Store planer i matfatet på Kalberg

DEBATT: Kan Time kommune nedprioritere matproduksjon for å lokke til seg store internasjonale selskaper som Google og Facebook?

Publisert: Publisert:

Lyse er allerede i gang med utbyggingen av Fagrafjell transformatorstasjon på Kalberg i Time nær grensen til Sandnes. Smedvig-eide Green Mountains ønsker dessuten å bygge et stort datalagringssenter i området. 3000 dekar landbruksjord er truet. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Hege Ulfeng
    Rådgiver, NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, avd. for jordkartlegging

Spørsmålet reiser en generell problemstilling om hvordan jordvernet skal håndheves når store næringsetableringer banker på døra.

Time kommune vil etablere et næringsområde på 6000 dekar på Kalberg. Det innebærer blant annet at 3000 dekar dyrka mark kan gå tapt. Dette er ikke første gang valget står mellom jordbruksareal og annen næring i Rogaland. Fylket bygget ned 17.000 dekar jordbruksareal mellom 2004 og 2015. Ikke noe annet fylke i Norge var i nærheten av slike nedbyggingstall.

Norsk jordvernstrategi

Nedbyggingen av jordbruksareal i Rogaland er i konflikt med nasjonal jordvernstrategi. Rogaland har også fått en regional jordvernstrategi, som slår fast at jordvernet skal håndheves strengere. Fylkets målsetting er en maksimal nedbygging på 400 dekar per år.

I Norge har vi lenge hatt en egen jordlov. Lova forbyr bruk av dyrka og dyrkbar jord til annet enn jordbruksformål. Jordlova gir imidlertid også mulighet for dispensasjon. I slike saker skal omdisponeringens konsekvenser utredes grundig.

Departementet legger vekt på at det skal gis sterkest vern til de jordbruksarealene som:

  • er store
  • er sammenhengende
  • er lettdrevne
  • er produktive og ligger i gunstig klima
  • kan bygges ned uten ulempe for gjenværende jordbruk
  • kan bygges ut uten at framtidige arealer trues

Hvordan ligger jordbruksarealene på Kalberg an i lys av disse vurderingene?

Godt klima og god jord gjør at engarealene på Kalberg kan regnes blant de mest produktive grasarealene i landet.

Stort, sammenhengende og lettdrevet areal

Næringsområdet som er foreslått øst for tettstedet Kvernaland, vil beslaglegge over 6000 dekar (Kvernaland tettsted dekker et areal på 4270 dekar). Her finnes omtrent 1000 dekar fulldyrka jord og 2000 dekar innmarksbeite, i alt rundt 3000 dekar. I Norge er dette et svært stort jordbruksareal.

Kalbergjordene er en del av de store, sammenhengende jordbruksarealene øst for Frøylandsvatnet. Området består av en veksling mellom fulldyrka eng og innmarksbeite. Dette er typisk for Jæren, spesielt i områdene i øst. Resten av arealet utnyttes dessuten i stor grad som utmarksbeite. I Jordvernstrategien for Rogaland legges det vekt på at beitearealene er en uunnværlig del av fôrgrunnlaget for jordbruket på Jæren.

Mye av jordbruksarealet i Norge ligger spredt og er ikke så lett å drive med moderne stordrift. De flate, sammenhengende jordbruksarealene på Jæren er derfor spesielt godt egnet for moderne jordbruk.

Produktive arealer i gunstig klima

Rogaland tar de største grasavlingene i Norge (mest sannsynlig ligger gjennomsnittet for Jæren høyere enn for hele Rogaland samlet. Godt klima og god jord gjør at engarealene på Kalberg kan regnes blant de mest produktive grasarealene i landet. Gårdbrukere i området bekrefter at grasavlingene på Kalberg er på høyde med resten av kommunen.

1000 dekar fulldyrka eng i Rogaland kan, grovt regnet, gi over en million liter melk. Det er nok drikkemelk til over 12.000 mennesker hvert år. I tillegg kommer de 2000 dekar med innmarksbeite og utmarksbeitene som gjør at produksjonen kan bli enda høyere enn dette. Beitebruk gir samtidig økt mulighet til produksjon på norske ressurser – uten å importere fôr.

Jordkvaliteten på Kalberg er fullt på høyde med jorda i resten av kommunen. Rundt 60 prosent av det fulldyrka arealet øst for Kvernaland har svært god jordkvalitet. Innmarksbeiter kommer oftest i en lavere jordkvalitetsklasse på grunn av høyt steininnhold. Dette har ingen betydning for beitekvaliteten. Beitene kan derfor ha svært god beitekvalitet selv med høyt steininnhold.

Mye av jorda er dessuten selvdrenert. Dette har stor betydning i lys av klimaendringene som vil føre til mer nedbør. Det naturlige jordsmonnet på hele Jæren er næringsfattig, men med kalking og gjødsling gir jorda svært gode avlinger. Jorda på Kalberg er ikke noe unntak.

Les også

Debatt: «Er det ok at dyra mine skit i drikkevatnet ditt?»

Ulemper og trussel

Ifølge lokale bønder drives arealet i dag av rundt 10 aktive gårdbrukere. Omtrent halve arealet er leiejord. Dette tilsvarer tallene for resten av landet. En nedbygging vil få store konsekvenser for bøndene i området.

Næringsområdet på Kalberg vil avskjære jordbruksområdene øst for Kvernaland fra jordbruksområdene i sør. Det blir også liggende ca. 800 dekar inneklemt mellom næringsarealet og tettstedet. Slike inneklemte arealer er ekstra sårbare for framtidig nedbygging.

En så omfattende dispensasjon som denne kan få følger langt utover Times grenser. Hvis jordlova og jordvernstrategien gir rom for en slik stor nedbygging av jordbruksareal i Time, kan det også åpne for liknende prosjekter andre steder i landet.

Publisert:

Les også

  1. Her vil Smedvig-eide Green Mountain bygge sitt fjerde datasenter i Norge

  2. Vil tilby Facebook, Google, Microsoft og andre store aktører et område som tilsvarer 855 fotballbaner

  3. Jordvern Norge: – Det er uaktuelt med en slik gigantutbygging på Jæren

  4. Elisabeth Søyland: «Prioriter miljø og klima, ikke datagigantene!»

  5. Dette spadestikket koster mer enn det nye sykehuset: 10 milliarder kroner

Mest lest akkurat nå

  1. To nye smitte­tilfeller i Stavanger

  2. Viking heldige som fikk poeng i Aalesund

  3. Leteak­sjon i Hunn­edalen etter mann (74)

  4. Indre Østfold stenger ned etter smitteutbrudd

  5. FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  6. Savnet 63-åring funnet omkommet

  1. Time kommune
  2. Datalagring
  3. Google
  4. Facebook
  5. Green Mountain