Det framstår som ganske arrogant å kalle dem som er imot genmanipulering, for uvitende

DEBATT: Sjelden har jeg satt morgenkaffen så ettertrykkelig i halsen som da jeg lørdag 6. mai leste helgeintervjuet med Jo Røislien.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over fire år gammel

Intervjuet starter med en frisk påstand om at «tilfeldigheter er med og styrer enorme deler av livene våre, men vi er ikke klar over det. Vi liker det ikke noe særlig heller». Så fortsetter han med å si at det ikke er noen vits i å lete etter årsakssammenhenger, der det ikke finnes annet enn tilfeldigheter. Allerede her må jeg nesten korrigere Røisliens resonnement: Det er ikke likhet mellom komplekse årsakssammenhenger og tilfeldigheter, som professoren later til å mene.

Stor svakhet

Det er mulig at hans livssyn henger sammen med den matematisk og analytisk anlagte hjernen hans. Imidlertid har den metodikken han bekjenner seg til, en stor svakhet: Det er vanskelig å fange opp alle de forskjellige tingene som påvirker et menneskes liv, ettersom «alt henger sammen med alt», som Gro så treffende sa det en gang på 80-tallet.

Idéen om at alle sykdommer og symptomer skal kunne kureres med en pille, eller en annen «quick fix», er en tankegang jeg er redd hører hjemme på historiens skraphaug. Det viser seg å være en uendelighet av forskjellige ting som påvirker oss, og som i siste instans kan føre til sykdom, for eksempel. Noen av disse tingene er det riktig nok vanskelig å ha kontroll over, så som miljøpåvirkning, genetisk disposisjon, osv. Imidlertid er det ganske mye vi kan gjøre noe med selv – til og med genene våre kan «slås av og på» ifølge nyere forskning innen epigenetikk.

Enorm forskjell

Jeg er heller ikke begeistret for måten han bruker sin egen professortittel på, når han sier; «Ideen om at naturen er noe man ikke skal tukle med, er basert på uvitenhet.» Det framstår som ganske arrogant å kalle dem som er imot genmanipulering for uvitende, og deretter sammenlikne moderne genmanipulering med avl av planter og dyr. Det er en enorm forskjell på å avle fram ønskede egenskaper hos en art, og på å genetisk spleise gener fra en bakterie med gener fra en maisplante.

Beviste skadevirkningene

Med uttalelsen «det er ikke noe bra med genmanipulert mais som gjør at bøndene er nødt til å kjøpe et spesielt sprøytemiddel som er veldig dyrt», har han redusert de enorme og mangslungne skadevirkningene med genmanipulert mais til kun å være et økonomisk spørsmål for bønder. Det er å grovt underkjenne de beviste skadevirkningene på folkehelsen til både bønder og konsumenter, videre ødeleggelsen av jordsmonnet, det genetiske mangfoldet av både planter og insekter, og til slutt den enorme økonomiske belastningen på spesielt småbønder som blir tvunget ut i bunnløs gjeld av skruppelløse storkonsern, som Monsanto og Bayer, som nå er slått sammen til et verdensomspennende konglomerat.

Ødelegger vårt eget livsgrunnlag

Jeg er redd for at vi ved å fjerne oss lenger og lenger fra naturen har glemt at vi faktisk er en del av den. Det er mange som er engstelige for at menneskene skal ødelegge jordkloden vi bor på.

Dette er en utbredt misforståelse av det faktiske scenarioet: Det er ingen fare med moder jord, vi vil aldri klare å ødelegge selve planeten. Det vi står i fare for å ødelegge med vår egoisme og grove uforstand, er vårt eget livsgrunnlag.

Vi er i ferd med å gjøre jorden ubeboelig for oss mennesker, og da hjelper ikke professorale uttalelser, som dem Røislien kommer med i lørdagens helgeintervju, for å få oss til å endre våre destruktive livsvaner.