Vi kan ikke bygge opp naturbasert turisme med en variant som lokalmiljøet og naturen vil tape på

KRONIKK: Debatten rundt naturbasert turisme de siste ukene skaper forvirring rundt begreper og bærer preg av manglende kunnskap blant politikere og aktører i turistnæringen.

Publisert: Publisert:

Nikalet fra California slår hjul på Preikestolen. «Vi må innse at vi har en kulturell arroganse overfor utenlandske naturturister. Vi forventer at de skal ha med seg den samme kompetansen i ryggsekken som oss, og hvis de ikke har det, må de bare sette seg inn i det selv», skriver Birgitte Dambo. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Birgitte Dambo
    Stavanger
iconDenne artikkelen er over fire år gammel
Masseturister er passive aktører, kun opptatt av sitt eget ve og vel. De er dårlig forberedt og har lite kunnskap om områdene de besøker.

Som sosialantropolog med master i økoturisme reagerer jeg på uttalelser om at det skal legges til rette for masseturisme i naturen. Dette er et lite innslag i det som burde være en større debatt der de ulike fagområdene innen naturbasert turisme må diskuteres.

  • Se lenker til tidligere debattinnlegg helt nederst.

Masseturister er passive aktører, kun opptatt av sitt eget ve og vel. De er dårlig forberedt og har lite kunnskap om områdene de besøker. Reisene deres bærer generelt preg av å haste fra et sted til et annet. Masseturisme er kjent for å utarme lokal natur og kultur, og lage permanente skader på miljøet. Dette er noe vi ikke må legge til rette for i den norske fjellheimen. Vi kan ikke bygge opp naturbasert turisme ved å satse på en turismevariant som lokalmiljøet og naturen vil tape på.

Den økende gruppen med uerfarne fjellturister er en risiko, og den øker for hvert år med antall turister.

Det kulturelle gapet

Det er positivt at Innovasjon Norge lager brosjyrer om sikkerhet og har fått en #Besafie-kampanje. I 2011 vedtok de å avskaffe bruken av dumdristige bilder av turister på kanten av farlige stup som ledd i markedsføringen. Men mange aktører bruker fortsatt slike bilder i markedsføringen av Norge. Dette handler ikke om at turistnæringen ikke tar sikkerhet på alvor, men at vi står overfor et kulturelt gap. I andre land ville det vært uaktuelt å sende turister avgårde på egenhånd for utforske fjelltopper. Men i Norge har vi allemannsretten og tradisjon for å være mye ute og gå i fjellet. Vi må innse at vi har en kulturell arroganse overfor utenlandske naturturister. Vi forventer at de skal ha med seg den samme kompetansen i ryggsekken som oss, og hvis de ikke har det, må de bare sette seg inn i det selv.

Det er et eget fenomen at mange turister lulles inn i en passiv tilstand som delvis skyldes markedsføringen de har kjøpt seg inn på, og delvis fordi de er på et ukjent sted og lever «drømmen». De tror de er usårlige, er innstilt på fornøyelse og lek, og reflekterer ikke over mulige farer. For å sitere Ole Tom Guse, tidligere ordfører i Forsand etter en leteaksjon på Preikestolen i romjulen 2013: «Turistene lar seg ikke stanse av snøstorm eller mørke.» Dette fenomenet må også tas høyde for.

De mest populære naturattraksjonene har en forventet vekst på 10 til 30 prosent hvert år.

Heller en kapasitetsanalyse

Stiftelsen Preikestolen og Lysefjorden Utvikling skal nå utføre en risikoanalyse. Men vi vet at den økende gruppen med uerfarne fjellturister er en risiko, og den øker for hvert år med antall turister. Mellom 2003 og 2013 døde 100 utenlandske turister i fjellet. Det vi trenger er konkrete tiltak, for eksempel regulering av massene i form av påbud om betalte guider som har ansvaret for sikkerheten og velværet til turistene. På den måten tjener vi på turene og samtidig regulerer vi massene.

Les også

«Staten krever fulle avgifter fra oss på biler og redningsmateriell, for så å be om dugnadshjelp i redningstjenesten»

Det burde lages en analyse av kapasiteten til Preikestolen og de miljømessige kostnadene av de besøkende. Preikestolen har opptil 350.000 besøkende i sommersesongen, og tallene forventes å øke. De mest populære naturattraksjonene har en forventet vekst på 10 til 30 prosent hvert år. Kjerag har hatt en økning på 50 prosent i år. Det sier seg selv at naturattraksjoner og systemet rundt ikke har kapasitet til å ta inn så mye folk i lengden.

Vi har et ansvar ikke bare å informere turistene om hva de begir seg ut på, men sørge for guider som tar ansvar for sikkerheten.

Tilrettelegging

Fjord Norway har blitt bedre til å anbefale guide på lange utfordrende turer, slik som Trolltunga, som riktignok er en 12 timers tur. Men hva med Kjerag og Preikestolen? Dette er røde løyper, omgitt av bratte stup og er krevende selv for erfarne fjellfolk. Det burde være mer informasjon rundt farene og risikoene ved å besøke disse, og det må inkorporeres i reklame og markedsføring.

Overnattingssteder bør samarbeide med turoperatører å lage skreddersydde program for turistene. Stiene opp til store turistattraksjoner må skiltes og stenges utenfor sesong. Vi har et ansvar ikke bare å informere turistene om hva de begir seg ut på, men sørge for guider som tar ansvar for sikkerheten. Dette bør være standardkrav for uerfarne turister.

De store folkemassene bør skaleres ned og markedsføringen rettes inn mot økoturisme, som er minst like lønnsomt. Vi kan ikke basere en turistnæring på det frivillige arbeidet til redningsgrupper. Det er vanlig at lokalmiljøer kommer i konflikt fordi man på den ene siden ønsker å regulere og begrense turismen, men samtidig utgjør turismen en positiv økonomisk faktor i samfunn med sviktende næringsgrunnlag.

Vi har en jobb å gjøre i å sørge for at attraksjonene ikke utarmes, forvandles til en turisttilpasset variant og en kulturell handelsvare.

Miljøbevissthet gir status

Turismen preges av trender, verdier og av verdensøkonomien. Hvis vi skal lykkes med turismen, må vi tilpasse oss underveis. Akkurat nå er trenden opplevelser/adventure, autentisitet, miljøbevissthet, «slow travel» og bærekraftig turisme. Mange turister ønsker å oppleve steder som er uberørte, lite befolket, avsidesliggende og isolerte. Det er en tendens i urbane miljøer verden over å tenke at vi har mistet noe i moderniseringsprosessen, og for mange er dette en tid med søken etter det som er tapt. Dette har gitt næring til interessen for avsidesliggende naturopplevelser som vi har her i distriktet. Norge framstår som stadig mer attraktivt og trygt reisemål både for utenlandske og norske turister. Flere ønsker en ferie som gir god samvittighet og viser at vi er miljøbevisste, som for eksempel økoturisme. Miljøbevissthet gir status.

Vi har en jobb å gjøre i å sørge for at attraksjonene ikke utarmes, forvandles til en turisttilpasset variant og en kulturell handelsvare. «Oljå» kommer og går. Det gjør turistene også. Derfor kan vi ikke bygge opp et samfunn som er avhengig av turismen for å overleve. Det er ikke bærekraftig.

  • Birgitte Dambo er seniorkonsulent i Utdanningsavdelingen ved Universitetet i Stavanger og har en mastergrad i sosialantropologi innen økoturisme.
Les også

Sindre Bø: «Reiselivet og myndighetene må ta større ansvar for fotturisters sikkerhet»

Les også

Haaken Christensen, Innovasjon Norge: Jo, vi jobber for økt sikkerhet i naturturismen

Les også

Espen Brekke, Norsk Folkehjelp: «Hvem tar ansvar for sikkerhet i fjellet? Vi frivillige eller staten?»

Les også

Aftenbladet mener: «Reiselivet må ta ansvar for trygghet i heiene»

Publisert:

Les også

  1. Redningsaksjoner i kø: - Det røyner på

  2. - Jeg får følelsen av at jo flere turister vi kan pøse inn, desto bedre er det

  3. Skal lage risikoanalyse for Preikestolen

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  2. 12 m² kvadratmeter uteplass per barn – på et tak. Normen er 50 m²

  3. Velgere i vippestater har fått truende eposter

  4. Politikerne frykter ostehøvelen aller mest

  5. Halvparten av koronapasientene i Norge er født i utlandet

  6. Vasker du kjøkkenbenken før eller etter at du lager mat? Det har noe å si

  1. Debatt
  2. Preikestolen
  3. Trolltunga
  4. Norsk Folkehjelp
  5. Innovasjon Norge