Tvangsbruk i psykiatrien og tull med tall i Aftenbladet

DEBATT: Journalister må slutte å skrive som om tall i seg selv er høye eller lave; tall må alltid settes inn en kontekst før vi kan tillegge dem slik verdi.

Publisert: Publisert:

Hvis pressen ikke skriver saklig om tvang innen psykiatrien, blir det vanskelig å få til en meningsfull diskusjon om bruken av tvang, skriver psykiater Tor Ketil Larsen ved SUS. Foto: Lars Idar Waage

Debattinnlegg

  • Tor Ketil Larsen
    Overlege og professor dr.med., SUS og UiB
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
  • Se sjefredaktør Lars Helles tilsvar nederst i artikkelen.

Stavanger Aftenblad opplyser 10. oktober om at ungdommer ved psykiatrisk avdeling i Stavanger «ble holdt innesperret 74 ganger i 2017». Advokat Hege Veland mener det er en uheldig utvikling og klinikksjef Lars Conrad Moe understreker at sykehuset har som mål å bruke tvang så lite som mulig.

Artikkelen synes å ha som utgangspunkt at tallet 74 i seg selv er for høyt. Er det mulig å mene noe om et isolert tall på den måten? Jeg vil i denne artikkelen forsøke å forklare hva det innebærer å skulle tillegge tall spesifikke egenskaper; det blir som regel bare misforståelser ut av slik tenking.

Forekomst, insidens

Nylig har vi fått høre at det skjer «ett selvmord annenhver dag i Norge». Vi kan være enige i at et hvert selvmord er ett for mye, men faktum er at informasjonsverdien til en slik angivelse av hyppighet er lik null. Dersom forekomst av selvmord er lik i Norge og Kina, vil man der har ca. 300 selvmord hver eneste dag. Er det mye farligere å bo i Kina? Nei, forklaringen er at Kina har en mye større befolkning, og da vil antallet selvmord øke tilsvarende selv om forekomsten er helt lik.

For å vurdere om en hendelse «annenhver dag» er «mye» må vi kjenne til forekomst av depresjon og selvmordsforsøk generelt, og dette må relateres til hvor stor befolkningen er. Ofte uttrykker vi det som antall hendelser per 100.000 mennesker per år, eller såkalt insidens. Når vi fremstiller tallene slik, kan vi sammenlikne forekomst med hva man finner i andre land, og først da kan vi si noe om forekomsten av selvmord i vårt land er høy eller ei. Denne type forskning, hvor man sammenlikner slike tall, er imidlertid svært vanskelig å gjennomføre fordi det er så mange ukjente faktorer som spiller inn.

Les også

Steffen Kverneland laget serie om farens selvmord

Sammenhengen mellom tvang vold

Det samme gjelder bruken av tvang ved Helse Stavanger. For å kunne vurdere om tallet 74 er høyt eller lavt, trenger vi mer informasjon. Vi må vi ta rede på hvor mange pasienter som ble lagt inn ved avdelingen i den aktuelle perioden, men også hvor mange av disse pasientene som hadde aggressivitet, uro og voldsutøvelse som et problem før og under innleggelsen. Hvor mange hadde f.eks. utøvd vold mot pårørende før de ble innlagt? Hvor mange var ruset på illegale stoffer ved innleggelsen? Hvor mange hadde diagnoser som vi vet øker risiko for utøvelse av vold, så som akutte psykoser eller f.eks. manier? Hvor mange forsøk på utøvelse av vold ble forhindret ved de tiltakene man hadde iverksatt?

Man må også relatere tallet 74 til befolkningsgrunnlaget og si noe om forekomst per 100 000 per år og sammenlikne det med tall fra andre land eller distrikter i Norge. Jeg har deltatt i et større forskningsprosjekt i Norge med fokus på dette med forekomst av tvangsinnleggelser og der ser vi at det er svært vanskelig å få til slike sammenlikninger på en meningsfull måte fordi mange andre land ikke har god forskning på dette området i det hele tatt.

Aftenbladet har samme dag en annen reportasje som handler om at ansatte ved den samme psykiatriske ungdomsavdelingen ser ut til å bli utsatt for stadig mer vold fra pasientene. Det opplyses at antallet tilfeller av alvorlig vold mot ansatte var 41 i 2016, 66 i 2017 og hele 87 i løpet av de første syv månedene i 2018. Dette skjer i samme periode som man har hatt sterkt fokus på å redusere bruken av tvang mot pasientene. Bør det ringe noen bjeller her? Utsetter vi våre egne ansatte for økt risiko ved å ensidig fokusere på at tallene på bruk av tvang skal ned? Man må huske på at behandlingen også har som hensikt å hindre at unge mennesker med alvorlig psykisk lidelse skader andre mens de er syke.

Såkalte psykiatriske pasienter er ikke farligere enn andre folk når de får god behandling.

Risiko

Artikkelen i Aftenbladet gir oss ikke nok informasjon til at vi som lesere kan vurdere disse aspektene ved bruk av tvang og voldsutøvelse fra pasientenes side; vi vet ikke om tallet 74 er høyt, lavt eller mer som forventet. Journalister må slutte å skrive som om tall i seg selv kan være høye eller lave; tall må alltid settes inn en kontekst for at vi kan tillegge dem noen verdi. Ved ensidig å fokusere på tallene og feilaktig tro at de kan ha en slags absolutt verdi, risikerer vi å utsette syke mennesker for feil behandling.

Det er åpenbart at pasienter med agitasjon, uro og tendens til å utøve vold må få behandling som hindrer dem i å skade seg selv eller andre. Da må man ofte på et eller annet vis utøve tvang; dette er pasienter som ofte har dårlig sykdomsinnsikt og trenger at noen overtar ansvaret for deres liv og handlinger i en periode. Risiko for utøvelse av vold avtar når pasienter med psykoser eller manier blir friskere; såkalte psykiatriske pasienter er ikke farligere enn andre folk når de får god behandling.

Forutsetninger for saklighet

Bruk av tvang er i beste fall god omsorg for en del mennesker som er blitt så syke at de ikke lenger klarer å ivareta seg selv. I verste fall er tvang skadelig dersom den utøves på feil grunnlag og på feil måte. Vi vet at mennesker kan utvikle senskader av å ha blitt utsatt for tvang, men vi vet også at alvorlig vold, og i noen tilfeller selvmord eller drap, skjer fordi ingen grep inn og sørget for at personen fikk behandling. Det er helt åpenbart at vi må tilstrebe riktig bruk av tvang, men det kan føre til alvorlige hendelser dersom vi bruker for lite.

Pressen har et ansvar for å skrive saklig om dette vanskelige temaet, og da må man i det minste presentere og diskutere de ulike tallene på en forståelig måte. Hvis ikke blir det vanskelig å få til en meningsfull diskusjon om temaet bruk av tvang i psykiatrien.

Les også

Sjefredaktør Lars Helle: «Nei, Aftenbladet tullet ikke med tallene»


Les også

Ungdom satt på isolat i psykiatrien 74 ganger i fjor

Les også

Sykehuset har kuttet beltebruken med mer enn 90 prosent

Les også

Målfrid J. Frahm Jensen: «Tvangstallene må presenteres riktig»


Publisert:

Les også

  1. Barne- og ungdomspsykiatrien: Sju tilfeller av svært alvorlig vold

  2. Sykehuset innrømmer ulovlig maktbruk mot barn

  3. Skjerper rutiner etter at 15-åring ble innesperret på sykehus


  1. Psykiatri
  2. Psykisk helsevern
  3. Vold
  4. Arbeidsmiljø
  5. Helse Stavanger