Det liberale dilemma ved Universitetet i Stavanger

DEBATT: Det er med undring jeg leste debattinnlegget «Det nødvendige akademiske ansvar i møte med klimakrisen».

I klimadiskursen trenger vi fakta, saklige diskusjoner og kritisk refleksjon. Det betyr åpen debatt og tilgjengelige «talerstoler» der motforestillinger og meningsbrytning må være tillatt.

Debattinnlegg

  • Ole Andreas H. Engen
    Ole Andreas H. Engen
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
Publisert: Publisert:

I Aftenbladet fredag 5. november argumenterer kolleger ved UiS for at to arrangementer ved UiS om klimaendringer og klimakrise aldri skulle vært avholdt. La meg med en gang få sagt at jeg er 100 % enig i deres syn på klimakrisen, og jeg støtter at UiS skal bidra til bærekraftig utvikling.

Problemet oppstår når klima-aktivismen blir antidemokratisk og totalitær og preget av det som i akademia har fått navnet «cancel culture». Altså å nekte meningsmotstanderne «sentrale talerstoler» i det offentlige rom.

Bare ett rett syn?

Et av universitetenes viktigste samfunnsoppdrag er å bidra til å utvikle en generell åpenhet og fellesdiskurs. I innlegget hevdes det at «talerstolen på UiS» er i fare for å bli befolket av personer med gale meninger:

«Som forskere er vi bekymret når slike arrangementer avholdes på Universitetet. Det legitimerer dårlig underbygde holdninger som troverdig viten, og det kan i verste fall undergrave universitetenes oppdrag.»

Dette kan leses som det kun er ett riktig syn i klimadiskursen. Alle andre synspunkter blir gale. Det er en kamp mellom det gode og det onde. Det kan ikke være rom for tvil. Personer som i debatter ved universitetet ønsker å diskutere usikkerhet ved tall som benyttes, eller vil stille spørsmål ved metodene i klimaforskningen, bør vises bort fordi spørsmålene de stiller er skadelige for utviklingen. Det er kun når slike er nøytralisert og borte fra universitetet, vi i fred og ro kan diskutere veien mot et klimavennlig og bærekraftig samfunn. Det hele minner om da man skulle argumentere for en åpen og fordomsfri kirke i Norge og en ivrig debattant utbrøt: «Vi vil ha ei åpen og tolerant kirke. Få de konservative ut!»

Meninger må brytes

Verden står overfor betydelige klimautfordringer. Klimarisikoene utfordrer samfunnet og demokratiet. Tanken på hva klimaendringene kan føre til gir grunnlag for at følelser og frykt kan vinne over rasjonell kommunikasjon og dialog. Håndteringen av klimarisiko krever derfor både fag og politikk. Her har UiS et særlig ansvar. Noe rektor ved UIS Klaus Mohn understreket ved nettopp å stille på klimarealistenes «release party» for sitt eget tidsskrift. Selv om det førte til oppmerksomhet og debatt om arrangementet, er det vanskelig å hevde at forestillingen bidro positivt til deres sak, snarere tvert imot.

I klimadiskursen trenger vi fakta, saklige diskusjoner og kritisk refleksjon. Det betyr åpen debatt og tilgjengelige «talerstoler» der motforestillinger og meningsbrytning må være tillatt. Ja, ikke bare tillatt – det er helt nødvendig dersom utviklingen skal bli både demokratisk og bærekraftig.

Dette kan leses som det kun er ett riktig syn i klimadiskursen. Alle andre synspunkter blir gale. Det er en kamp mellom det gode og det onde. Det kan ikke være rom for tvil.
Publisert: