Jo, fremmede arter kan skade naturmangfoldet

DEBATT: I en gjestekommentar i Stavanger Aftenblad den 18. juni forsøker Erik Tunstad å så tvil om fremmede arter kan skade naturmangfoldet. Med dette fornekter han anerkjent og godt dokumentert kunnskap.

Brunskogsnegl, først funnet i Norge i 1988, er en fremmed art som har spredd seg over store deler av landet og gjør stor skade (den såkalte «iberiasneglen» er en annen art). I alt regnes 233 fremmede arter i Norge å ha høy eller svært høy økologisk risiko. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Olga Hilmo
    Seniorrådgiver fremmede arter i Artsdatabanken
  • Arild Lindgaard
    Leder for kart og risikovurderinger i Artsdatabanken
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det internasjonale Naturpanelet, IPBES, konkluderer med at klimaendringer, forurensning og invaderende fremmede arter er de største truslene mot naturmangfoldet. IPBES er et uavhengig, mellomstatlig organ, og sammenstillingen er utarbeidet av verdens beste forskere på feltet naturmangfold og naturgoder. Det at fremmede arter kan påvirke naturmangfoldet negativt, er også vel dokumentert i Fremmedartslista 2018 fra Artsdatabanken.

Fremmedartslista er ingen utrydningsplan

I sin gjestekommentar kommer Tunstad også med en del påstander om Artsdatabanken og Fremmedartslista som ikke medfører riktighet. Han hevder blant annet at Artsdatabankens Fremmedartsliste (tidligere Svartelista) er en utrydningsplan mot villsvin.

Fremmedartslista er ingen utrydningsplan. Det hører ikke til Artsdatabankens oppgaver å lage planer for utrydning av fremmede arter. Å iverksette eventuelle tiltak mot fremmede arter er oppgaver som ligger til forvaltningsmyndighetene. Artsdatabankens oppgave er å formidle objektiv kunnskap om arter og naturtyper og Fremmedartslista er et av flere kunnskapsgrunnlag som forvaltningen bruker når de skal gjøre sine beslutninger. Fremmedartslista gir en oversikt over alle fremmede arter som er risikovurdert, og hvor stor risiko arten kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge. Risikoen er gradert i fem ulike kategorier: svært høy, høy, potensielt høy, lav eller ingen kjent risiko. Fremmedartslista sier ingenting om arten er uønsket eller ikke i Norge.

Mange med lav eller ingen risiko

Videre skriver Tunstad: «På Artsdatabanken kan du lese at ’70 prosent av artene utgjør en risiko’.» Dette utsagnet er tatt ut av sin sammenheng. Dette tallet representerer 70 prosent av de vurderte fremmede artene, altså ikke 70 prosent av alle fremmede arter.

Artsdatabanken skriver følgende: «Av de 1473 vurderte fremmede artene for Fastlands-Norge med havområder har 127 (9 prosent) arter svært høy risiko, 106 (7 prosent) er vurdert til høy risiko, 103 (7 prosent) til potensielt høy risiko og 703 (48 prosent) til lav risiko. 434 arter har ingen kjent risiko på naturmangfoldet».

Bildet er altså mye mer nyansert enn det kommentaren i Aftenbladet gir inntrykk av, og det er verdt å merke seg at et høyt antall fremmede arter er vurdert til lav eller ingen kjent risiko i Fremmedartslista 2018.

Det finnes langt flere fremmede arter i Norge enn de som er risikovurderte. Årsaken til at ikke alle er risikovurderte er bl.a. at de ikke vil klare å etablere seg i Norge i et 50-års perspektiv. Dermed vil de ha liten eller ingen påvirkning på naturmangfoldet. Artsdatabanken og ekspertene som har utført vurderingene er altså godt kjent med at mange fremmede arter har en kort levetid i Norge. Forventet levetid er også en av parameterne som er lagt til grunn for å fastsette risikokategori.

Noen arter har derimot lang forventet levetid og de ekspanderer raskt, samtidig som de påvirker andre arter negativt f.eks. gjennom konkurranse, parasittisme eller ved at de overfører sykdommer. Slike arter har høy eller svært høy økologisk risiko, og dette gjelder altså 233 fremmede arter i Fastlands-Norge (f.eks. stillehavsøsters, brunskogsnegl, parkslirekne og mink). Brunskogsnegl har økt sin utbredelse i Norge siden den første gang ble funnet i 1988. I enkelte områder har den blitt svært tallrik og finnes nå helt til Troms fylke. Det er ingen ting som tyder på at bestanden av brunskogsnegl vil «forsvinne raskt», slik Tunstad gir inntrykk av.

Elg og bjørk er ikke fremmede arter

Tunstad skriver at «samtlige arter som lever i Norge, er invaderende», og nevner både elg, gran og bjørk som invaderende fremmede arter (siden siste istid for 12.000 år siden; red.mrk.). Her har Tunstad misforstått begrepet fremmede arter. Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, det vil si utenfor det området de kan spre seg til selv. Fremmede arter er spredt til nye områder ved hjelp av mennesker, bevisst (import) eller ubevisst (f.eks. blindpassasjer). Andre arter har kommet til Norge uten menneskelig hjelp, slik som elg og bjørk, og er ikke fremmede arter.

På Artsdatabankens hjemmeside finnes det mer informasjon om hva fremmede arter er. Her kan du også søke på arter som er naturlig hjemhørende i Norge, og finne ut hvilke som står på Rødlista og har risiko for å dø ut.

Les også

  1. – Er det så farlig med fremmede arter i naturen?

  2. Har du disse plantene i hagen, bør du passe ekstra godt på – eller fjerne dem

  3. Ekspertene svarer: Hva gjør jeg dersom naboen har planter på fremmedartslisten i hagen sin?

  4. – Naturen bygges ned bit for bit, regjeringen lar lokalpolitikere bryte med nasjonale mål

Publisert:
  1. Natur
  2. Naturvern

Mest lest akkurat nå

  1. Dette er den siste kommunen i Rogaland som tvinger huseierne til å bo der hele tiden

  2. Storaksjonærer slår ring rundt Berntsen: - Klønete og uverdig

  3. Han er 20 år, singel og tror dette løftet kan være et godt sjekketriks

  4. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  5. EU kan stenge norske skibakker

  6. Nakstad frykter ny smittebølge når vaksinen kommer