Hva er lek – og hvem er den til for?

DEBATT: Lek i skolen er et underforsket felt, og læreres erfaringsbaserte kunnskap er heller ikke godt beskrevet. Dette preger debatten.

Publisert: Publisert:

«Leken har et stort potensial for å gi barn større medvirkning i egen skoledag», skriver Steffen Handal. Foto: Shutterstock, illustrasjonsbilde

Debattinnlegg

  • Steffen Handal
    Leder i Utdanningsforbundet
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Per Henning Uppstad og Bente Rigmor Walgermo ved Lesesenteret på UiS har skrevet en fin kronikk om lek i skolen, med utgangspunkt i et innlegg jeg skrev i VG (4. oktober). Det er bra at fagfolk engasjerer seg i debatten om skoletilbudet til de yngste barna i skolen. Dette angår svært mange norske borgere. Vi ser nok noe forskjellig på hva lek er, og på hvem leken er til for. Kanskje snakker vi også litt forbi hverandre.

Lek i skolen er et underforsket felt, og læreres erfaringsbaserte kunnskap er heller ikke godt beskrevet. Dette preger debatten. Jeg vil prøve å nærme meg to forhold som artikkelforfatterne også tar tak i: For det første: Hva er lek? Og for det andre: Hvordan kan lærere slippe leken til i skolen?

Lek er per definisjon fri

I kronikken hevdes det at jeg tar til orde for «fri lek», selv om jeg ikke bruker dette begrepet. Jeg mener at vi kan klare oss med ordet «lek». Er det mulig å si at det finnes «ufri lek», eller «bundet lek»? Er aktiviteten da lek? I en forskningsoversikt som Kunnskapssenteret for Utdanning nylig har laget om de yngste barna i skolen, vies leken mye plass.

Senteret har oppsummert studier som viser at det er ganske ulike tilnærminger til lek i skolen. Likevel gjengis noen kjennetegn på lek: Den er frivillig og den er indremotivert. Altså har barn selv kontroll over leken, og den springer ut av deres eget engasjement. Leken karakteriseres videre av at barn bruker sin forestillingsevne, sin frie diktning og sin fantasi. Barn uttrykker seg gjennom leken, og den er interaksjon og kommunikasjon som barn bruker for å skape mening i tilværelsen og for å knytte sosiale kontakter med jevnaldrende. Jeg er ikke så sikker på om de metodene vi i dag omtaler som lekbasert læring, imøtekommer disse kriteriene.

Det er veldig bra at vi får en levende diskusjon om undervisningsmetoder.

Undervisning har ulike kvaliteter

Jeg hevdet i VG at lekbasert læring bør kalles undervisning, og for meg er dette slett ikke en nedvurdering av metodene. Tvert imot! Lekbasert læring kan bidra til å gi lærere større evne til å differensiere undervisningen. Kanskje bør metodene også klargjøres. Noen ganger er det snakk om elevaktiv undervisning, praktisk undervisning, estetisk undervisning eller motorisk aktiv undervisning. Undervisning betegner aktivitet som læreren initierer, gjennomfører og vurderer ut i fra sine planer og pedagogiske visjoner. Det er veldig bra at vi får en levende diskusjon om undervisningsmetoder.

Ved å kalle disse arbeidsformene lek, skaper vi et inntrykk av at det er mer lek i skolen enn det egentlig er. I vår iver etter å oppfylle skolens læringsmål, kan vi komme til å nedprioritere tid til lek som oppfyller kriteriene som det pekes på over, og som gir elevene reell medvirkning.

Tilretteleggere

Hvordan kan lærerne gi mer plass til leken? Lærere kan ha mange roller i barnas lek. For det første som tilretteleggere for gode lekemiljøer, både ute og inne. En slik ressurs gjør det mulig å skape avbrekk i undervisningen og sørge for veksling mellom målretta læringsaktiviteter og lek. Forfatterne spør om barna trenger mer friminutt, og på det spørsmålet tror jeg svaret er «ja». Men ikke alle trenger friminutt samtidig.

Lærere kan få innsikt i elevenes trivsel, læring og innbyrdes relasjoner, ved å være observatører til barns lek. Her kan lærere hente kunnskap som beriker undervisningen. Leken har et stort potensial for å gi barn større medvirkning i egen skoledag. Hva er barna opptatt av? Hvordan uttrykker de selv sine interesser og sin kunnskap?

Lærere kan også være aktive deltagere i barns lek. Forutsetningen er at vi viser respekt for leken, og kan delta uten å spore av fra barnas agenda og over på vår egen. Og det betyr ikke at vi abdiserer som lærere, eller som voksne.

Publisert:

Les også

  1. – Bør barn leike meir fritt i skuletida?

  2. Elin Reikerås (UiS): «Tidlig innsats starter i barnehagen, og den viser seg å virke»

  3. Per Henning Uppstad (UiS): «Tidlig innsats i skolen – til en høy pris»

  4. Per Henning Uppstad (UiS): «Kva har eigentleg spisefri med framtida å gjere?»

  5. Jørg Arne Jørgensen: «Me har hatt ti år med målstyrt skule, utan merkbart betre faglege resultat»

  6. Jørg Arne Jørgensen: «Religionsfag uten religioner»

Mest lest akkurat nå

  1. Saudabu blir ny toppsjef i Equinor: - Det blir bra med en ingeniør

  2. Venter «graverende rapport» etter konsert i Egersund

  3. Re-Naa og Rosehagen jubler: Oppturer for restauranter i Rogaland, men ikke for alle

  4. To nye smitte­tilfeller i Stavanger

  5. FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  6. Torsteinbø tok på seg skylden i garderoben

  1. Debatt
  2. Skole og utdanning
  3. Pedagogikk
  4. Utdanningsforbundet