Gjør Oljefondet til en etisk ledestjerne!

DEBATT: De siste årene har Oljefondet økt investeringer i land der menneskerettigheter er under press bl.a. på grunn av mangel på ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Tilgangen på kritisk informasjon om lokale selskaper er liten eller fraværende. Eksempler på slike land er Kina, Russland og Saudi-Arabia. Som eiere av Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) har nordmenn en forventning om at fondet er en ledestjerne internasjonalt for etiske investeringer. Stortinget må derfor ta grep for å sikre at fondet forvaltes på en etisk forsvarlig måte der både menneskerettigheter og miljø respekteres.

Umulig å vite

Oljefondet har et etisk rammeverk som kom på plass for snart tjue år siden takket være ansvarlige folkevalgte på Stortinget. Den gang var fondet mindre og lett å håndtere. I dag har det vokst til å bli verdens største offentlige investeringsfond og eier aksjer i mer enn 9000 selskaper i over 70 land. Slik fondet er rigget i dag, er det umulig å vite om det tjener penger på etisk forsvarlig vis eller ei.

Les også

Oljefondet knyttes til militærstyrt selskap i Myanmar

I 2018 stilte Stortinget spørsmål om den nåværende etiske forvaltning av Oljefondet er robust nok til å møte utfordringene på nye markeder med menneskerettslige utfordringer. Stortinget satte derfor ned et etikkutvalg, som nylig har kommet med en rekke forslag som vil styrke det etiske rammeverket til Oljefondet. Stortinget sitter derfor med nøkkelen til å sikre at Oljefondet rigges for å kunne investere over hele verden i tråd med etiske retningslinjer.

Risikobasert forhåndsfiltrering

Amnesty Norge mener at fondet må sjekke selskapene før investeringer gjøres i land med omfattende brudd på menneskerettighetene. Fondet mangler ofte tilgang til god og kritisk informasjon om selskaper i disse landene. Derfor må kvalitetssikringen ta utgangspunkt i risiko for uetisk virksomhet i hvert enkelt tilfelle. På dette vis kan fondet gjøre en risikobasert forhåndsfiltrering av selskaper som investeringsobjekter hvor risiko for medvirkning til alvorlige brudd på menneskerettigheter er vesentlige. Slik kan Oljefondet følge føre-var-prinsippet i sine investeringer snarere enn i etterpåklokskapens tegn måtte trekke tilbake investeringer der det viser seg at disse er gjort på et uetisk grunnlag.

Slike risikovurderinger kan gjøres på bakgrunn av tilgjengelig informasjon om selskapene og konteksten de opererer i. Dette kan være kvaliteten på lovverk, rettssystem, omfanget av korrupsjon og andre samfunnsmessige forhold. Analysene er av særlig betydning i land og sektorer der menneskerettighetene brytes eller er under sterkt press.

Etikkutvalget har sett konkret på muligheter for å avskjære eller filtrere investeringer i enkeltland, bransjer og selskaper med generelle virkemidler, men vurderer at en slik tilnærming vil være «for krevende». De mener at usikkerheten er for stor og treffsikkerheten er for liten til at bruk av filtrering på grunnlag av internasjonale rangeringer og indekser er gjennomførbart.

Amnesty Norge mener at argumentet ikke er tungtveiende nok til å kunne avvise forhåndsfiltrering som verktøy. Flere aktører, bl.a. Storebrand og Kommunal Landspensjonskasse (KLP), benytter internasjonale etiske indekser for filtrering av investeringsobjekter. De internasjonale etiske kriterier blir også kontinuerlig forbedret.

Lytte og ta grep

Amnesty International Norge og en rekke andre aktører fra finans, akademia og sivilsamfunn har allerede tatt til orde for innføring av forhåndsfiltrering. Vi ber Stortingets finanskomite om å lytte og ta grep som sikrer at Oljefondet igjen kan innta rollen som internasjonal ledestjerne for etisk ansvarlige investeringer.