Klimakrise, men ikke i Aftenbladet

JOURNALISTIKK: Med uvanlig klar tale slår statsministeren fast at klimakrisen er helt reell. I Aftenbladets redaksjon, derimot, virker det ikke som alle er like overbevist.

Publisert: Publisert:

Fra Aftenbladets papiravis 10. desember 2018. I artikkelen får en professor som ikke er klimaforsker, anledning til å så tvil om reelle klimaforskeres kunnskap om klimakrisen.

Debattinnlegg

  • Wenche Skorge
    Skribent og styremedlem i Naturvernforbundet
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Erna Solbergs klare tale om klimakrisen kom i en kronikk i Aftenposten 9.12.18. Det regjeringsoppnevnte klimarisikoutvalget gjør det tilsvarende klart at vi i verste fall må forberede oss på ødeleggende ekstremvær, humanitære katastrofer, krig og konflikt. Hvis klimapolitikken ikke lykkes, kan det bli skikkelig utrivelig.

I krevende tider har vi behov for gode beslutningsgrunnlag. Det gjelder enten vi sitter i regjeringen eller i heimen.

Aftenbladet skal derfor ha honnør for å sette klimasaken på agendaen. Et mediehus av Aftenbladets kaliber vil normalt gå til den beste tilgjengelige ekspertisen når et komplekst vitenskapelig felt skal dekkes. Her i landet har vi to sterke, internasjonalt anerkjente fagmiljø innen klimaforskning, Cicero i Oslo og Bjerknessenteret i Bergen.

Alternative og perifere

Journalist Jone Østebø har imidlertid klart det kunststykket å finne en professor i flerfase/fluiddynamikk ved Institutt for energi og petroleumsteknologi for å gi oss lesere svar klimaspørsmålene. Flerfaseteknologi handler om hvordan væsker strømmer gjennom rør under ulike forhold.

Hvilke vurderinger som ligger bak valget av flerfaseprofessoren på dette petroleumsinstituttet kan vi bare spekulere i. En pekepinn finnes kanskje allikevel.

Blant Østebøs tidligere bidrag i klimaopplysningens tjeneste er et «klimamagasin» på 14 kapitler som ble publisert i Aftenbladet høsten 2017. Klimafornekternettstedet Klimarealistene skryter fortsatt av at åtte av deres medlemmer har fått et kapittel hver.

Klimarealistene består av en gruppe menn med ymse akademiske titler. Ingen er klimaforskere, og de aksepterer heller ikke klimavitenskapen. Den har de som mål å bekjempe. Metodene de bruker er velkjente fra fornektelsesindustrien og er grundig beskrevet, blant annet i bøkene «Merchants of Doubt» og «The Madhouse Effect». Oppskriften er den samme som tobakksindustrien brukte. Målet er å så tvil, tåkelegge og avspore.

Tåkelegger

Journalist Østebøs helside i Aftenbladet 10.12.18 med overskriften «Kan landbruket være klimanøytralt» er mer subtil enn klimabilaget for ett år siden. Deler av saken er teknisk sett korrekt, men den tåkelegger.

Spørsmålet om hva klima er besvares blant annet med at klimaet alltid har forandret seg. Hetebølgen i Skandinavia i sommer skyldes ikke klimaendringer, hevder flerfaseprofessoren, og bruker litt krefter på å underbygge det. Selv om seriøse klimaforskere er forsiktige på dette feltet, er det stadig flere som sier som Bjørn Samset ved Cicero, nemlig at klimaendringene har gjort tørken verre. Denne opplysningen hører med i en balansert framstilling.

Østebø løfter spørsmålet om klimagassutslipp fra landbruket. Svaret er svevende, og skaper usikkerhet om sektoren har et klimaproblem. Her er det ingenting vi kan ta med oss videre for å gjøre informerte valg. Ifølge miljostatus.no tilsvarer klimagassutslippene fra landbruket om lag halvparten av utslippene fra veitrafikken.

Rosinene i pølsen er spørsmålene som kretser rundt klimavitenskapens godt etablerte kjerne, drivhuseffekten. Er det påvist en årsakssammenheng mellom økt utslipp av klimagasser og økt temperatur? Hva er koplingen mellom klimagasser og klimaendringer? Flerfaseprofessorens svar er unødvendig teoretiserende. Det er fristende å si: Drep meg herre, men ikkje med graut.

Journalisten har heller ikke bidratt med forenkling. Drivhuseffekten er en enkel prosess som lar seg lett forklare.

Aftenbladets oppgave

De avsluttende spørsmålene besvares med et vell av tvilsfremmende utsagn som at «effekten av CO₂ på klimaet har lenge vært omdiskutert», «havet er en joker», «det er mye vi ikke vet», «det er vanskelig å beregne», «ingen eksperimenter i fullskala», «nåtiden vet vi knapt», «stor usikkerhet knyttet til solas indre vær» og så videre.

Når alt er lest, sitter vi i beste fall igjen i tåkeheimen. Data og statistikk finnes i uendelige mengder der ute på nettet. Det vi trenger Aftenbladet til er nettopp å blåse bort tåka, så vi kan se klart og ta informerte valg som forbrukere og borgere.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Med klimatiltak kommer risiko»

Les også

Klaus Mohn: «Superlønnsomheten i oljå vil vi ikke se i de nye næringene»

Les også

Oljebransjen sier klart nei til høyere karbonpris

Les også

Verdensbanken lover 200 milliarder dollar i klimamidler


Publisert:

Les også

  1. Harald Birkevold: «Lesbiske feministveganere truer ikke vår sivilisasjon»

  2. Alf Beg: «Veganer-alarmen ringer: Budbringeren må skytes! Fort!»

  3. Veganere – den perfekte fiende

Mest lest akkurat nå

  1. Viking leier ut tre spillere

  2. Leter etter John Olav med full styrke

  3. Fire nye smittebærere i Sandnes siden torsdag

  4. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  5. Politiet søker ikke ved Månafossen gjennom helgen

  6. Dette skjedde i natt

  1. Journalistikk
  2. Stavanger Aftenblad
  3. Klimaendringer
  4. Klimaforskning