Var kvinner og menn virkelig likestilte hos neandertalerne?

KRONIKK: En påtagelig mangel på kjøkkenredskap fikk forskere til å tro at neandertalernes samfunn var mer likestilte enn Homo sapiens’.

En familiegruppe av neandertalere i hulen sin, med hjemlige sysler. Illustrasjonen ble laget til en utstilling i Krapina Neanderthaler Museum i Kroatia. Foto: Nikola Solic, Reuters/NTB

Debattinnlegg

  • Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist
  • Vibeke Riiser-Larsen
    Skribent og forfatter
Publisert: Publisert:

Tidlige europeiske steinaldersamfunn – hvilket vil si neandertalere, Homo neanderthalensis – hadde færre spesialiserte kjønnsroller enn andre jeger-samlersamfunn. Menn og kvinner utførte flere av de samme oppgavene.

Eller for å si det på en annen måte: Neandertalersamfunnet var mer likestilt, ble det konstatert.

Spesialiseringens gevinst

Det handler i hovedsak om spesialisering, og den påfølgende rollefordelingen.

Alle som har forsøkt å gjøre noe nytt, enten det dreier seg om å synge, danse, tegne, snekre eller løse matteoppgaver, har erfart at man blir flinkere hvis man øver mye.

Tenk deg at dere er en familie – far, mor og barn, og for å få alt til å henge sammen, må et gitt antall oppgaver løses daglig. Hva blir mest effektivt? At den samme oppgaven løses av alle, på tur? Eller at en i familien spesialiserer seg på å løse denne oppgaven?

Vår tids industriherrer så poenget da de innførte samlebånd: Hver del av fabrikken spesialiserer seg på én prosess – og produksjonen går i været.

Slik kan vi også se tradisjonelle kjønnsroller. Han og hun har egne ansvarsområder – og hele familien tjener på det. Jegeren blir dyktigere, samleren også.

Skiller seg ut

I moderne jeger-samlersamfunn samarbeidet voksne kvinner om å ta seg av barn. I de fleste tilfeller utførte de også oppgaver relatert til detaljer i hjemmeområdet, som produksjon av klær, bruksgjenstander og vedlikehold av hus eller hytte. Mennene, på sin side, tilbrakte som hovedregel mye tid med jakt og fiske, vekk fra leirområdet.

Selvfølgelig finnes det også kulturer der begge kjønn jakter, men da ikke på det samme viltet, og ei heller på samme sted eller til samme tid. Spesialisering, nok en gang.

Samme mønster finner arkeologene også i etterlatenskaper fra Homo sapiens de siste noen titusen år. Men ikke fra neandertalerne, skrev professorene Mary Stiner og Steven Kuhn i en mye referert artikkel i 2006. De tolker neandertalernes mulige mangel på spesialiserte redskaper for matlaging som et tegn på at neandertalerkvinner og neandertalermenn i større grad utførte de samme oppgavene.

Brutalt liv for begge kjønn

Et vanlig omkved blant neandertalerforskere er at de aldri har funnet en neandertaler med et helt bein i kroppen. Hvorvidt dette er sant eller ikke, kan diskuteres, men neandertalerne synes å ha levd brutale liv. De døde er ofte preget av store kroppslige skader (som de dog ofte synes å ha levd med lenge, så de har nok vært robuste, og må i tillegg ha pleiet hverandre; omsorg ser ut til å ha vært en neandertalsk egenskap.)

De mange skadene var i stor grad assosiert med jakt. Neandertalerne jaktet som tigere, de lå i bakhold og kastet seg over byttet. Når vi tenker på at byttet ofte var mammuter og neshorn, forstår vi slitasjen.

Det forskerne også ser, er at også neandertalerkvinnene har skader som kan forklares på denne måten. De tror derfor at også kvinnene var med og jaktet mammut.

Man kan se det på åstedet for styrtjakt på mammut og neshorn på øya Jersey i Den engelske kanal. Her viser sporene at neandertalerne har flyttet hele familier ut til byttet, og formodentlig fråtset i mammutkjøtt i uker etterpå.

Dette er et sjeldent innsyn i neandertalernes privatliv.

Ut fra slike funn har forskerne sluttet at neandertalerne hovedsakelig levde av kjøtt. Nyere forskning avslører imidlertid at de hadde et mer variert kosthold, med et godt innslag av planter, fisk, skalldyr, sel. Det er til og med funnet neandertalerhuler der beboerne tilsynelatende nærmest har vært vegetarianere.

Også ulike oppgaver

Så hva mangelen på kjøkkenredskaper egentlig betyr, er etter hvert nokså uklart. Noe som de siste årene er blitt litt mer sikkert, er at om neandertalerne hadde et mer likestilt samfunn, for eksempel med hensyn til jakt, hadde de også kjønnsspesifikke oppgaver.

Slitasje i neandertalernes tenner viser klare kjønnsforskjeller. Neandertalerne brukte munnen som en tredje hånd når de arbeidet. Dette etterlot slitasjemerker som blant annet viser at de i stor grad var høyrehendte, noe forskerne har ekstrapolert til å bli en antydning om at de også hadde et fullt utviklet språk.

Nå viser denne slitasjen altså også kjønnsulikheter – hvilket de tolker som et bevis på at de også hadde kjønnsroller, utover matlaging. Kvinnene laget tilsynelatende andre bruksgjenstander enn de mennene laget.

  • Erik Tunstad og Vibeke Riiser-Larsen har skrevet boken «Neandertal – Folket som forsvant». Tunstad er også fast skribent i Aftenbladet.
Les også

Erik Tunstad: «Neandertalerne døde ut, delvis på grunn av klimaet. Men ikke av en kokende klode – de frøs i hjel»

Publisert:
  1. Erik Tunstad
  2. Historie

Mest lest akkurat nå

  1. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned

  2. Farse har blitt Jærens mest populære lunsjrett

  3. Naboklager førte ikke frem. Omstridt Hundvåg-hus godkjent

  4. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  5. Go-Ahead kutter avganger på Jær­banen allerede fra fredag

  6. Lagmannsretten vil løslate Gunn Merete Lodes drapsmann fra forvaring