Nok godvilje og for få faste jobber, Iselin Nybø!

DEBATT: Nylig kom ferske tall som viser at andelen midlertidige ansatte i akademia fortsatt er skyhøy. Tallene en tydelig påminnelse om den ukulturen som finnes i ansettelsespolitikken ved norske universiteter og høyskoler.

Publisert: Publisert:

«Mens Nybø venter på at ting skal bli bedre, går dagene for alle de som ikke har en fast jobb å gå til», skriver Kari Sollien om situasjonen til midlertidige ansatte i akademia. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Kari Sollien
    Leder, Akademikerne

Når det gjelder forskere og andre vitenskapelige ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger har 22,0 prosent av disse midlertidig stilling.

«Midlertidigheten i sektoren må reduseres. Det kommer jeg fortsatt til å jobbe målrettet med», uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i februar i år. Hun siktet til mangelen på faste stillinger i universitets- og høyskolesektoren, der midlertidigheten for vitenskapelig ansatte er omtrent det dobbelte av hva den er i norsk arbeidsliv sett under ett.

Det er forståelig at flere begynner å se seg om etter en fast jobb et annet sted.

Mister flinke folk

Norge trenger ny kunnskap. Forskning og undervisning av god kvalitet trengs for å omstille arbeidslivet, gjøre oss mindre oljeavhengige og finne løsninger på klimakrisen. Vi kommer ikke til å lykkes med dette dersom flinke folk velger bort en karriere ved utdanningsinstitusjonene på grunn av uforutsigbare arbeidsvilkår.
Tallene for 2019 forteller oss at statsrådens grep ikke fungerer godt nok. 15,5 prosent av de ansatte innen undervisning og forskning har fortsatt ikke har fast stilling, viser tallene fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning. Tallet for arbeidslivet sett under ett er til sammenligning på 8,4 prosent.

Ved et av fakultetene med høyest midlertidighet, juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø, har andelen midlertidige stillinger økt kraftig det siste året, fra 30 prosent til 40 prosent. På det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo har det riktignok vært en liten bedring siden i fjor, men fortsatt jobber 35 prosent av de ansatte i midlertidige stillinger. Ved Veterinærhøyskolen på NMBU er 28 prosent midlertidig ansatte, en økning fra 21 prosent i fjor. Vi ser også av de innkomne tallene at flere fakulteter har tatt grep, og det fortjener de honnør for. Samtidig er det verdt å merke seg at postdoktorstillinger ikke er faste stillinger, men likevel ikke regnes med i midlertidighetsstatistikken. Dermed er det i realiteten enda færre faste stillinger enn tallene umiddelbart kan gi inntrykk av.

Mangler økonomisk trygghet

I nyhetsoppslag fra tidligere år har det vært en rekke forklaringer og bortforklaringer fra ledelseshold ved universitetene og høyskolene om hvorfor faste jobber er mangelvare i denne sektoren. Og mens Nybø venter på at ting skal bli bedre, går dagene for alle de som ikke har en fast jobb å gå til. Høyt utdannede som i ti-tolv år har levd med den usikkerheten en midlertidig stilling fører med seg. Som mangler økonomisk trygghet til å stifte familie og planlegge fremtiden lenger enn sin nåværende prosjektstilling. Den største økonomiske oppturen, verdiøkning av egen bolig, får mange midlertidige ikke ta del i. Det er forståelig at flere begynner å se seg om etter en fast jobb et annet sted.

Fjern særlovgivningen

Regjeringen kan begynne med å fjerne særlovgivningen for sektoren. Det er ingen grunn til at universitetene og høyskolene skal ha større adgang enn resten av arbeidslivet til å unngå faste ansettelser. Utdanningsinstitusjonene må inn på det samme lovverket som resten av arbeidslivet. Det handler om å utvikle en lik standard i norsk arbeidsliv når det gjelder noe så fundamentalt som stillingsvern.

Denne oppgaven er ikke umulig. Men da må regjeringen legge vekk godviljen, og innse at det de har gjort til nå ikke monner.

Publisert: