Æresdrap og tiltakene som er satt på vent

DEBATT: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm foreslår voldskoordinatorer i kommunene for å sikre samhandling og god oppfølging, så la oss starte med dette i Stavanger!

«Vi trenger en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som så støttes med ressurser og klare forpliktelser, også for kommunene», skriver Ellinor Melbye.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I Hilde Øvrebekks kronikk i Aftenbladet 5. oktober om parallellsamfunnene, foreslår hun at vi lar den grusomme æresdrapssaken på Storhaug bli utgangspunkt for en bredere debatt om årsakene til æresvold og -drap. Saken haster nå som pandemien har gjort at flere relevante aktiviteter er blitt lagt til sides, så la oss ta dette opp igjen med en gang og på bred basis.

Under et større debattmøte i Folkets Hus i oktober i fjor, la Stavanger Røde Kors frem forslag om bruk av omvendt voldsalarm (kontaktforbud med elektronisk kontroll). På møtet deltok politi, forsvarsadvokater, fornærmede, politikere, ATV (Alternativ til vold), forskere og Krisesenteret.

Økt under pandemien

Spørsmålet er dessverre stadig aktuelt fordi vold i nære relasjoner er fortsatt et problem og har økt under pandemien. Omvendt voldsalarm benyttes lite i dag, trass i oppfordringer fra riksadvokaten. Politikerne som deltok i debatten var helt enige i at noe måtte gjøres.

15. desember 2020 ble en utredning fra Partnerdrapsutvalget overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet med anbefalinger om hele 70 tiltak, blant annet hyppig bruk av omvendt voldsalarm ved førstegangsovertredelse av besøksforbud, og at politiet kunne pålegge dette. Dessverre er verken denne anbefaling eller de fleste andre satt i verk ennå.

Omvendt voldsalarm benyttes lite i dag, trass i oppfordringer fra riksadvokaten.

I Klassekampen 17. juni i år presenterte likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm en rapport om kommunenes arbeid med vold i nære relasjoner, noe hun tydelig synes det står dårlig til med. Få kommuner har aktive handlingsplaner, og de fleste ser ut til å slite med å gi risikoutsatte grupper et krisesenterilbud eller følge opp voldsutsatte i reetableringsfasen.

Ny nasjonal handlingsplan

Bjurstrøm maner til et felles løft. Med en ny regjering og flere nye Stortingsrepresentanter har vi nå en sjelden bra mulighet til å ta et slikt løft nå. Vi trenger en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som så støttes med ressurser og klare forpliktelser, også for kommunene.

Vi har et relativt nytt kommunestyre i Stavanger, og de har et godt samarbeid med nabokommunene, noe som også er en stor fordel. Vi har et aktivt politikammer, som allerede har tatt i bruk avanserte verktøy for å kartlegge risiko (SARA), vi har et effektivt og profesjonelt Krisesenter, og vi har til og med en ATV institusjon her. Ved debattmøtet i fjor ble det utvist stor vilje fra alle instanser til å dra lasset sammen og så snart som mulig.

Hvorfor venter vi?

Så hvorfor venter vi? Likestillingsombudet Bjurstrøm vil ha fremgang nå, og den tragiske saken på Storhaug understreker fornuften i hennes syn. Hun foreslår voldskoordinatorer i kommunene for å sikre samhandling og god oppfølging, så la oss starte med dette i Stavanger! Denne kunne få en underkomité bestående av representanter fra de viktigste hjelpeinstanser pluss et par politikere fra Stortinget og kommunen. For en god start for å ta fatt på alle de foreslåtte tiltak, få til gode diskusjoner, fine debatter i avisene, nye lover og retningslinjer, og mange aktiviteter og endringer!

La oss ta tak i dette før flere liv går tapt.

Publisert: