«Bolig, boutgifter og pendlerlivet»

KRONIKK: Det har vært mye oppmerksomhet rundt min bruk av pendlerbolig i tidsrommet 2006 til 2010. Jeg forstår godt at det kommer spørsmål. Jeg vil derfor gjerne opplyse denne saken og besvare de spørsmålene som blir stilt, så godt jeg kan.

«Fordi det er viktig for meg å ha en tydelig tilknytning til Rogaland, er jeg inntil videre nå folkeregistrert hos mine foreldre. Der har jeg egen nøkkel, og kommer og går som jeg vil», skriver Hadia Tajik, nestleder i Ap og arbeids- og inkluderingsminister.
  • Hadia Tajik
    Hadia Tajik
    Arbeids- og inkluderingsminister og nestleder i Arbeiderpartiet
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kortversjonen er denne: 1. desember 2006 blir jeg politisk rådgiver i regjeringen Stoltenberg. Jeg inngår en leiekontrakt i Rogaland og blir tildelt pendlerbolig i Oslo. Denne kontrakten benytter jeg meg ikke av, men endte i stedet opp med å bo hos mine foreldre. Fra desember 2006 og frem til jeg kjøper leilighet i Oslo i 2010, har jeg utgifter i Rogaland ved at jeg bidrar til å betale for meg hos mine foreldre. Betalingene til mine foreldre ligger så langt tilbake i tid at jeg ikke har mulighet til å dokumentere dem. Derfor har jeg nå valgt å betale inn ekstra skatt for 2006 til 2010.

Og grunnen til det er at jeg ønsker å være etterrettelig i alt jeg gjør. Jeg har åpenbart håndtert denne saken feil tidligere, og det er jeg lei meg for.

Les også

Tajik innrømmer fullstendig feilvurdering i pendlerboligsaken

Les også

Rogaland Arbeiderparti-topper tause om Hadia Tajik-avsløring

Jeg krysset feil

Ved tiltredelse som politisk rådgiver i 2006 krysset jeg først av feil i skjemaet for om jeg hadde boutgifter i hjemfylket. Jobbskiftet kom brått på. Jeg ønsket å opprettholde en tilhørighet i hjemfylket og jeg var usikker på hvor i Rogaland jeg ønsket å bo. Flere steder var aktuelle, faren min hjalp meg med å få det avklart, og jeg oppgav først en adresse som jeg trodde var et var sted jeg kunne leie. Men i løpet av dagen 1. desember har jeg fått en avklaring fra ham om adressen som jeg meldte flytting til samme dag.

Etter noen dager, leverte jeg inn leiekontrakten som jeg endte opp med å ikke benytte meg av, og et rettet skjema om at jeg hadde boutgifter. Dette har ført til omfattende spekulasjoner om jeg egentlig inngikk leiekontrakten fordi jeg ikke ønsket å betale skatt. Men dette er feil. Registreringsopplysningene mine til folkeregisteret viser at jeg meldte flytting flere dager før jeg fikk brev fra arbeidsgiver om konsekvensene for beskatning.

Hos folkeregisteret har skjemaet et elektronisk dato- og tidsstempel den 01. desember 2006, kl. 20.17 på kvelden. Brevet jeg fikk fra arbeidsgiver om at feilavkryssingen min ville føre til beskatning av pendlerboligen er datostemplet fire dager senere. Også dateringen av leiekontrakten har skapt usikkerhet. Kontrakten ble utformet av utleier og min far i Rogaland, og sendt til meg i Oslo. Det kan være at jeg og utleier ikke har signert samme dag. Dette er vanskelig for meg å klarlegge nå 15 år senere.

Det er likevel et viktig faktum: Jeg brukte ikke den leiekontrakten. Jeg kom raskt til at det mest praktiske ville være å oppholde meg hos foreldrene mine når jeg var hjemme i Rogaland, og bidra til å dekke utgifter der. Derfor ble det ikke noe av det inngåtte leieforholdet. Faren min hentet meg på Sola. Moren min laget middag. Vi satte pris på å være sammen som familie.

Les også

Tajiks bagatellisering

Det er mitt ansvar

Det er viktig å slå fast følgende: Jeg burde opplyst arbeidsgiveren min om at jeg ikke brukte den innsendte leiekontrakten. Det gjorde jeg ikke, og det beklager jeg. Det er mitt ansvar. Jeg får ikke rettet opp dette 15 år senere. Dette er årsaken til at jeg har valgt å betale inn ekstra i skatt tilsvarende fordelen av fri pendlerbolig i disse årene. Jeg har bedt skatteadvokat Einar Harboe gjøre beregningene for dette.

Flere har stilt spørsmål om hva utgiftene hos foreldrene mine utgjorde. Det er vanskelig å huske dette nøyaktig, og jeg har ikke ønsket å gi omtrentlige anslag. Jeg har sjekket med banken min, og de har ikke tilgang på kontoutskrifter fra tiden før august 2010. Jeg har heller ikke selv ført noen oversikt over utgiftene. Etter at denne saken ble omtalt i VG, har jeg selvsagt også undersøkt med mine foreldre. Vi satte ikke opp noen skriftlig avtale om dette, ei heller at det skulle være en fast sum, men vi avtalte at jeg skulle bidra til å dekke løpende utgifter til husholdningen og til utstyr et hjem trenger. Jeg bidro både når jeg var hjemme og ved kontooverføringer mens jeg var i Oslo. Det var ikke jeg som betalte deres strømregninger eller andre faste regninger direkte, men jeg vet at mine økonomiske bidrag også gikk med til å dekke dette. Jeg klarer dessverre ikke å fastslå hvor mye jeg betalte i hver måned, fordi det varierte. Men mitt beste anslag er at det har vært noen tusenlapper i måneden. Noen ganger mindre, andre ganger mer.

Ettersom jeg da anså dette som å være i tråd med regelverket, så jeg heller ikke behov for å orientere arbeidsgiver, men det burde jeg altså gjort.

En selvfølge å hjelpe til hjemme

I perioden 2007-2010 eide jeg, helt og delvis, to andre leiligheter i Stavanger-området. Begge ganger kjøpte jeg med en tanke om at jeg skulle flytte ut fra foreldrene mine. Dette gjorde jeg aldri, til tross for at jeg meldte adresseendring til folkeregisteret begge gangene. Den første leiligheten leide jeg ut etter å ha søkt styret om fremleie. Den andre leiligheten, som jeg eide sammen med min bror, hadde en mindre utleieenhet som ble leid ut. Begge utleieforholdene er løpende gjort rede for til skattemyndighetene. Hoveddelen av den ene leiligheten sto til min disposisjon fra årsskiftet 2007/2008, men jeg oppholdt meg likevel hos mine foreldre når jeg var hjemme. I 2010 ble begge leilighetene solgt, og jeg kjøpte min egen leilighet i Oslo siden jeg på det tidspunktet representerte Oslo på Stortinget. 

Jeg kommer fra en liten familie: Det er min bror, mine foreldre og meg. At jeg hjalp til hjemme økonomisk, var en selvfølge. Det var både rimelig og rettferdig, fordi jeg tross alt endte med å bo hos foreldrene mine når jeg var i hjemfylket.

Etter som det blir mye snakk om hva som skjedde for 15 år siden lurer noen sikkert på hvordan ting er nå. Mannen min og jeg leier et sted i Strand kommune, som er den kommunen jeg er oppvokst i. Vårt mål er å kjøpe et mer familievennlig sted i Rogaland. Men vi har tid til å vente på det rette stedet for vår familie. Akkurat nå krever også jobben at jeg er mye i Oslo, og derfor bor vi i en egen leilighet hvor vi trives veldig godt, i gamlebyen i Oslo. Fordi det er viktig for meg å ha en tydelig tilknytning til Rogaland, er jeg inntil videre nå folkeregistrert hos mine foreldre. Der har jeg egen nøkkel, og kommer og går som jeg vil.

Publisert: