Udir på viddene, lyttet ikke til lærerne

DEBATT: Udir bør ha lært noe av årets varslede eksamensfadese. Neste år bør alt ikke være heldigitalt, det bør være mulig å få papirversjoner av eksamensoppgavene. Mange elever sliter med å lese på skjerm.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Korpsmusikken har stilnet, isen er fortært, russen er tørrlagt – det er på tide å legge ut på siste etappe av den norske allmennutdanninga: Eksamen! Og den etappen må ungdommen klare selv, uten læreren, som må stå igjen utenfor eksamenslokalet og håpe at kunnskapssekken er pakka med alt det nødvendige, uansett vær og føreforhold. Nå er det eleven og Udir.

Men i år startet eksamen i videregående skole med et realt mageplask. Etter tre år med pandemi-avlysninger var det tid for å få elevene inn i eksamens-folden igjen. I mellomtiden har Udir funnet ut at heldigitaliserte eksamener er svaret. Det er usikkert hvilket spørsmål de besvarer og hvem som har stilt det. Sikkert er det derimot at teknologien viste seg fra sin sanne og mest risikable side fra første innloggingsforsøk da det forleden dag var tid for eksamen i hovedmål for landets avgangselever i de videregående skolene. Føreforholdene var mildt sagt dårlige. Kanskje burde Udir gjøre det til en vane å ta en titt på Fjellvettreglene før de legger ut på tur?

Utdanningsforbundet var blant dem som på forhånd advarte mot potensielle problemer, og etterlyste i den forbindelse en plan B for den nye og heldigitaliserte eksamenssituasjonen Udir i all sin visdom har lagt opp til. Vær- og skredvarsel kalles det på fjellvettspråket. Selv på korte turer bør man være forberedt på uvær og kulde, og ha med seg nødvendig utstyr for å kunne hjelpe seg selv og andre. I iveren etter å heldigitalisere eksamens-tilværelsen for elevene glemte Udir disse viktige detaljene. Det måtte gå galt.

Hva er galt med litt papir?

Avgangselevene på de videregående skolene i Rogaland måtte vente inntil halvannen time før de var innlogget og fikk tilgang på oppgavene. Konsekvensen ble en utvidet eksamensdag for både elever og eksamensvakter, i tillegg til unødvendig stress i en allerede stressende situasjon. I andre fylker førte server-kollapsen hos Udir til avlyste og annullerte eksamener. Etter en slik fiasko er det lite tillitvekkende at utdanningsdirektør Morten Rosenkvist, står fram på Dagsrevyen og hardnakket påstår at systemene er gode nok når han selv og de han leder, unnlater å tilpasse turen etter evne og forhold, og mangelen på trygge veivalg er åpenbar.

Før eksamensperioden ble det fra lærerhold etterlyst tilgang på utskrifter av oppgavene. Etterlysningen skyldtes ikke bare muligheten for et ikke usannsynlig digitalt havari under eksamen, men også det rent pedagogiske, basert på lærernes inngående kjennskap til terrenget. Mange elever sliter med å lese på skjerm, og det har i mange år vært en pågående debatt knyttet til i hvor stor grad skolen bør satse på heldigitale løsninger. Under norskeksamen skal elevene på sine bærbare PC-er med tilhørende små skjermer navigere mellom oppgaveformulering, tekstvedlegg, ordbok, ulike digitale oppslagsverk og sitt eget Word-dokument. Det kan fort bli uoversiktlig. En papirversjon av oppgavene, vel å merke i tillegg til den digitale, ville eksempelvis gi elevene mulighet til å notere i margen og gule ut poenger i tekstvedleggene. For mange elever er analog tekst en avgjørende form for tilrettelegging.

Ingen skam å snu

Det er sjelden en dårlig idé å lytte til erfarne fjellfolk. Lærerne kjenner elevene sine og vet hvor skoen trykker, noe Udir burde anerkjenne i langt større grad enn de har vist vilje til i forbindelse med gjennomføringen av årets eksamener. I stedet for å lytte til en høyst kompetent og erfaren lærerstand, gikk Udir i forkant av eksamensperioden hardt ut og frarådet skolene å lage papirversjoner av eksamensoppgavene, selv om man mange steder ønsket å gjøre dette for å ha en reserveløsning i bakhånd, men mest med tanke på elevers behov for tilrettelegging.

Forhåpentligvis vil denne uheldige situasjonen overfor de skadelidende elevene bli tatt hensyn til, slik at de kommer fra eksamens-kaoset uten varige mén. Udir har på sin side selv redd opp den sengen de nå ligger i, men det er som kjent ingen skam å snu. Derfor er det å håpe at Udir tar lærdom av årets eksamens-skandale, justerer kursen med tanke på kommende års eksamener og tar mål av seg til å bli en trygg turleder for både elever og lærere i skolen.