Tvang ved Bupa beklages – igjen

DEBATT: Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved SUS beklaget mye tvangsbruk i 2016, 2017, 2018 og 2020 også.

Publisert: Publisert:

I stedet for igjen og igjen å beklage tvangsbruken ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa), bør avdelingsleder Lars Conrad Moe heller gjøre noe konkret med respekt for pasientene og pasientsikkerheten deres, argumenterer Målfrid J. Frahm Jensen og Merete Henriksen. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Varsler og fagbokforfatter
  • Merete Henriksen
    Sosionom og pårørende innen psykiatrien

Aftenbladet skriver i lederen 15. mai at det er rosverdig av Lars Conrad Moe, leder ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa) ved SUS, å si at det er pinlig at det har tatt så lang tid å bringe forholdene ved Bupa i orden. Moe beklager. Igjen.

Den 4. mars 2018 sa Moe til Aftenbladet: «Vi beklager og er lei oss for dette som har skjedd. Vi har gjort ting som ikke er i henhold til lovverket, det er dypt beklagelig overfor jenta og hennes familie. Dette skal selvsagt ikke forekomme.»

«Vilt fremmede»?

Da Aftenbladet avdekket at kontrollkommisjonen, som skal ivareta pasientenes rettigheter ved Bupa, ikke hadde møtt noen av pasientene, spurte Thomas Ergo, journalist i Aftenbladet 16. mai, om ikke kontrollkommisjonen selv bør få banke på døren til pasientene og snakke med dem. Spørsmålet er godt, svarer Moe diplomatisk, og forklarer den manglende praksisen med at han ville skåne barna mot at «vilt fremmede» banker på døren. Det holder ikke!

I Bupa-sammenheng er nok medlemmene i kontrollkommisjonen de minst «vilt fremmede». De kan sitte åtte år i samme kommisjon. Det er de samme som kommer på tilsyn, måned etter måned. Å kalle dem «vilt fremmede» faller på sin egen urimelighet.

I realiteten kan pasienter ved Bupa møte såkalt vilt fremmede hver eneste dag. De vilt fremmede kan komme løpende fra ulike avdelinger når en alarm utløses. I ferien slås avdelinger sammen, da vil pasienten også måtte forholde seg til vilt fremmede hver eneste dag, – det Moe egentlig vil skåne dem for.

Les også

Merete Henriksen : «Psykisk helsevern klarte å skremme oss helt selv»

Bindinger?

Videre prøver Moe å forklare at kontrollkommisjonen ikke får komme inn på avdelingen med at han er redd for at pasientene kan tro de ansatte har bindinger til kontrollkommisjonen, eller at de frykter represalier ved å si ja til å møte dem. Det holder heller ikke. Frykt for represalier ved å klage finnes allerede hos både pasienter og pårørende, uavhengig av kontrollkommisjonen.

Selvsagt må kontrollkommisjonen få komme på både varslet og uanmeldt besøk. De må få banke på de dørene de vil. Vi tror neppe det er kontrollkommisjonen som skremmer vettet av pasientene. Handler denne uviljen mot å la kontrollkommisjonen banke på dørene, og selv velge hvem de vil snakke med, kanskje om frykt for gjennomsiktighet, åpenhet og velvilje til å bli sett i kortene?

«Sårbar situasjon»?

Advokat Veland sier til Aftenbladet 16. mai: «[…] det [er] alltid er et dilemma for kommisjonen i hvor stor grad man skal kontakte pasienter som ikke har ytret et ønske om samtale, særlig tatt i betraktning at de er i en sårbar situasjon.»

At pasienten er i en sårbar situasjon, gjør det enda viktigere å gjøre tilsyn. Blir noen definert som for syke eller for sårbare til å snakke med kontrollkommisjonen, så bør iallfall varsellampene lyse.

Kontrollkommisjonen skal sikre den enkeltes rettssikkerhet i møte med psykiatrien. Den skal kontrollere tvangsvedtak og behandle klager. I tillegg til skal den gjøre velferdskontroller. Den skal se til at pasientene har det bra.

Men klarer kontrollkommisjonene ivareta pasientene godt nok når besøkene er så sjeldne som én gang per måned? Glemmer kontrollkommisjonen velferden til fordel for lovhjemler og juss?

I dag har pasientene kortere liggetid enn tidligere, noe som også burde speiles i hyppigheten av besøk fra kontrollkommisjonen. Det er god grunn til også å stille spørsmål om hvorfor kontrollkommisjonen fortsatt ikke fungerer etter hensikten. Kanskje bør den endres i takt med tiden de virker i.

Hva med respekt og pasientsikkerhet?

Hvor mange barn og ungdommer skal skades av tvang og nedverdigende behandling før det skjer en permanent endring ved Bupa? Det er fint at Bupa-leder Moe beklager, men Moe beklaget også i 2016, 2017, 2018 og 2020. Er det gitt en uforbeholden beklagelse til pasientene som ble utsatt for ulovlig tvang og nedverdigende behandling, eller er forholdene kun beklaget i mediene fordi de ble kjent? Når får Aftenbladet neste sak?

Da en pasient ved Bupa som ble utsatt for usannsynlig mye tvang, ble flyttet til et annet behandlingssted, så opphørte tvangsmiddelbruken umiddelbart. Hva var det de andre så, som Bupa ikke klarte å se?

Brukermedvirkning handler om respekt for den enkelte pasient. Det vil også si at den enkelte pasient selv må få velge om han eller hun ønsker å snakke med kontrollkommisjonen eller ei.

Aftenbladet etterlyser et tilsynsregime og et regelverk som er bygget med ett mål for øye – å ivareta rettssikkerheten og verdigheten for dem som trenger det aller mest. Det ønsker vi også, i tillegg til pasientsikkerhet.

Men, en kan ikke bare kommunisere regelverk og pasient- og rettssikkerhet. En må også kommunisere etikk, holdninger, menneskesyn og respekt.

Publisert:

Les også

  1. «Ubehagelig», «skummelt», «som å bli behandlet som et dyr»

  2. Bør kontrollørene få banke på døra? - Godt spørsmål, sier klinikksjef

  3. Kontrollkommisjonen møtte ingen barn eller unge

  4. Aftenbladet vil ikke ta til orde for et generelt «forbud» mot tvang, heller ikke mot mindreårige

  5. Jenny Rolandsen (36) hadde en briljant idé. Så skar alt seg

Mest lest akkurat nå

  1. Lervigs nye utestad tar natte­søvnen frå naboar: – Vil sjå på skjenke­reglane

  2. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune

  3. Sangene visste at hun skulle skilles før hun visste det selv

  4. Jeg må dessverre stad­feste at det selv­opp­nevnte kvinne­politiet lever i beste velgående

  5. Bygger glorie over Ruten mens tallene lyser rødt på rådhuset

  6. Fire blind­passasjerer levde bak roret på norsk olje­tanker i ti dager