Trøbbel i Paradis(et) – motstanden og fellesskapets interesser

DEBATT: Folk er for fortetting helt til de må forholde seg til et konkret initiativ. Er det mulig for innbyggerne å se samfunnsengasjementet i et større perspektiv?

Publisert: Publisert:

Paradis nord har ligget brakk i 10 år etter at godsterminalen ble nedlagt. Tidligere byutviklingsinitiativ har strandet. Det nye initiativet møter innbyggermotstand, til og med før det foreligger noe forslag. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Henrik Lundberg
    Arkitekt, KAP − Kontor for arkitektur og plan
  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over ett år gammel

De siste 20 års byutvikling har hovedsakelig skjedd som bilbasert byspredning. Bebyggelsen har inntatt stadig nye områder; matjord og uberørt natur. Stavanger-regionen er det minst tette byområdet blant de større byene i landet. Og sentrifugalkraften virker fortsatt. Gjennom nye, store vegprosjekter – som Ryfast, Rogfast og E39 sør – skal regionen utvides og bebyggelsen ytterligere fortynnes.

Utviklingen er motsatt av det som er nødvendig for å møte miljøutfordringene. Bebyggelsen må fortettes betraktelig for at den skal bli mer robust og klimavennlig. Derfor er det positiv at byutviklingen nå skal skje i bysentrene og langs kollektivlinjene.

Ett og et halvt sentrum

I utkast til ny sentrumsplan for Sandnes oppgis et fortettingspotensial på 600.000 m². Det er halvannen gang mer enn samlet bebyggelse utgjør i dag. Sandnes kan altså bygge et helt og et halvt nytt sentrum inne i dagens sentrum. Det forteller noe om den lave tettheten i regionen, og manglende urbaniteten i Sandnes sentrum. Omgjort til boliger og næring ville fortettingen kunne doble antall innbyggere og tredoble antall arbeidsplasser i sentrumsområdet. Dersom potensialet ble realisert.

Tilsvarende tall gjelder for Stavangers sentrumsplan. Her ble det anslått et fortettingspotensial på 750.000 m², som gjennom lokal aktivisme og statlig styring ble redusert til 650.000 m². En stor del av dette arealet ligger i Paradis, tett knyttet til jernbanestasjon og bussvei-stopp. En kombinasjon som gjør at området har regionens beste kollektivtilbud. Paradis ligger i forlengelsen av Stavanger sentrum, slik at mulighetene er gode for å utvide sentrum inn i dette området.

I tillegg ligger det nedlagte jernbaneområdet midt mellom tre bydeler – Våland i vest, Storhaug i øst og Hillevåg i sør.

Motstanden mot byutvikling

Og det er her utfordringene begynner. Innbyggerne i disse bydelene ser ikke Paradis som et kollektivknutepunkt med stort fortettingspotensial. De ønsker ikke at området skal bli et nytt tyngdepunkt nær bysentrum. De ser det som sin oppgave å passe på at bytransformasjonen i området ikke medfører store fysiske endringer.

Det er i hovedsak to typer motstand mot byutvikling i Paradis. Den ene er politisk og ser saken i et klasseperspektiv. De mener at utviklingen skjer for å berike utbyggerne, som tjener penger på å utnytte fellesskapets ressurser. Ny bebyggelse vil ta utsikt; de ønsker seg i stedet en park.

Selv om posisjonen ligger på venstresiden, er den lite radikal. Den står i opposisjon til internasjonale FN-mål og nasjonale klimamål. Aktivistene burde derfor vurdere sine verdier. Det radikale er å være for fortetting.

Den andre typen motstand er estetisk og er innbyggerperspektivet. Det er en motstand som i større grad er mobiliserende, med en enighet samlet om en grunnleggende skepsis til det nye i byens utvikling. Det nye er som regel stygt, for høyt og massivt, noe som ødelegger byen. De ønsker at ny byutvikling i området skal være lavmælt og beskjeden – og i realiteten ha en relativt lav utnyttelse.

Innbyggernes motivasjon for å engasjere seg er for å ta samfunnsansvar. Det blir imidlertid problematisk når det begrenses til kun å være lokalt og estetisk. Da unngår man å ta inn over seg at det er større utfordringer for fellesskapet. Slik kan aktivismen forfalle til en slags egoisme, ikke ulik den enkelte kommuner i regionen praktiserer.

Større perspektiv

Derfor kan det være på tide å revidere posisjoner. I tillegg til miljøperspektivet handler utvikling av Paradis om å styrke Stavanger sentrum. Utviklingen de siste 20 år har i liten grad gitt ny aktivitet i sentrum. I dag er det for få som bruker sentrum til hverdags. Det er en utvikling som det gjøres mye for å endre. En av de tingene vi vet virker, i tillegg til å fortette i selve sentrum, er å befolke områdene som ligger i nærheten med nye arbeidsplasser og boliger.

Når dette er sagt, er jeg glad for at Paradis-utbyggingen skaper et så stort engasjement. Det virker skjerpende på både utviklere og beslutningstakere. Håpet er at også innbyggerne kan se betydningen av høy tetthet, og i stedet konsentrere oppmerksomheten mot at området utvikler best mulig urbane kvaliteter.

Les også

Ydstebø og Røkke går sammen om gigantutbygging i Paradis til 10 milliarder

Les også

Hernes lover rask avklaring av Paradis-plan

Les også

Base har hastverk med å få Aker BP inn i Paradis

Les også

Arkitekt: - Politikerne bør gripe sjansen til å avvise Paradis-planene

Les også

Arkitekt Olav Hodneland: «Hvilke følelser gir dette oss i Paradis?»


Publisert: