Vi forventer at partene kjenner på ansvaret

DEBATT: Når lærerorganisasjonene og KS nå skal forhandle om ny arbeidstidsavtale, må hensynet til elevenes læring settes i første rekke.

Publisert: Publisert:

«Vi skal fortelle sannheten om skolen, løfte frem det som er bra, og arbeide for å forbedre det som ikke er bra nok», skriver Tor Arne Gangsø og Erling Lien Barlindhaug. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Tor Arne Gangsø
    Arbeidslivsdirektør i KS
  • Erling Lien Barlindhaug
    Direktør for utdanningsavdelingen i KS
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Partene som skal forhandle fram en ny arbeidstidsavtale for lærerne har nettopp utvekslet de første krav og tilbud. Sist vi forhandlet, endte det som mange vil huske, i brudd og påfølgende streik blant norske lærere. Vi forventer at alle parter kjenner på ansvaret for at det ikke går like galt denne gangen.

Bedre utgangspunkt

Skal vi lykkes, er det viktig at vi bygger videre på det gode, tillitsskapende arbeidet mellom organisasjonene som har vært gjort siden konflikten i 2014. For partene har slett ikke stått og skult på hverandre i påvente av neste slag: Organisasjonene på begge sider har tatt behovet for å skape tillit mellom partene på alvor, gjennom omfattende samarbeid om utvikling av lærerrollen, utdanningsledelse og skoleeiernes ansvar. Derfor bør utgangspunktet før forhandlingene være langt bedre enn sist.

Les også

Lærerne krever færre undervisningstimer

Les også

Snart er nærmere 8.000 lærere i streik

Vi vil ikke her kommentere på de enkelte krav og tilbud som er fremsatt. En arbeidsgruppe sammensatt av medlemmer fra alle partene skal nå arbeide seg gjennom alle problemstillinger, før forhandlerne igjen møtes den 1. desember. Noen mer overordnede synspunkter bør det imidlertid være rom for.

Del av det lokale demokratiet

Den norske enhetsskolen har alltid vært lokal og kommunal. Vi tror dette er en avgjørende kvalitet både for skolen og for lokalsamfunnet at det fortsatt skal være slik.

Men dette forutsetter at skolen forblir en del av det lokale demokratiet, at den formes og utvikles i et tett og tillitsfullt samarbeid mellom lokalt folkevalgte, foreldre og profesjonene i skolen, innenfor tydelige nasjonale rammer.

Den norske skolen tilhører fellesskapet. Det er nettopp i den egenskap, som representanter for fellesskapet, at kommunene og fylkeskommunene er skoleeiere. Det er en ingen motsetning mellom «kommunen» og «fellesskapet». Tvert imot, kommunen er fellesskapet.

For at unge talenter skal ønske å utdanne seg til lærere, er det viktig at læreryrket framstår som attraktivt.

Lærerne må trives

Alle parter er enige om at vi trenger flere lærere i norsk skole. Vi trenger å fylle alle lærerstillinger med dyktige, kvalifiserte og kompetente lærere. Det betyr at flere lærere må utdannes, når de er utdannet, må de ønske å arbeide i skolen, og de må bli møtt av arbeidsforhold og arbeidsmiljø som gjør at de fortsetter i skolen.

Men for at unge talenter skal ønske å utdanne seg til lærere, er det viktig at læreryrket framstår som attraktivt. Vi skal ikke skape urealistiske, positive forestillinger om livet som lærer, men minst like viktig er det at vi ikke bidrar til å skape et usant, negativt bilde. Vi skal fortelle sannheten om skolen, løfte frem det som er bra, og arbeide for å forbedre det som ikke er bra nok.

Ett faktum er at de aller fleste lærere trives i jobben, og de aller fleste elever trives på skolen. Sammenlignet både med andre grupper og med lærere i andre land trives norske lærere oppsiktsvekkende bra. Ifølge siste TALIS-undersøkelse (OECD Teaching And Learning Survey fra 2013) blant lærere i 34 land, ligger norske lærere helt i toppen i spørsmålet om de er tilfreds med jobben. 94,9 prosent er enig i påstanden «alt i alt er jeg tilfreds med jobben». Et fantastisk utgangspunkt for videre utvikling.

Det handler om eleven

Hensynet til elevenes læring må være retningsgivende for all utvikling i skolen. Her som på andre områder er det ikke én faktor som er avgjørende for resultatet, men samspillet mellom mange. Vi har – heldigvis – sett mange gode eksempler på at én dyktig lærer kan utgjøre en viktig forskjell for enkeltelever og klasser. Men det er samspillet mellom lærere og ledelse for å utvikle gode og skapende fellesskap som former den gode skolen.

Publisert:

Les også

  1. Nei, det er ikke lærerne det er synd på

  2. Mye må endres skal skolen favne alle, mener skoleforskere

Mest lest akkurat nå

  1. Venter «graverende rapport» etter konsert i Egersund

  2. FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  3. Oslo er nå «rødt» ifølge FHIs smittekrav til andre land

  4. To nye smitte­tilfeller i Stavanger

  5. Viking-børsen: «Trekkes ned til en toer på grunn av det»

  6. Høie bekymret etter store fester – har plan for ny nedstenging

  1. Debatt
  2. KS