Hva sier vi til unge jenter om mor føler hun bør eldes som en Jaguar?

DEBATT: Foreldre bør forsøke å lære barna sine at de er gode nok som de er. Dette budskapet blir kanskje litt hult ut dersom vi får et samfunn der mor må fjerne rynker for ikke å føle seg som en bil klar for vraking?

Ved å blande inn begrepet kvinnehelse i estetiske behandlinger, risikerer man å degradere forståelsen av begrepet kvinnehelse. På bildet ser vi Synnøve Skarbø (t.v.) og Vanessa Rudjord.

Debattinnlegg

  • Ine Haver
    Kommunestyrerepresentant, Stavanger Ap
  • Karoline Aho
    Medlem i Stavanger Ap
Publisert: Publisert:

Det har kokt godt i både sosiale medier og på debattsidene i norske aviser etter at Pia Tjelta, Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord i forrige uke sendte ut en pressemelding om sin nye klinikksatsing.

I en tid hvor samfunnet har en gryende forståelse for de omfattende utfordringer kvinner møter med egen helse, burde det i utgangspunktet være gledelig at tre av Norges mest profilerte, ressurssterke og respekterte kvinner velger å spytte inn 40 millioner kroner i en klinikk som til dels skal fronte nettopp kvinnehelse.

Er du et bilvrak?

Men så var det visst en spesiell type helse denne klinikken skulle behandle. Det kalles estetisk medisin. Det som i pressemeldingen omtales som «ikke-invasive kosmetiske behandlinger som rynkebehandlinger, dermale fillere, hud og anti-aging, laser og hudforyngelse», er kvinnehelsen denne klinikken skal jobbe med. Hvilke signaler sender det ut i samfunnet?

I rapporten «Hva vet vi om kvinnehelse» av Kilden kjønnsforskning.no fra 2018, kommer det frem at norske kvinner oftere er uføretrygdet og langtidssykemeldte enn menn. Vi blir også hyppigere rammet av psykisk sykdom som depresjon og angst. Kvinnehelse og kvinnesykdommer har i lang tid vært et nedprioritert felt, og er også det i dag. Det er et reelt og omfattende samfunnsproblem. Hva trenger samfunnet for å gjøre noe med denne statistikken? Hvilke tilbud ønsker kvinner til utfordringene knyttet til egen helse? Ønskene er mange.

Det er i dette lyset vi må se uttalelsen i pressemeldingen fra den nye klinikken som har vakt mest oppsikt. Gründerne ønsker å et behandlingssted «som kan følge oss over tid, og passe på at vi eldes som en Jaguar E-type og ikke noe fra rent a wreck».

Øker skjønnhetspresset

Mange lesere tolker uttalelsen som en sammenligning der en kvinne som eldes uten estetiske behandlinger vil se ut som en gammel bruktbil. For de sårbare kvinnene iblant oss kan også slike signaler gjøre noe med selvbildet. Rudjord, som er sitert på uttalelsen i pressemeldingen, mener i ettertid at kritikerne ikke har fått med seg konteksten. Man kan imidlertid argumentere for at det kanskje er Rudjord, Skarbø og Tjelta som ikke har fått med seg den viktigste konteksten?

Ved å blande inn begrepet kvinnehelse i en bedrift som hovedsakelig skal arbeide med estetiske behandlinger, risikerer man å degradere forståelsen av begrepet kvinnehelse til å være noe som i stor grad omhandler estetiske og mindre fysiske plager. I tillegg risikerer man å understreke den samfunnskonstruerte viktigheten av å opprettholde skjønnhetsidealet som preger mediebildet, og dermed legge et enda større kroppspress på kvinner.

Sosiale medier hjelper ikke i denne sammenhengen. Der fores unges oppmerksomhet med bilder av «perfekte» kropper og eventyrlige hverdager.
Tilbudet av estetiske behandlinger har økt kraftig de siste årene. Samtidig avslørte FHI-rapporten «Psykisk helse i Norge» fra 2018 en bekymringsfull økning av unge jenter med psykiske plager som oppsøker helsetjenesten. Disse behandles i mange tilfeller med antidepressiver. I en annen studie gjort av forskere ved FHI kommer det også frem at stadig flere ungdommer pådrar seg spiseforstyrrelser.

Bra debatten virvles opp

Denne urovekkende trenden må tas på alvor. Og det påligger ikke bare helsetjenesten å forsøke å hjelpe mennesker som sliter med selvbildet. Også storsamfunnet, og ikke minst profilerte og anerkjente medieprofiler, har et ansvar. Rudjord, Skarbø eller Tjelta hadde sikkert ikke som intensjon om å øke kroppspresset blant kvinner. Ei heller ønsket de nok å degradere begrepet «kvinnehelse» til å handle om utseende og velvære for damer med god nok økonomi til å oppsøke klinikken deres. Like fullt er det bekymringsfullt at disse ressurssterke kvinnene, som enkelt kunne skaffet seg forståelse for de reelle og alvorlige utfordringene som ligger under kvinnehelse, valgte å bruke helsebegrepet i sammenheng med estetiske behandlinger.

Heldigvis har denne saken fått frem motstemmer fra både den eldre og yngre garde, fra både menn og kvinner. Debatten tas opp i lyset, noe som både er viktig og høyst nødvendig. Kosmetiske og estetiske behandlinger er kommet for å bli, men fremmer dette god kvinnehelse? Vi tror ikke det.

Mange lesere tolker uttalelsen som en sammenligning der en kvinne som eldes uten estetiske behandlinger vil se ut som en gammel bruktbil. For de sårbare kvinnene iblant oss kan også slike signaler gjøre noe med selvbildet.
Publisert: