Smartbyens kunst – «smart art»?

KRONIKK: «Urban kunst» er en av fem bærebjelker i smartbysatsingen i Stavanger, men hva er «urban kunst»? Det smarte bør være måten vi integrerer kunsten i samfunnet på, all verdens kunst.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I konferansen Open Port 2018 inviterte Stavanger kommune til et tilbakeblikk på året som europeisk kulturhovedstad i 2008, og til refleksjon over hvordan kulturlivet har utviklet seg i tiåret etter. Vi diskuterte også veien videre for kulturbyen Stavanger. Konferansen var interessant og innholdsrik, men et tema ble ikke nevnt, selv om det burde være aktuelt, nemlig forholdet mellom kunst, kultur og smartby.

Det skyldes kanskje at begrepet urban kunst, som er smartbyens egen benevnelse for kunst, gjør at smartbysatsingen ikke oppfattes relevant nok for bredden av de kunstfaglige miljøene?

Vi trenger å rydde opp i begrepsbruken og ikke minst diskutere hva smartbysatsingen kan bety for kunsten og for kulturlivet.

For smalt begrep

Smartbyen Stavanger skal bidra til at kommune, næringsliv og akademia kommer sammen for å finne gode løsninger for fremtidens byutvikling og byens innbyggere. Prosjektet er innrettet mot det store bildet. Mer enn å være et teknologiprosjekt er Smartbyen Stavanger innovativ samfunnsutvikling.
Stavanger kommune har definert kunst som en av fem bærebjelker i smartbysatsingen. Det er smart!

Men urban kunst, slik det er formulert i dag, er ikke egnet som grunnlag for bred satsting og samfunnsutvikling, til det er begrepet altfor smalt. Barnet må få et nytt navn.

«En smart by tar utgangspunkt i innbyggernes behov og tar i bruk ny teknologi for å gjøre byen til et bedre sted å leve, bo og arbeide.»

Dette sitatet er hentet fra Stavanger kommunes nettsider om smartbyen og det viser hvor bredt man har tenkt. Satsingen er ikke avgrenset til for eksempel data- eller informasjonsteknologi, slik en del andre miljøer forstår smartbybegrepet.
Likestilt med teknologi er innbyggerinvolvering og samarbeid kriterier for at noe klassifiseres som et smartbyprosjekt. Det er klokt. Og det bidrar til at smartbysatsingen fremstår som en sentral akse i byutviklingen, der vi sammen utvikler moderne, effektive og smarte løsninger for samfunnet vårt.

Det samme som gatekunst?

Det er et paradoks at Smartbyen Stavanger bruker en svært vid definisjon for hva en smartby er, men samtidig en svært smal definisjon for smartbyens kunst. Urban kunst er det begrepet som har blitt brukt. Dette er et etablert, men dessverre også ganske begrensende begrep. Aller mest er det knyttet til gatekunst, som for eksempel NuArts veggmalerier som pryder mange fasader i Stavanger. Urban kunst kan nok også forstås som mer enn bare et synonym til gatekunst, men selv i sin brede definisjon er begrepet vanligvis avgrenset til visuell kunst, inspirert av byens liv.

Fremtidens byer bør selvsagt inneholde gatekunst og urban kunst. Men poenget er at disse begrepene alene ikke er egnet som grunnlag for en bred satsing, slik Smartbyen Stavanger legger opp til for øvrig. Fremtidens byer bør satse på all verdens kunst, ikke bare urban kunst.

Kunsten integrert, all kunst

La oss ta utgangspunkt i at smartbysatsingen skal gi oss moderne og smarte løsninger for hvordan vi organiserer fremtidens samfunn. Hva betyr dette for vår forståelse av smartbyens kunst?

For å bruke et bilde fra smartbyens kjøkken: I dag kan man få kjøpt såkalte smarte kjøleskap. Disse kjøler varene akkurat som alle andre kjøleskap. Det som gjør dem smarte, er integreringen med andre løsninger i hjemmet. Hvis vi overfører denne ideen til forholdet mellom samfunnet og kunsten, vil vi se at det smarte ved kunstsatsingen bør være måten vi integrerer den i samfunnet.

I en slik tankemodell er det nemlig plass til all verdens kunst, slik det bør være. Fokuset blir da at kunsten, gjennom smart design, skal få utvidet nedslagsfelt, økt effekt og større betydning i samfunnsveven. Det er altså designet av samhandlingen og integreringen i samfunnet som er det nye og det smarte.
Ny teknologi vil spille en rolle. Det vil også økt bevissthet rundt og økte krav til samhandling deltakerorientering og informasjonsutveksling.

Heller si «smart art»?

Kunsten er kulturens drivstoff, og lykkes vi med å få mer effekt av kunsten, vil dette bety mye for hele samfunnet. At fremtidens samfunn har store behov for kunst og kultur, bør være hevet over enhver tvil. Vi trenger mer felleskap, identitet, integrering, inkludering, deltakelse og demokrati. Derfor bør Smartbyen Stavanger legge en bred definisjon til grunn for sin kunstneriske bærebjelke.

Så hva bør satsingen på smartbyens kunst hete?

Smart kunst er kanskje et brukbart navn. Men det er også fristende å foreslå engelsk, ikke minst fordi man i begrepet smART city tydelig ser at kunsten bokstavelig talt står i sentrum. Så hva med smart art? Det klinger ganske godt…