Sats på miljøvennlig kjernekraft!

DEBATT: Vi er klar over at kjernekraft er omgitt av både politisk motstand og «synsing» fra mange hold, men vi er på overtid når det gjelder å sikre en trygg og miljøvennlig energiframtid.

Etter hvert som kullkraft, bildet, suksessivt fases ut i flere land, og gasskraft, trolig kun delvis trer inn til erstatning, bør vi se på hvilke alternativer vi har, mener Seniortanken.

Debattinnlegg

  • Ivar Sætre
    Seniortanken
  • Torvald Sande
    Seniortanken
  • Kjell Traa
    Seniortanken
  • Hjalmar Inge Sunde
    Seniortanken
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I en kronikk i Aftenbladet 19. juli skrev Sigurd Heiberg om energiframtiden slik han ser den. Han refset Seniortanken som i et debattinnlegg 8. juli karakteriserte konklusjonen i en internasjonal rapport (The Geopolitics of Renewable Energy) som en lek med tall. Ifølge Heiberg er utsagnet "trumpete" (Les: på linje med hva president Trump kunne ha sagt).

Urealistisk prognose

Nevnte rapport ble av Aftenbladet på lederplass 3. juli anbefalt som obligatorisk lesning for alle som steller med energi- og sikkerhetspolitikk, og postulerer at fornybar energi vil dekke 30-45 prosent av verdens energibehov i 2035/2040 og 50-70 prosent i 2050. Vi mener dette er en urealistisk prognose, særlig på bakgrunn av at kraftproduksjon fra vind og sol i hovedsak er ment å skulle dekke denne økningen (slik vi leser rapporten).

Kan ofte føre galt avsted

Metoden som er brukt til å beregne hvor mye fornybar energi som må fases inn fram mot 2050, er høyst diskutabel. Forskerne starter med en gitt fasit og regner deretter baklengs. Alt tyder på at her blir energimengder (f. eks. uttrykt som kWh) summert ukritisk, uten å ta hensyn til om det er variabel kraft (som sol og vind), høyverdig energi som elektrisk strøm, eller lavverdig varmeenergi. Denne formen for energiregnskap er dessverre vanlig både i statistikker og prognoser som utgis av myndigheter, energibyrå etc. Det kan ofte føre galt av sted.

Den viktigste forutsetningen for å kunne øke andelen av fornybar kraft (vind og solkraft), er at tilstrekkelig stabil grunnlast er tilgjengelig, og at strømtilførselen kan opprettholdes også når vinden ikke blåser og sola ikke skinner. Slik grunnlast leveres idag kun av fossil kraft (kull og gass), vannkraft og kjernekraft.

Les også

«Vannkraften leveres 100 prosent til markedsbehovet, mens vindkraften bare leverer når vinden blåser»

I motsetning til hva vindkraftutbyggerne forsøker å innbille publikum i sine kampanjer, er verken vind eller solkraft salgbar annet enn i kombinasjon med grunnlast. Kun da vil kundene sikres stabil tilførsel av kraft. Utviklingen i Tyskland er illustrerende. Variasjonen i ytelse fra tyske vindkraftverk i 2016 varierte fra nesten null til over 30 GW. Meget ofte, og på kort varsel, måtte grunnlasten kunne erstatte all vindkraft.

Et alternativ er å lagre elektrisk strøm og « ... det er mange måter å styre dette på som ikke er utnyttet», skriver Heiberg. Batteriteknologien er på rask fremmarsj, og det er selvsagt mulig å lagre strøm ved bruk av pumpekraft, men å tro at at mer enn halvparten av verdens energibehov skal kunne dekkes av variabel fornybar kraft om 30 år, er ønsketenkning. Det er også et tankekors at i de to landene som leder an i utbygging av fornybar kraft (Tyskland og Danmark), er kostnadene for sluttbrukerne, uten subsidier via skatteseddelen, i dag 3-5 ganger høyere enn i Norge (og i USA), og kostnadene har økt proporsjonalt med andelen fornybar energi i kraftforsyningen.

Thorium-basert kjernekraft vil være langt sikrere enn dagens konvensjonelle atomkraftverk (kan ikke løpe «løpsk»), og langt mer energieffektivt.

Langt mer energieffektivt

Energiframtiden handler altså om å opprettholde tilstrekkelig elektrisk grunnlast. Etter hvert som kullkraft suksessivt fases ut i flere land, og gasskraft trolig kun delvis trer inn til erstatning, ser vi ingen bedre løsning enn at det også bør satses på neste generasjon av miljøvennlig kjernekraft. Norge har god mulighet til å melde seg på i en slik utvikling, i kraft av nær 60 års erfaring med reaktordrift og ikke minst naturgitte forutsetninger med store reserver av grunnstoffet thorium som reaktorbrensel. Thorium-basert kjernekraft vil være langt sikrere enn dagens konvensjonelle atomkraftverk (kan ikke løpe «løpsk»), og langt mer energieffektivt. Det har også langt mindre farlig avfall, som ikke kan brukes til militære formål. Vi er klar over at kjernekraft er omgitt av både politisk motstand og «synsing» fra mange hold, men vi er på overtid når det gjelder å sikre en trygg og miljøvennlig energiframtid.

Kunne det tenkes at Sigurd Heiberg er villig til å bringe de synspunktene vi her har gitt uttrykk for, inn i FN-komiteen UNECE (United Nations Economic Commission for Europe), der han er medlem?

Les også

  1. Energiframtiden er ikke forutbestemt – vi må forme den selv

  2. LEDER: Overgangen til fornybar energi vil forandre verdenspolitikken, ikke bare klimaet

Publisert:
  1. Debatt
  2. Kjernekraft
  3. Thorium
  4. Fornybar energi
  5. Kraftproduksjon

Mest lest akkurat nå

  1. Alvorlig ATV-ulykke mellom Ålgård og Kverneland

  2. Trond Giske innlagt på sykehus

  3. Kommunestyret bekymret for knapphet på strøm

  4. Dette sier advokater om Inger-Tone sin sak

  5. Legevikar skal ha vaksinert folk på parkerings­plass og tatt med seg brukte vaksine­glass hjem

  6. Mette må beskytte seg mot vind, og dusjing er som piske­slag: – Smerter styrer livet mitt