Med dagens politikk vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050

DEBATT: Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Det er forventet å dobles innen 2030.

Publisert:

«Tarmsystemet var helt tomt for næring og magen full av plast», skriver Nini Hæggernes i MDG om gåsenebbhvalen som strandet utenfor Bergen. Foto: Christoph Noever, UiB/NTB Scanpix

Debattinnlegg

Nini Hæggernes
3. kandidat til Stortinget for MDG

En sjelden og utmagret gåsenebbhval måtte nylig bøte med livet etter å ha strandet utenfor Bergen. Tarmsystemet var helt tomt for næring og magen full av plast. Tilfellet med gåsenebbhvalen er dessverre ikke et sjeldent unntak. Tall fra FNs miljøprogram viser at ca. én million sjøfugl og ca. 100.000 sjøpattedyr dør hvert år på grunn av inntak av plast eller ved at de setter seg fast i plastgjenstander. Plast bidrar til død og store lidelser.

Les også

Her blir hvalen avlivet etter å ha gått på grunn tre ganger

Plast blir aldri helt borte når det havner i naturen og havet. Det smuldrer opp over noen hundre år før det ender opp som mikroplast i matkjeden vår.

Antallet fisk, sjøfugl, hval og andre havlevende dyr er blitt redusert med hele 49 prosent fra 1970 til 2012 ifølge WWFs Living Blue Planet Rapport fra 2015. De viktigste årsakene er klimaendringer og havforsuring grunnet økende CO₂-utslipp på jorden, overfiske, oppdrett, turisme og råstoffutvinning som olje, gruvedrift og lignende. I tillegg bidrar forurensing til å forsterke utfordringene. Men en av de raskest voksende problemene er forsøplingen av verdenshavene og kystene.

Les også

Finner mer Ryfast-plast i sjøen

Plast blir aldri helt borte

Tradisjonell plast er lite nedbrytbart og lages av olje. Plast blir heller aldri helt borte når det havner i naturen og havet. Det smuldrer opp over noen hundre år før det ender opp som mikroplast i matkjeden vår. Eksempler på det finner vi i havnebassenget i Bergen der det nylig ble oppdaget at 1 av 3 torsk hadde plast i magen. Plast er dermed i tillegg til å ta liv og forurense matfatet vårt, lite klima- eller miljøvennlig både å produsere og forbruke.

I Stillehavet mellom Japan og USA har havstrømmer dannet enorme «øyer» av plastavfall, som i areal er flere ganger større enn Norge. Plasten her består av 80 prosent fra kilder på land og 20 prosent fra virksomhet til havs, men data knyttet til strandrydding i Norge og på Svalbard viser noe annet. I Sør-Norge kommer mesteparten av plasten fra landaktivitet i husholdninger, industri og landbruket, mens i Nord-Norge og på Svalbard stammer mesteparten fra fiskerivirksomhet og skipsaktivitet (Norsk Polarinstitutt, januar 2016).

Les også

Fylkesmannen godtar ikke plastsøl i Rogfast

Vi må handle nå

Vi må verne om havet og livet som bor der. Havet er ikke bare en betydelig matkilde og bosted for millioner av dyr med sin egenverdi og et artsmangfold som avhenger av hverandre. I havet ligger også store muligheter for marin bærekraftig næringsutvikling, som kan erstatte deler av oljeindustrien som vi vet må utfases.

Regjeringen må få på plass tiltak som bidrar til en kraftig reduksjon i marin forsøpling av alt fra mikroplast til større plastutslipp.

Som enkeltmennesker kan vi alle ta ansvar for vårt søppel i hverdagen. Vi kan redusere bruk av plast og delta i kampanjer som den årlige Strandryddedagen som bidrar til fokus rundt problemet, eller rydde litt i naturen når man ellers er på tur. Lokale initiativ som Project Aware Smedasundet i Haugesund er også viktig for lokalmiljøet. De har med dykking ryddet tonnevis med søppel bare i Smedasundet. Men det er dessverre ikke nok.

Les også

Plastsamfunnet vil bestå når oljen tar slutt

Regjeringen må få på plass tiltak som bidrar til en kraftig reduksjon i marin forsøpling av alt fra mikroplast til større plastutslipp. Vi i Miljøpartiet De Grønne har nå fremmet ti forslag i Stortinget til hvordan vi kan stanse forsøpling av hav og kyst. Vi ber blant annet regjeringen om en utvidet prøveordningen med Fishing for Litter til en landsomfattende og permanent belønningsordning der fiskere kan få betalt for å levere inn marint avfall. Vi ber om forebyggende tiltak som å etablere en handlingsplan for innfasing av nedbrytbare og selvoppløsende redskaper for å stoppe spøkelsesfiske, samt å utrede hvordan produsentansvaret for emballasje kan utvides, slik at produsenter og importører av emballasje får medansvar for å finansiere opprydding av forsøpling fra emballasje og hindre at det oppstår.

Norge må gå foran

Mange av tiltakene Miljøpartiet De Grønne foreslår vil ikke bare redde dyreliv, øke resirkulering av materialer og ressurser men også kunne bidra til å skape nye varige grønne arbeidsplasser over hele landet. Norge må gå foran og vise vei. Kanskje kan vi få på plass noen internasjonale avtaler? Vi håper at flere partier er enig i at tiltak må gjøres. For tiltak må gjøres nå.

Les også

Ny studie: Norsk torsk har plast i magen

Publisert: