Levekår vet mye om demensomsorg

DEBATT: Pensjonert sykepleier Liv Evje hadde et leserinnlegg 29. desember der hun lurer på hva levekårspolitikerne vet om demens, og der hun samtidig er svært kritisk til byggingen av en demenslandsby.

Publisert: Publisert:

Kåre Reiten (H) ønsker at Ramsvigtunet sykehjem (i bakgrunnen) og tilliggende omsorgsboliger i Østre bydel skal bygges om til demenslandsby. Foto: Jonas Haarr Friestad

Debattinnlegg

  • Debatt
  • Kåre Reiten
    Leder, Levekårsstyret i Stavanger (H)
iconDenne artikkelen er over to år gammel
  • Her kan du lese Liv Evjes innlegg: Hva vet levekårstyret i Stavanger egentlig om demens?

Levekårsstyret består av 11 politikere der to er fastleger, en jordmor, en psykolog og to sykepleiere: Så den faglige kompetansen skulle være god nok. Hvis noe skulle kritiseres, var det heller det at i et politisk styre var det for mange med helsekompetanse.

Mer demensvennlig by

Levekårstyret har nylig vedtatt en Demensplan som er ganske omfattende og som på best mulig måte skal ivareta både demente og deres pårørende. Tidlig diagnose, pårørende-skole, dagsenterplasser og velferdsteknologi som gjør at demente kan bo lenger hjemme, som er en del av «Leve Hele Livet»-tankegangen. Vi ønsker også å tilrettelegge for at Stavanger skal bli en mer demensvennlig by.

Stavanger har vel 1000 sykehjemsplasser og ca. 85 prosent av de som er på våre sykehjem, har en demens-diagnose. Våre sykehjem må derfor i enda større grad enn tidligere tilpasses denne sykdomsgruppen. Bl.a. derfor bygger vi en demenslandsby i Ramsvik med plass til 100. Dette tilsvarer ca. 10 prosent av våre sykehjemsplasser, og for fremtiden ca. 10 prosent av sykehjemsplassene til demente. Vi ønsker å gi et godt og variert tilbud i de forskjellige faser av en demenssykdom, og det er en av grunnene til at vi bygger landsbyen. Levekårstyret vil også finne et annet navn på denne enn demenslandsby, men vi har enda ikke funnet det rette ordet.

Les også

Demente får egen «landsby» i Stavanger

Les også

Vi trenger enda en ny demens-landsby

Politisk retorikk

Når Steinbakk og Bjelland fra Arbeiderpartiet 3. januar forteller at «de har en plan», mens flertallspartiene i Stavanger beskrives som «keiserens nye klær», er dette politisk retorikk uten saklig innhold. Stavanger har flere sykehjemsplasser enn de fleste større byene vi kan sammenligne oss med. Når jeg gjentatte ganger sier at vi må tenke nytt i eldreomsorgen og ikke bare snakke om sykehjemsplasser, er det fordi det er helt nødvendig.

Under årets budsjettdebatt fortalte rådmannen at hvis vi ikke tenker nytt i eldreomsorgen, med den økningen vi får av eldre, så må vi annen hvert år bygge et nytt sykehjem på størrelse med Lervig sykehjem, som innvies i disse dager. De fleste forstår at dette har vi hverken råd til eller helsearbeidere nok til å bemanne.

Stor utfordring

Solveig Sandelson har en fin og tankevekkende kronikk i Aftenbladet 5. januar der hun snakker om demens og en verdig eldreomsorg. Hun lurer bl.a. på «korleis Stavanger kommune skal klare å ta vare på dei sjukaste demente når dei blir fleire og fleire». Ja, dette er vår største utfordring innen eldreomsorgen, og deler av svaret finner du hvis du leser Demensplan for Stavanger kommune. Levekårsstyret er fullstendig klar over at dette er en stor utfordring, og at det krever innsats fra hele samfunnet inkludert frivillige hvis vi skal lykkes. Men vi tar utfordringen, vi mener vi har kompetansen, og vi har en plan!

Publisert:

Les også

  1. Hva vet levekårstyret i Stavanger egentlig om demens?

  2. Hva vet levekår og de egentlig om demens?

  3. Den lange, skjøre livskvelden

  1. Eldreomsorg
  2. Sykehjem
  3. Lervig sykehjem
  4. Kåre Reiten
  5. Velferdsteknologi