Dødshjelp er en menneskerett

DEBATT: Selvbestemt frivillig hjelp til livsavslutning er ikke et valg mellom liv og død. Det er et valg mellom to måter å dø på.

Publisert: Publisert:

«Nå har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen anerkjent at individet har rett til å avgjøre hvordan og når livet skal avsluttes, det er en del av retten til respekt for sitt privatliv», skriver Ole Peder Kjeldstadli. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Ole Peder Kjeldstadli
    Styreleder, Foreningen Retten til en verdig død
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Legen Andreas Wahl Blomkvist skrev i Aftenbladet 3. desember at det er på tide å tenke nytt om aktiv dødshjelp. Han får god støtte av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Burde være juridisk bindende

Ifølge TV2 har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som også kan overprøve norsk rett, gjort selvmord til en menneskerett. Allerede i 1977 da foreningen Mitt Livstestament (Foreningen Retten til en verdig død) ble etablert, hevdet foreningen at det var en anerkjent menneskerett å bestemme over sitt liv, og at det burde være en like anerkjent rett å bestemme over sin død. Et slikt ønske burde dessuten være juridisk bindende.

Intensjonene med den nye foreningen ble i korthet forklart slik: Spørsmålet om å få sovne stille hen hvis man ikke lenger kan leve en menneskeverdig tilværelse, har opptatt mennesker lenge. Dette var imidlertid blitt aksentuert de senere år før 1977 på grunn av der høyt utviklete medisinske teknikk som gjorde det mulig i visse tilfeller kunstig å forlenge livet, selv om man ikke lenger vil ha noen bevisst livsforlengelse. Det ble ikke den gangen lagt sterk vekt på at den nye foreningen ikke gikk inn for aktiv dødshjelp, men at man ønsket at leger skal slutte med bruk av kunstige midler for å utskyte dødens inntreden, og la pasienten dø i fred.

Les også

KrFU: Menneskeverdet er uendelig, aktiv dødshjelp er aldri løsningen

Les også

Grønn naivitet om aktiv dødshjelp

Langt og smertefullt dødsleie

Umiddelbart etter at foreningen ble etablert ble det debatt. Utgangspunktet var: Kan vi nekte leger å holde oss i live når vi opplever tilværelsen som en pine og dødsdommen som et faktum? Grunnen til debatten skyldes en familie i Kristiansund. En eldre kvinne hadde skrevet sitt livstestamente. Hun kom på sykehus. Hun var døende. Men hun ønsket ikke sitt liv kunstig forlenget! Dette ønsket tok ikke legene hensyn til. Den aldrende kvinnen fikk et langt og smertefullt dødsleie. Senere fikk vi i Norge en pasientlov som ga slik rett, men mange år senere ble ikke alltid pasientens ønsker innfridd.

Er person samtykkekompetent, kan personen ikke nektes hjelp.

Nå har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen anerkjent at individet har rett til å avgjøre hvordan og når livet skal avsluttes, det er en del av retten til respekt for sitt privatliv. Bakgrunnen for denne rettssaken var at den manisk deprimerte sveitseren Ernst G. Haas to ganger hadde forsøkt å ta sitt eget liv, og han aktet å prøve på nytt. Nå har han fått medhold i at han ikke bare har rett til å ta sitt eget liv, men den sveitsiske staten må dessuten hjelpe ham.

Viktig prinsipiell diskusjon

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen håndhever den europeiske menneskerettskonvensjonen, som også Norge har forpliktet seg til å følge. Retten til respekt for privatlivet fremgår av artikkel 8 i konvensjonen. Seniorforsker Stephanie Lagoutte ved Dansk institutt for menneskerettigheter har uttalt at denne dommen kom nå, fordi dommerne mente at det var en viktig prinsipiell diskusjon om retten til å ta sitt eget liv.

Det settes imidlertid ingen absolutte grenser. Hvert land, også Norge, kan selv trekke grenser og gripe inn om en person ikke er klar over konsekvensen. Men er person samtykkekompetent, kan personen ikke nektes slik hjelp. Det er blant annet fordi avgjørelsen befinner seg i en gråsone mellom EMKs artikkel 8, og artikkel 2 om beskyttelse av retten til liv.

Så fortsatt er det neppe noen i Norge som vil bli anklaget for å bryte menneskerettighetene om de stanser en person i å hoppe fra en bro, men dette gir en mulig åpning til å innføre selvbestemt frivillig livsavslutning. For Sveits, hvor assisterte selvmord er en utbredt praksis, går retten enda lenger: Sveitsiske myndigheter har nemlig plikt til å gi Ernst Haas og andre i samme situasjon et legemiddel som gjør det mulig å ta sitt eget liv – smertefritt og uten mulige feilskjær.

Loven må endres

Blant de sju dommerne som kom til den uventede konklusjonen, er også den norske juristen Sverre Erik Jebens. Foreningen Retten til en verdig død (RVD) arbeider for at dødssyke mennesker så langt det er mulig, skal få en human og verdig avslutning på livet. Derfor må loven endres slik at uhelbredelig syke mennesker, med store lidelser og/eller hjelpeløshet, skal kunne få bistand til å avslutte livet dersom de utvetydig ønsker det og kontrollkriterier er ivaretatt.

Publisert:

Les også

  1. Erfaringene taler mot aktiv dødshjelp

  2. Ja til utredning av legeassistert selvmord

  3. Aktiv dødshjelp blir i økende grad akseptert

  4. Aktiv dødshjelp blir i økende grad akseptert

Mest lest akkurat nå

  1. Raser mot kriminell misbruk av krisetiltak

  2. Ingrid (76) ble smittet på bussen: – En fantastisk tur, jeg kjenner meg helt frisk

  3. Kommuneoverlege om busstur for pensjonister: – Jeg ville tenkt meg grundig om

  4. «Som å stupe inn i luksusfellen»

  5. Fem koronasmittede tok hurtigbåt hjem

  6. Drapsforsøket i Sandnes: Politiet var kjent med konflikt mellom partene

  1. Debatt
  2. Aktiv dødshjelp
  3. Selvmord