Regionalplan Jæren prioriterer ikke bybåndet

KRONIKK: Fylkets regionalplan motsier seg selv. Målet med fortetting mellom Sandnes og Stavanger nås ikke dersom kravene til uteareal blir like strenge som i utkantene.

Aksen mellom Sandnes og Stavanger er hovedsatsingen i Regionalplan Jæren 2050. Den vil svekkes dersom krav til uteareal ikke blir redusert, argumenterer ni arkitekter og landskapsarkitekter i regionen. Foto: KAP − Kontor for arkitektur og plan

Debattinnlegg

  • Grete Kvinnesland
    Arkitekt MNAL
  • Henrik Lundberg
    Sivilarkitekt MNAL, KAP − Kontor for Arkitektur og Plan
  • Imke Wojanowski
    Landskapsarkitekt MNLA, AtSite Landskap
  • Liv-Kristine Rud
    Arkitekt
  • Martin Lillesand
    Planlegger, Prosjektil
  • Olav Mariero
    Arkitekt
  • Per Christian Omvik
    Arkitekt MNAL, Brandsberg Dahls Arkitekter
  • Randi Augenstein
    Arkitekt MNAL, Arkitektfirma Helen & Hard
  • Simon Krohn-Hansen
    Arkitekt, Dark Arkitekter
Publisert: Publisert:

Regionalplan Jæren 2050 er i ferd med å bli vedtatt. Hovedsatsingen i planen er at byveksten skal skje i bybåndet Sandnes–Stavanger, men regionalplanen har ikke regler som stimulerer en slik vekst. Det er behov for mer konsekvente retningslinjer som sikrer ønsket byvekst.

Det er positivt at regionalplanen identifiserer bybåndet som et viktig utviklingsområde. Imidlertid har også tidligere utgaver av regionalplanen pekt på dette som prioritert byutviklingsområde, – uten at det har utløst særlig stor utbygging. Det er nok flere grunner til dette, og fylkeskommunen har selv igangsatt et arbeid for å finne årsakene. Men imens skal altså rammene for veksten legges gjennom regionalplanen, som skal sluttbehandles i Fylkestinget tirsdag 20. oktober.

Byområdetyper og byrom

Det som er nytt i regionalplanen, er at den deler inn i ulike byområdetyper. Det skilles mellom bysenter og andre sentrumsområder, byomformingsområder i bybåndet og områder som ligger mer perifert. Bysentrene Stavanger, Sandes og Bryne kjenner vi som tette og urbane. Byomformingsområdene i bybåndet og sentrumsområdene i større tettsteder er områder det er ønskelig at skal utvikles med høy tetthet. Spørsmålet er hvordan reglene skal sikre at dette skjer på en god måte. De samme reglene må også sikre at disse områdene er mer attraktive å utvikle enn andre mer perifere områder, slik at byveksten skjer der den er prioritert.

Det er mellomrommene i bebyggelsen som langt på vei bestemmer hvordan et byområde oppleves. Og bebyggelsen må reagere på de ulike byrommene den inngår i – gate, torg eller park. Når områder skal utvikles med høy tetthet, må det vies spesiell oppmerksomhet til utformingen av uterommene. Derfor burde en kunne forvente at regionalplanen inndelte krav til uterom litt mer nyansert enn den gjør.

Krav til uteareal

Tilsynelatende skiller regionalplanen kun mellom krav til sentrumsområder, med 16 m² uterom pr. bolig, og øvrige områder med 30 m². Det er ingen anerkjennelse av at byomformingsområdene i bybåndet, med sin høye tetthet, skal utvikles med en annen byform enn perifere områder. Alle områder som ikke er sentrumsformål, havner i samme kategori.

Dette er uheldig fordi det gjør det vanskelig å utvikle de tette, bymessige områdene i bybåndet. I konkrete reguleringsforslag vil det da ikke være mulig å oppnå utnyttingsgraden som regionalplanen legger opp til, fordi kravet til uteareal gir en helt annen byform. Reglene for tetthet og uteareal er altså ikke konsistente.

I tillegg vil like krav i bybåndet og periferien sannsynligvis medføre at utviklere satser i sistnevnte, fordi grunnkostnadene der er lavere. Slik vil reglene for uteareal ikke stimulere til ønsket byvekst.

Et fortettingsprosjekt lik det prisbelønte bofellesskapet Vindmøllebakken i Pedersgata i Stavanger ville ikke ha blitt godkjent langsbussveien og Jærbanen i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes sentrum. Foto: Helen & Hard (illustrasjon)

Les også

Prestisjepris til boligprosjekt i Stavanger

Les også

Mens hele Norge ble isolert, kunne beboerne i dette borettslaget leve tett og sosialt – uten å bryte smittevernreglene

Svak prioritering

Heller ikke Sandnes eller Stavanger prioriterer utvikling i bybåndet i sine kommuneplaner når det gjelder krav til uteareal. Reglene tilsvarer omtrent de som foreslås i regionalplanen. Stavanger peker riktignok på at bybåndet er prioritert utviklingsakse, men utnyttingsgraden er lik på Forus øst, midt i bybåndet, og Nore Sunde, som er nybyggingsområde i utkanten.

Når nå regionalplanen ikke legger opp til en tydeligere prioritering av vekst i bybåndet, kan man heller ikke forvente at kommunene skal gjøre det når de reviderer sine kommuneplaner.

Planverktøy

Krav til uteareal burde vært koblet til hva slags byform et område skal utvikles med. Men hverken regionalplanen eller kommuneplanene inneholder verktøy for å vurdere romlige kvaliteter i byutviklingen. Det er påtagelig når en viktig målsetting er å forsterke urbane kvaliteter.

Urbanitet stiller høyere krav både til bebyggelsen utforming og byrom, ikke minst er møtet mellom de to avgjørende. Det er ikke nok å henvise til mulig, kommende krav i forbindelse med reguleringsplaner. Dette burde være normer minst like viktige som krav til uteoppholdsareal.

Les også

Prof. Harald N. Røstvik: «Fortettingens pris – er teknologi­­skifter innen kommunikasjon og energi bedre enn byfortetting?»

Utnyttingsgrad

Krav til uteareal henger også sammen med hvordan utnyttingsgraden for et område beregnes. Ved utvikling av byområder avsettes først betydelige friarealer, som ikke kan regnes inn i boligenes uteareal. Når så byggeområdene deretter utformes gjennom detaljregulering, skal utearealet innpasses innenfor byggeområdet. Krav til sol på arealet inne imellom bebyggelsen har en tendens til å presse bebyggelsen fra hverandre, utover og opp i høye punkt – fordi utviklerne ønsker å beholde den mulige utnyttingsgraden.

Konsekvensen er at bebyggelsen blir høy, åpen og forblåst, i stedet for lavere og romdannende.

Dersom kvartalslekeplasser og annet uteoppholdsareal kunne legges i friområder, ville det være enklere å oppnå ønsket byform og tetthet med attraktive kvaliteter. Det blir også enklere å oppnå gode solforhold på utearealet.

I tillegg vil kvartalslekeplasser plassert her bidra til å aktivisere og befolke de store, grønne områdene. I utgangspunktet tilhører jo disse grønne områdene ofte et grunnerverv utbyggere må foreta. Derfor er det rimelig at arealene kan benyttes til å forbedre utbyggingen.

Les også

Kristin Hoffmann: «Lyssky svekking av bokvalitet»

En oppfordring

Vi oppfordrer fylkespolitikerne som skal vedta regionalplanen, til å differensiere kravene til uteareal etter hva slags byform som skal utvikles. For bybåndet foreslår vi at kravet er 20 m2 i en sone på 200 m fra bussvei og jernbane. Slik blir disse byomformingsområdene en egen kategori, med større sannsynlighet for realisering.

Samtidig må regionalplanen stille tydeligere krav til dokumentasjon av bebyggelsens romlige egenskaper for å sikre kvaliteter i tett bebyggelse, noe som kunne være en naturlig forlengelse av bruk av stedsanalyse-verktøyet.

Publisert:
  1. Byutvikling
  2. Bybåndet
  3. Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke
  4. Utbygging

Mest lest akkurat nå

  1. De trodde munnbind beskyttet. Så gikk de syke på jobb i sykehjemmet.

  2. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  3. Denne lunsjretten får du bare tak i på Jæren: - Vi får ukentlig henvendelser fra utflyttede jærbuer

  4. Risa har dratt inn milliardbeløp på vindkraft - nå vil de helst ikke snakke om det

  5. Ingve Bøe-bloggen: «Gudegaven lekte med spissen Bamba»

  6. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned