Trøbbel i Paradis(et) – motstanden og fellesskapets interesser

DEBATT: Folk er for fortetting helt til de må forholde seg til et konkret initiativ. Er det mulig for innbyggerne å se samfunnsengasjementet i et større perspektiv?

Publisert:

Paradis nord har ligget brakk i 10 år etter at godsterminalen ble nedlagt. Tidligere byutviklingsinitiativ har strandet. Det nye initiativet møter innbyggermotstand, til og med før det foreligger noe forslag. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

Henrik Lundberg
Arkitekt, KAP − Kontor for arkitektur og plan

De siste 20 års byutvikling har hovedsakelig skjedd som bilbasert byspredning. Bebyggelsen har inntatt stadig nye områder; matjord og uberørt natur. Stavanger-regionen er det minst tette byområdet blant de større byene i landet. Og sentrifugalkraften virker fortsatt. Gjennom nye, store vegprosjekter – som Ryfast, Rogfast og E39 sør – skal regionen utvides og bebyggelsen ytterligere fortynnes.

Utviklingen er motsatt av det som er nødvendig for å møte miljøutfordringene. Bebyggelsen må fortettes betraktelig for at den skal bli mer robust og klimavennlig. Derfor er det positiv at byutviklingen nå skal skje i bysentrene og langs kollektivlinjene.

Ett og et halvt sentrum

I utkast til ny sentrumsplan for Sandnes oppgis et fortettingspotensial på 600.000 m². Det er halvannen gang mer enn samlet bebyggelse utgjør i dag. Sandnes kan altså bygge et helt og et halvt nytt sentrum inne i dagens sentrum. Det forteller noe om den lave tettheten i regionen, og manglende urbaniteten i Sandnes sentrum. Omgjort til boliger og næring ville fortettingen kunne doble antall innbyggere og tredoble antall arbeidsplasser i sentrumsområdet. Dersom potensialet ble realisert.

Tilsvarende tall gjelder for Stavangers sentrumsplan. Her ble det anslått et fortettingspotensial på 750.000 m², som gjennom lokal aktivisme og statlig styring ble redusert til 650.000 m². En stor del av dette arealet ligger i Paradis, tett knyttet til jernbanestasjon og bussvei-stopp. En kombinasjon som gjør at området har regionens beste kollektivtilbud. Paradis ligger i forlengelsen av Stavanger sentrum, slik at mulighetene er gode for å utvide sentrum inn i dette området.

I tillegg ligger det nedlagte jernbaneområdet midt mellom tre bydeler – Våland i vest, Storhaug i øst og Hillevåg i sør.

Motstanden mot byutvikling

Og det er her utfordringene begynner. Innbyggerne i disse bydelene ser ikke Paradis som et kollektivknutepunkt med stort fortettingspotensial. De ønsker ikke at området skal bli et nytt tyngdepunkt nær bysentrum. De ser det som sin oppgave å passe på at bytransformasjonen i området ikke medfører store fysiske endringer.

Det er i hovedsak to typer motstand mot byutvikling i Paradis. Den ene er politisk og ser saken i et klasseperspektiv. De mener at utviklingen skjer for å berike utbyggerne, som tjener penger på å utnytte fellesskapets ressurser. Ny bebyggelse vil ta utsikt; de ønsker seg i stedet en park.

Selv om posisjonen ligger på venstresiden, er den lite radikal. Den står i opposisjon til internasjonale FN-mål og nasjonale klimamål. Aktivistene burde derfor vurdere sine verdier. Det radikale er å være for fortetting.

Den andre typen motstand er estetisk og er innbyggerperspektivet. Det er en motstand som i større grad er mobiliserende, med en enighet samlet om en grunnleggende skepsis til det nye i byens utvikling. Det nye er som regel stygt, for høyt og massivt, noe som ødelegger byen. De ønsker at ny byutvikling i området skal være lavmælt og beskjeden – og i realiteten ha en relativt lav utnyttelse.

Innbyggernes motivasjon for å engasjere seg er for å ta samfunnsansvar. Det blir imidlertid problematisk når det begrenses til kun å være lokalt og estetisk. Da unngår man å ta inn over seg at det er større utfordringer for fellesskapet. Slik kan aktivismen forfalle til en slags egoisme, ikke ulik den enkelte kommuner i regionen praktiserer.

Større perspektiv

Derfor kan det være på tide å revidere posisjoner. I tillegg til miljøperspektivet handler utvikling av Paradis om å styrke Stavanger sentrum. Utviklingen de siste 20 år har i liten grad gitt ny aktivitet i sentrum. I dag er det for få som bruker sentrum til hverdags. Det er en utvikling som det gjøres mye for å endre. En av de tingene vi vet virker, i tillegg til å fortette i selve sentrum, er å befolke områdene som ligger i nærheten med nye arbeidsplasser og boliger.

Når dette er sagt, er jeg glad for at Paradis-utbyggingen skaper et så stort engasjement. Det virker skjerpende på både utviklere og beslutningstakere. Håpet er at også innbyggerne kan se betydningen av høy tetthet, og i stedet konsentrere oppmerksomheten mot at området utvikler best mulig urbane kvaliteter.

Les også

Ydstebø og Røkke går sammen om gigantutbygging i Paradis til 10 milliarder

Les også

Hernes lover rask avklaring av Paradis-plan

Les også

Base har hastverk med å få Aker BP inn i Paradis

Les også

Arkitekt: - Politikerne bør gripe sjansen til å avvise Paradis-planene

Les også

Arkitekt Olav Hodneland: «Hvilke følelser gir dette oss i Paradis?»


Publisert: