusert biltrafikk til bysentra. Det kreves omtrent 50 prosent mer energi å kjøre i 110 km/t enn i 90 km/t. Det gir også lavere utslipp av både klimagasser og mikroplast. Reduserte fartsgrenser lønner seg både for miljøet og lommeboka. Det var for å redusere energibruk og miljøskader at Nederland innførte fartsgrenser på 100 km, noe flere land vurderer, og IEA sterkt oppfordrer til.

Les også

Nye Veier tar opp igjen byggingen av ny motorvei

Krever matjord tilsvarende Hidra

I Grøvans avisinnlegg om ny motorvei til Ålgård er det ikke noe om de miljøbelastningene motorvei fører til. Fra Mandal til Ålgård vil en ny veitrase forbruke et areal større enn øya Hidra, eller over 20 kvadratkilometer, natur og kulturlandskap som har nasjonal verdi, ikke minst på artsnivå. Mange ser med sorg og fortvilelse på hva en slik veiutbygging fører til av naturødeleggelser og de konsekvensene dette får for biologisk mangfold.

Grøvan har lang politisk fartstid både nasjonalt og lokalt for verdipartiet KrF, og etiske spørsmål relatert til forvalteransvaret og rettferdig forbruk er derfor spørsmål Grøvan nok er opptatt av. Han vet også godt at verden har overhengende og akselererende naturkriser som verdenssamfunnet ved Guterres innstendig ber oss alle ta inn over oss. Og at Norge har et økologisk avtrykk som kloden ikke har ressurser til at alle land kan tillate seg. Slike verdispørsmål er kanskje vel så viktige å være opptatt av enn at næringslivet må komme noen minutter fortere til Stavanger i privatbil.

Slagordet «Tenke globalt, handle lokalt» fra det statlige miljøløftet «Lokal Agenda 21» i alle landets kommuner 30 år tilbake, er høyst aktuelt i dag, også for utbygging av E39. Noe av det viktigste som regjeringen legger til grunn for å nedskalere store byggeprosjekter, er for å ta ned økonomiske kostnader og å være forberedt på redusert tilgang til råstoff og materiell. Ett eksempel. Til ny E39 bro over Trysfjorden i Søgne gikk det med 18000 m³ betong og 4000 tonn armeringsjern. Ifølge Fædrelandsvennens illustrasjon tilsvarer jernstengenes lengde tre ganger avstanden Lindesnes- Nordkapp.

Vil kreve ufattelige summer

Det er ikke mulig å forstå hva 4 felts motorvei i en lengde på 170 km fra Kristiansand til Ålgård med 18 «Mandalskryss» og nye tilførselsveier vil innebære av ressurser og pengebruk. Ifølge Nye Veier nær 60 milliarder kroner. Det grønne skiftet er vel egentlig et pålegg til oss alle, privat som offentlig, om livsstilsendring gjennom å redusere forbruket av natur, råstoffer og energi. Gjenbruk er da ett framtidsrettet grep, ikke minst for E39.

Da gjenstår det å se hva statsbudsjettet vil fortelle oss om framtida til E39. Vi forholder oss til det regjeringen har signalisert; en nedskalert utbygging av E39. Det mest nærliggende vil være å sette øvre fartsgrense til 90 (100) km/t, men det beste alternativet i våre øyne, vil være det som veimyndighetene tidligere mente var en trafikksikker og framtidsrettet E39 fra Mandal til Ålgård: 2/3 felt, midtdeler og en fart på 90 km /t. At regjeringspartiene og andre partier på Stortinget nå revurderer flere større utbyggingsplaner herunder flere motorveiprosjekter, er et politisk sunnhetstegn. Det viser at en ny tid krever nye løsninger noe Støres regjering har gitt oss håp om også ved utbygging av E39.

Vi må lure på hvilket næringsliv Grøvan tenker på når tungtrafikk og busser bare har marginal nytte av fartsgrense på 110. En overdimensjonert vei som Grøvan ønsker seg, vil favorisere personbil og undergrave målet om redusert biltrafikk til bysentra.
Publisert: