Gjør vår egen frykt det vanskeligere å se unge flyktningers situasjon?

KRONIKK: Har frykten for terrorhandlinger svekket nordmenns evne til å sette seg inn i situasjonen til unge afghanere, som selv frykter terror?

Publisert: Publisert:

Politikere som stempler asylsøkere som potensielle terrorister og vil sperre dem inne, gjør det ikke akkurat lettere for oss å sette oss inn i hvordan det er å flykte for livet. Foto: Kåre Eikeland (utsnitt av tegning)

Debattinnlegg

  • Kristina Johansen
    Sosialantropolog, forfatter og doktorgradsstipendiat ved UiS
iconDenne artikkelen er over to år gammel

På et mottak ligger en livredd sekstenåring i senga og kaldsvetter. Det er midt på natta og han har våknet av mareritt: Han drømte at politiet var kommet for å deportere ham til Kabul. På håndleddene har han brennemerker etter sigaretter. På tross av at norske myndigheter sier det er trygt for ham å reise tilbake til Afghanistan når han blir 18 år, så vet han at krigen ikke er over. Derfor er han redd. Hvor skal han flykte nå?

Dette er ikke en enkelt gutts historie. Det er virkeligheten til mange ungdommer på asylmottak i dag. I april slo forskere alarm i Aftenposten over den alvorlige situasjonen til enslige mindreårige asylsøkere. De fortalte om dypt deprimerte ungdommer som skader seg selv, har selvmordstanker og forsøker å ta livet sitt.

De siste utspillene fra Sylvi Listhaug og Siv Jensen om terror, «lukkede mottak» og «utfordring» av menneskerettighetene viser at Frp utnytter nordmenns frykt for terror til å fremme en stadig strengere asylpolitikk.

Frykt og retorikk

Hvordan forholder vi nordmenn oss til dette? En fersk NUPI-rapport viser at 44 prosent av de spurte mener flyktninger truer Norge. Har frykten for terrorhandlinger svekket nordmenns evne til å sette seg inn i situasjonen til unge afghanere og andre flyktninger som selv frykter terror? Kan det stemme at folk ikke lenger bryr seg om de grunnleggende rettighetene deres – retten til menneskeverd, retten til liv, frihet og sikkerhet, retten til å bli sett og hørt?

De siste utspillene fra Sylvi Listhaug og Siv Jensen om terror, «lukkede mottak» og «utfordring» av menneskerettighetene viser at Frp utnytter nordmenns frykt for terror til å fremme en stadig strengere asylpolitikk. Dette gjør de gjennom på manipulativt vis å koble sammen enkelthendelser – terrorhandlinger utført av voldelige islamister – med en gruppe mennesker i Norge som ikke har hatt noe med disse hendelsene å gjøre – nemlig asylsøkere som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse.

Hvordan kan et regjeringsparti tillate seg dette? Blant annet fordi vi ikke hører noe motsvar fra dem som nå blir stemplet som potensielle terrorister. Deres perspektiv er nærmest fraværende i debatten. Men hvem er de egentlig, de menneskene Frp vil sperre inne? Mange av dem er ungdommer som har flyktet alene til Norge fra liknende terrorhandlinger som dem vi selv er redde for.

Les også

Jonas Gahr Støre: «Alle skjønner at Sylvi Listhaug er i Rinkeby for å skremme»

Les også

Forsker: Listhaugs «svenske tilstander» populært på ytterste høyrefløy

Til sammen ble 715 sivile drept og 1466 ble skadet de første fire månedene av 2017, melder FN. Av de drepte var 283 barn.

Trygt i Kabul, hevder UDI

De fleste afghanske ungdommene som søker asyl i Norge, har vokst opp i fattigdom og utrygghet, i kryssilden mellom Taliban, IS og regjeringsstyrker. Noen har vært vitne til at en bror eller en far har blitt drept. Andre har stått i fare for rekruttering til illegale grupper. På veien hit har mange opplevd livsfarlige og krenkende situasjoner. Det eneste som drev dem, var håpet om å finne et trygt sted hvor de ville ønskes velkommen. De trodde Norge var dette stedet, men de tok feil.

Norsk asylpraksis ble kraftig strammet inn i 2016, i kjølvannet av den rekordhøye ankomsten av asylsøkere året før. De fleste enslige mindreårige afghanere som søker asyl får nå kun midlertidig opphold, noe som betyr at de skal sendes til Afghanistan når de blir voksne. Selv om UDI vurderer sikkerhetssituasjonen på hjemstedet til mange av dem som utrygg, mener de at det er trygt nok i Kabul. UDI har ikke endret syn, på tross av at det har vært en rekke terrorangrep det siste året. Til sammen ble 715 sivile drept og 1466 ble skadet de første fire månedene av 2017, melder FN. Av de drepte var 283 barn. Statistikken viser at Kabul er det mest usikre området i landet, samtidig som det er dit flest blir sendt tilbake til fra Norge, kommenterer Afghanistan-eksperten Arne Strand.

Politikere som stempler dem som potensielle terrorister og vil sperre dem inne, gjør det ikke akkurat lettere.

Anerkjennelse

Barn og unge som har opplevd krigshandlinger, undertrykkelse og tap av familien, har et grunnleggende behov for å bli anerkjent og trodd. Det er avgjørende for at traumene skal kunne leges. Anerkjennelse handler om å bli sett, lyttet til og respektert som mennesker, og det handler om at uretten og grusomhetene de har blitt utsatt for må bli erkjent av samfunnet.

I dag opplever imidlertid afghanske ungdommer som søker asyl i Norge ofte det motsatte: Få blir trodd når de forsøker å sette ord på hvorfor det er farlig for dem i hjemlandet. Anerkjennelsen er i mange tilfeller erstattet av avvisning – i form av avslag på asylsøknaden – og av mistenksomhet fra deler av samfunnet. Politikere som stempler dem som potensielle terrorister og vil sperre dem inne, gjør det ikke akkurat lettere.

Som velgere kan vi være med og påvirke skjebnen til disse ungdommene.

Et politisk ansvar

Selv om det er UDI og UNE som avgjør hver enkelt asylsak, så er det landets politikere som legger rammene for asylpolitikken. Som velgere kan vi være med og påvirke skjebnen til disse ungdommene. Vi har mulighet til å kreve av våre folkevalgte at de skal føre en human politikk som ivaretar barn og unges helse og rettigheter på en helt annen måte enn det som er tilfellet i dag.


Hamidullah Tabish kom til Norge i november 2015 og søkte asyl. Har hadde fått avslag på asylsøknaden to ganger da han sommeren 2016 skrev en rørende tekst om hvorfor han er i fare i hjemlandet Afghanistan. Foto: Carina Johansen

Les Hamidullah Tabish’ beretning om Afghanistan og om hvorfor han flyktet – og det sterke brevet han skrev!


Publisert:

Les også

  1. Verdiløst om verdier?

  2. August-barometer: Støre og Ap slit, men vinn likevel

  1. Frykt
  2. Terror
  3. Afghanistan
  4. Asylpolitikk
  5. Sylvi Listhaug