Skal byen bli god, må skolene være gode

BYUTVIKLING: Å utvikle gode skoler bør være et hovedtema for byutviklingen fremover.

Ingen av de sentrumsnære skolene i Stavanger oppnår Helsedirektoratets arealnorm for størrelse på uteoppholdsareal ved skoler, det bør byutviklerne ta på største alvor. Bildet viser Våland skole. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Mette Sømme
    FAU-leder ved Våland skole
Publisert: Publisert:

Unge oppholder seg store deler av dagen på skolens områder. Dersom mer av den ønskede befolkningsveksten skjer i byen, vil dette bety enda større press på skolenes areal, både inne og ute. Dette kan gå ut over barnas tilgang til gymsal og andre fellesrom, og boltreplass i skolegården.

Lite lekeareal

Skolekapasitet på Storhaug har vært et diskusjonstema i mange år, bla. som resultat av den ønskede byutviklingen i bydelen. Når planen for Lervig skole ble lagt ut på offentlig ettersyn i 2020, ble den møtt med innsigelse fra Statsforvalteren, fordi kommunen har planlagt for små lekeareal og at disse er lagt på tak. Denne innsigelsen er ennå ikke løst.

Våland skole er en annen sentrumsnær barneskole med små utearealer, som nå opplever vekst. Det er allerede over 500 elever på skolen fordelt på 24 skoleklasser. Barna på Våland har i dag ca. 10m2 uteareal hver. Selv om elevframskrivningene er usikre, tyder mye på at det kan bli flere barn ved Våland skole i framtiden. Skolen ligger også tett på prioriterte utviklingsområder ved Paradis og sykehustomta. Mener kommunen at det er plass til flere barn på Våland skole i fremtiden, eller skal det bygges ny skole?
Gode skoler er en viktig faktor når kommende foreldre velger hvor de skal bosette seg. Det er komplisert og tar tid å finne gode skoletomter i en tettbygd by. Strategier for vekst i byen må følges tett opp med vurderinger av skolekapasitet, både på kort og lang sikt.

Skal målene og ambisjonene om byutvikling lykkes i det lange løp, må en viktig ingrediens være på plass: Mennesker – og særlig barn og barnefamilier.

Byskoler under kravet

Det har i det siste vært flere saker på Våland som innebærer at areal i offentlig eie, eller som er regulert til offentlig formål, omreguleres til bolig. Vi etterspør grundigere vurderinger av om Wang-tomten, som ligger rett ved skolen, eller areal på Teknikken-tomten bør settes av til skoleformål. Vi utfordrer med dette kommunen på å synliggjøre hva den langsiktige planen for denne skolekretsen er.

Skal målene og ambisjonene om byutvikling lykkes i det lange løp, må en viktig ingrediens være på plass: Mennesker – og særlig barn og barnefamilier. Når mer sentrale områder nå skal prioriteres til utbygging er utgangspunktet ofte at det er mindre areal å ta av, at tomtene er dyre og at det kreves ekstra hardt arbeid og mye kreativitet for å ivareta alle de ulike sosiale og miljømessige hensynene som skaper gode bomiljø: Støy, sol, trafikksikkerhet, møteplasser, historisk bebyggelse osv.

Dette gjelder også planlegging av skoler og deres uteområder. Ingen av de sentrumsnære skolene i Stavanger oppnår Helsedirektoratets arealnorm for størrelse på uteoppholdsareal ved skoler (30m2 pr. barn i revidert veileder, tidligere 50m2). Det er kanskje ikke overraskende ved hundreårsgamle skoler midt i byen. Manglende areal kan til en viss grad kompenseres av å ha høyere kvalitet på uteoppholdsareal.

Byen er navet

I en stadig mer globalisert verden er byene våre viktige Nav for vekst og utvikling. Utbygging i byene kan også dempe press på dyrket mark og natur- og friluftsverdier i utmarka. Ny utvikling av gamle industriområder sentralt i byen bidrar til å skape nye, attraktive boligområder med lavere klimaavtrykk enn boligfeltene med store veianlegg i utkanten av byen.

Fra bilen begynte å bli allemannseie på 1960-tallet har mange rømt ut av de samme områdene som vi nå ønsker at flere skal bo i. Arealplanleggerne og arkitektene har vært kjempeflinke til å lage nye boligområder i utkanten av byen, med store flotte lekeplasser, idrettsbaner, barnehager og skoler. Det har vært nok av areal å ta av!

Byutvikling gjennom fortetting og transformasjon i sentrale byområder har blitt en viktig del av miljø- og arealpolitikken, også i Stavanger. Stavanger sin kommuneplan og sentrumsplan, regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke og byvekstavtalen for Nord-Jæren gir tydelige føringer for en slik utvikling.

Publisert:
  1. Byutvikling
  2. Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke

Mest lest akkurat nå

  1. Dette er den nye trenden på Storhaug: - Jeg tror folk har savnet et slikt tilbud

  2. To bilister ble fotgjengere i løpet av én time

  3. Thon vil utvide Amfi Madla inn på Shell-stasjonen

  4. Han har fått sekser på sekser – nå trenger han større lokaler

  5. Kjøpe bolig nå eller ha is i magen? Her er ekspertenes råd

  6. Bølger i kaffen kan være et dårlig tegn