Økt rusbruk bør vekke politikerne

KRONIKK: Skikkelighetstrenden er i ferd med å snu blant ungdom. Bruk av narkotika er normalt og lett tilgjengelig, melder noen miljøer, senest i Stavanger Aftenblad mandag denne uka. Det bør få politikerne til å våkne.

Publisert: Publisert:

«Det er i dag i liten grad nasjonale standarder og retningslinjer for tidlig intervensjonsarbeid [mot narkotika], og det er stor variasjon i ungdomskontraktene som tilbys. Tjenestene er ofte avhengig av lokale eller til og med personlige initiativ», skriver Pernille Huseby, generalsekretær i Actis – rusfeltets samarbeidsorgan. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Pernille Huseby
    Generalsekretær, Actis – Rusfeltets Samarbeidsorgan
  1. Leserne mener

Ungdom er smarte. De tar signaler. Et av signalene som lenge har kommet fra rusliberale miljøer, er at det ikke er så farlig med illegale rusmidler, og at bruken er utbredt. LSD, MDMA/ecstasy, hasj og marihuana blir omtalt som «lettere rusmidler» som nærmest fremstår som ufarlige. Nå øker bruken, selv om norske ungdommer fortsatt har en av Europas laveste nivåer av narkotikabruk. Resultatet kan bli flere som sliter med rusavhengighet og komplikasjoner knyttet til rusen, slik Stavanger Aftenblad omtalte mandag.

Dette kan ikke overraske noen. Kombinasjonen av normalisering av narkotika og redusert risikooppfatning er oppskriften på at flere unge sier ja hvis de får tilbudet om å prøve, ifølge forskerne. Samtidig endres lovreguleringen av narkotika. Forbudet skal ligge fast, men reaksjonene på lovbrudd skal overflyttes fra justis til helse. Når så mange forhold er i spill, bør politikerne være på alerten.

Hva rusreformen må få til

Actis støtter rusreformen som er varslet i denne stortingsperioden fordi den vil kunne bidra til økt verdighet og livskvalitet for personer med alvorlige rusproblemer. Men vi er opptatt av at rusreformen også må ha som mål at rusbruken holdes lav, særlig blant ungdom. Avkriminalisering kan i allmennheten lett bli oppfattet som at det er lov å bruke narkotika. Derfor må utvalget som jobber med reformen – og alle politikere som omtaler den – være tydelig i sin kommunikasjon: Bruk av narkotika vil fortsatt være ulovlig, det vil fortsatt bli avdekket av politiet og vil medføre en reaksjon eller oppfølging. Det må til for å opprettholde den allmennpreventive virkningen av forbudet, og må kommuniseres tydelig – særlig til unge.

Når rusreformen rigges, må ungdom som blir tatt for bruk og besittelse av narkotika, møte et kompetent og godt hjelpeapparat i et forpliktende oppfølgingsløp. Ved overflytting fra justis til helse blir i prinsippet helsehjelpen frivillig. Men noe motivasjonshjelp er lurt. Ungdom kan trenge hjelp og støtte til å komme ut av et uheldig mønster, selv om de selv ikke opplever behov for oppfølging der og da. Man er ofte langt på vei i feil retning før man selv innrømmer avhengighet eller rusproblemer.

Sett fra samfunnets side er det utrolig viktig å sørge for at små problemer ikke utvikler seg til et langvarig rusproblem.

For tilfeldige tilbud

I dagens lovgivning blir ungdom som tas for bruk av narkotika ofte møtt med tilbud om ungdomskontrakter. Ved å vise at man holder seg rusfri, unngår man påtale. Det er i dag i liten grad nasjonale standarder og retningslinjer for tidlig intervensjonsarbeid, og det er stor variasjon i ungdomskontraktene som tilbys. Tjenestene er ofte avhengig av lokale eller til og med personlige initiativ. Mens noen kommuner praktiserer ungdomskontrakter med tydelig fokus på helseoppfølging, tilbyr andre nesten utelukkende urinkontroller. Det er altså stort rom for forbedringer.

Vi håper regjeringen i forbindelse med rusreformen bestemmer seg for en nasjonal satsing på tidlig intervensjon som forbedrer og standardiserer oppfølgingen av unge på vei inn i begynnende rusbruk, uansett hvor de bor. Det fortjener norsk ungdom.

Skoler og foreldre

Men politikerne må også gjøre strakstiltak for å snu den negative utviklingen i rusbruk som vi ser i Ungdata-undersøkelsene, og tegnene til normalisering av narkotika i noen miljøer, blant annet omtalt av TV2 nylig.

Vi vet at kunnskap om risiko er avgjørende for om man sier ja eller nei i møte med tilbud om å prøve narkotika. Samtidig vet vi at rusundervisningen i skolen er svært varierende. Derfor trenger alle skoler et kontinuerlig oppdatert og faglig sterkt e-læringsprogram rettet direkte mot ungdom. Kunnskap om risiko og hvorfor vi har den politikken vi har er det viktigste for god rusforebygging. Et e-læringsprogram kan bidra med nettopp dette. I tillegg bør skolene også sørge for at foreldrene får riktig kunnskap om hvordan de kan bidra i å forebygge rusbruk.

Les også

Fullsatt folkemøte om ungdomsrus i Sola

Les også

Rusforedrag utsatt etter politisk innblanding

Les også

Harald Birkevold: «Narkoforedraget i Stavanger Forum viser et umusikalsk Høyre»

Kunnskap og forebygging

Pendelen har svingt fra «hasj til helvete»-retorikk i rusundervisningen til å nesten ikke si noe i det hele tatt. Og ja, det går bra med de fleste som prøver narkotika. Men vi må heller ikke skjule at det også går galt med noen. Noen opplever situasjoner i ruspåvirkning de gjerne skulle vært foruten. Noen kommer inn i en avhengighet som gjør at de går glipp av mye av det som skulle vært fint i ungdomstida. Noen overlever ikke. Narkotika er ikke helsekost.

Den økte rusbruken i ungdomsgenerasjonen er ikke utslag av en naturlov. Den kan forebygges og gjøres noe med, gjennom å satse på mer hjelp og mer kunnskap. Det er bedre – og enklere – å forebygge enn å reparere.

Les også

«Har du penger, får du det du trenger»

Les også

Nær dobbelt så mange narkotikasaker blant ungdommer i Stavanger

Les også

12-åring kjøpte LSD i Stavanger sentrum

Les også

Elever tar amfetamin for å orke både fest og skole


Les også

Høie lover nye tider for norsk ruspolitikk

Les også

Venstre-topper vil vurdere narkomonopol for hasj og LSD


Publisert: