Konsekvensene og senskadene ved tortur, blir ofte skjult for omgivelsene

DEBATT: Som samfunn kan vi bidra til å gjøre hverdagen bedre for torturoverlevere ved å tilegne oss kunnskaper om virkninger av tortur, tilby psykoterapi og annen behandling.

Fremdeles foregår tortur i ca. halvparten av alle land, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International.

Debattinnlegg

  • Bodil Irene Høyer
    Bodil Irene Høyer
    Klinisk sosionom/individualpsykoterapeut ved Transkulturelt senter
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

«Yasmin» kommer opprinnelig fra et asiatisk land. Hun deltar i norskundervisningen, men har vanskelig for å konsentrere seg. Når hun beveger seg ute blant andre, blir hun lett rammet av angst, og særlig hvis hun får øye på uniformerte personer. Hun isolerer seg i økende grad og er i ferd med å miste håpet om å få opphold i Norge. «Yasmin» har blitt utsatt for voldtekt og tortur, og hun så medpassasjerer på båten over Middelhavet drukne. Dette er bilder og lyder hun ikke blir kvitt.

Hun er en av de traumatiserte flyktningene som behandles ved Transkulturelt senter, Stavanger Universitetssjukehus.

Målet er å utrydde tortur

26. juni hvert år markerer FNs generalforsamling målet om å utrydde tortur. Konvensjonen mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff trådte i kraft i 1987, men fremdeles foregår tortur i ca. halvparten av alle land, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International.

Over tid har en sett en dreining mot at tortur i økende grad synes å ha til hensikt å bryte ned personligheten, heller enn å fremskaffe opplysninger.

En vanlig måte å definere tortur på, er denne: «Tortur betyr at en offentlig tjenestemann eller en annen statlig aktør bevisst utsetter et menneske for alvorlig fysisk eller psykisk lidelse for å tvinge frem en tilståelse eller informasjon, for å straffe, bryte ned eller diskriminere. Tortur er altså ikke tilfeldig, men brukes for å oppnå et bestemt mål.»

Bryter ned personligheten

Over tid har en sett en dreining mot at tortur i økende grad synes å ha til hensikt å bryte ned personligheten, heller enn å fremskaffe opplysninger. I den offentlige debatten kan det virke som at i tider med mye uro f.eks. i form av terror, øker legitimeringen av tortur, i den tro at denne type vold kan redusere ustabilitet. Dette til tross for at det er dokumentert at tortur i liten grad får fram avgjørende informasjon som kunne forebygget alvorlig voldsutøvelse.

Konsekvensene og senskadene av å ha blitt påført tortur, blir ofte skjult for omgivelsene, til tross for at enkeltmennesker rammes hardt.

Når vi vet at mange flyktninger/asylsøkere også har blitt torturert, er det viktig å kjenne til utbredte senskader som kan farge og påvirke torturoverlevernes livskvalitet og deres relasjoner til andre.

Skamfølelse kan også være et element som preger den enkelte i etterkant.

Kjennskap gir forståelse

Gjennom arbeidet mitt har jeg erfart at sentrale samarbeidspartnere f.eks. Nav og skoler i sitt møte med flyktninger viser større grad av forståelse og innlevelse når de blir gjort kjent med potensielle senskader etter tortur.

Mange kan slite med symptomer som også er vanlige ved f.eks. depresjon og angst. Det kan dreie seg om bl.a. konsentrasjonsvansker, økt irritabilitet, mareritt relatert til hendelsene, mistenksomhet, tomhetsfølelse og nedstemthet.

Noen kan også ha et påtakelig større behov for kontroll, og dette kan ha å gjøre med at tortur er ekstremvarianten av å ha blitt fratatt all kontroll. Skamfølelse kan også være et element som preger den enkelte i etterkant.

Ikke helsvart

I tillegg til psykiske senskader sliter mange også med kroppslige skadevirkninger, eksempelvis vedvarende smerter i føttene som følge av slag, tilbakevendende hodepine m.v.

Heldigvis er bildet likevel ikke helsvart: Majoriteten av personer utsatt for tortur, virker å kunne fungere tilfredsstillende i etterkant og vende tilbake til en meningsfylt hverdag med rom for livskvalitet. Det er et mindretall som blir diagnostisert med f.eks. posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst, depresjon osv.

Som samfunn kan vi bidra til å gjøre hverdagen bedre for torturoverlevere ved å tilegne oss kunnskaper om virkninger av tortur, tilby psykoterapi og annen behandling til de som ønsker dette, og som privatpersoner møte også disse personene som medmennesker, med respekt og anstendighet.

Publisert:
  1. Debatt
  2. Tortur
  3. Depresjon
  4. Amnesty International
  5. Voldtekt

Mest lest akkurat nå

  1. Sira Kvinas største magasin er mer enn halvert. Nå ses villreinens gamle trekkvei

  2. Birgitte-saken: For­svarerne krever at politiet leter etter flere DNA-spor på strømpe­buksen

  3. – Aftenbladets forside er ikke avisen verdig

  4. Politiet etterforsker truck-ulykke

  5. Politiet tror husbrannen på Stokka startet i søppeldunk

  6. Hollywood-stjerne kan bli Texas-guvernør