Hvordan skal skolene sikre et trygt og godt skolemiljø?

DEBATT: Elever i den norske skolen har helse, trivsel og læring som lovfestede rettigheter, og skolen er lovpålagt å følge med på det som skjer for å sikre at alle barn har et trygt og godt skolemiljø. Dette må ivaretas uten at det er i strid med personvernet.

Publisert:

«Dersom Datatilsynet og rettsinstanser konkluderer med at dagens personvern hindrer at elever kan bli spurt om konkrete spørsmål knyttet til skolemiljøet deres, vil dette rasere skolenes muligheter til å oppfylle opplæringslovens kapittel 9 A (retten til et trygt og godt skolemiljø; red.mrk.)», skriver Læringsmiljøsenteret ved UiS. NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Johannes Finne
    Førsteamanuensis, Læringsmiljøsenteret, UiS
  • Dag Jostein Nordaker
    Senterleder, Læringsmiljøsenteret, UiS

Livet på skolen er viktig for barn både faglig og sosialt. I en klasse der elevene opplever god tilhørighet og trygghet, vil alle ha gode forutsetninger for positiv utvikling. Å være en del av en klasse der det ikke er trygt og godt, er derimot uheldig for alle elevene i klassen.

I opplæringslovens kapittel 9 A står det at alle elever har «rett til eit trygt og godt skolemiljø», og at skolene plikter å arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Kapittel 9 A klargjør skolens plikter, som blant annet er å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og iverksette tiltak. Skolene skal iverksette egnede tiltak, og det forutsetter at situasjonen er undersøkt grundig nok. Å sette i verk tiltak på sviktende grunnlag kan gjøre vondt verre. Skolen må altså vite at hver enkelt elev faktisk får sin rettighet ivaretatt. Det holder ikke at skolen mener miljøet er godt, eller at de fleste elever mener det. Retten er individuell, subjektiv og opplevelsen av miljøet varierer mellom elever i samme klasse. Derfor kreves det systematisk arbeid i skolen.

Viktig kilde til informasjon

Aftenbladet omtalte i forrige uke saken om elevundersøkelsen Spekter, utviklet ved Læringsmiljøsenteret. Spekter er en av flere kilder til informasjon som skolen kan bruke for å skaffe seg en oversikt over læringsmiljøet. Elevenes svar i Spekter suppleres med elevsamtaler og observasjoner fra det daglige, pedagogiske arbeidet i klassen, og tidligere kunnskap som den ansatte har om elevene. Spekter brukes til å gjøre en innledende analyse før skolen går videre for å innhente mer informasjon som kan nyansere og utdype det elevene har fortalt. Både ressurser og risiko kartlegges.

Skoler har gitt tilbakemelding på at Spekter bidrar til informasjon om læringsmiljøet som læreren ikke får gjennom observasjon alene. I klassen er det mange mekanismer i spill, og flere av dem er skjulte. Læreren trenger derfor informasjon fra elevene for å få oversikt over hvordan elevene opplever klassemiljøet. Da må en kunne spørre elevene om hvem som gjør hva, hvordan de har det og hvordan de opplever ulike sider ved klassemiljøet og sine relasjoner til medelevene. Uten redskaper til å følge med eller undersøke, vil skolene stå handlingslammet i arbeidet med å fremme elevers trivsel, læring og utvikling på skolen.

– Et stort samfunnsproblem

At elever ikke har det trygt og godt på skolen, er et stort samfunnsproblem. Det er alvorlig for hver enkelt av de som utsettes for, eller utfører, krenkelser som for eksempel mobbing. Mange utvikler sårbarheter og problemer som hindrer dem i å delta i samfunnet på en måte som er til eget og samfunnets beste.

Skjæringspunktet mellom opplæringsloven og personvernlovgivningen er viktig å diskutere. I et debattinnlegg i Aftenbladet ble det hevdet at Spekter raserer elevenes personvern. Vi er ikke enige. GDPR (EUs personvernforordning) artikkel 6 tillater behandling av personopplysninger basert på spesifikke vilkår. Vi mener skolen har en rettslig forpliktelse i opplæringslovens kapittel 9 A som oppfyller disse vilkårene.

Dersom Datatilsynet og rettsinstanser konkluderer med at dagens personvern hindrer at elever kan bli spurt om konkrete spørsmål knyttet til skolemiljøet deres, vil dette rasere skolenes muligheter til å oppfylle opplæringslovens kapittel 9 A. I så fall må problemstillingen settes høyt på den politiske dagsordenen, slik at barn og unge kan oppleve en trygg og god skolehverdag.

Les også

Debatt: «Noen må stanse raseringen av skolebarns personvern»

Les også

Datatilsynet gir Arendal forbud mot UiS-utviklet mobbeundersøkelse

Les også

Stavanger kommune stenger tilgang til omstridt mobbeundersøkelse

Les også

Stavanger stanser all app-bruk i skole og barnehage – frykter personvernbrudd

Les også

– Spond er helt trygt å bruke

Publisert: