Når krisen rammer krisen

KRONIKK: Et grunnleggende humanitært prinsipp – det humanitære imperativ – er retten til å motta humanitær hjelp og retten til å yte den.

Publisert: Publisert:

Marjan (3) varmer seg mens moren hennes, Yasamin Hosini, skjenker te. Nattekulden i teltet i en provisorisk leir utenfor Moria-leiren på Lesvos er lei, men akkurat nå er koronaviruset den største trusselen for liv og helse. Foto: Alkis Konstantinidis, Reuters/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Bjørn Ivar Kruke
    Førsteamanuensis i risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS
  • Odd Einar Olsen
    Professor i risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS
  • Kristin Sørung Scharffscher
    Førsteamanuensis i risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS
iconDenne artikkelen er 190 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Dette er også et hovedprinsipp for den norske regjerings humanitære bistand. Vi skal ved hjelp av bistands- og nødhjelpsmidler redde enkeltmenneskers liv, lindre nød og sikre menneskelig verdighet uavhengig av rase, kjønn, religion eller politisk tilhørighet. Når covid-19 rammer oss, kan dette prinsippet bli satt på prøve.

Les også

Artistdugnad for barna i Moria-leiren

Fra nasjonal til global dugnad

Folk bor trangere og fuktigere enn de vanligvis gjør, og mangler tilgang på ordentlige helsetjenester. Nei, det er ikke hyttefolket på Geilo, Hafjell eller Sjusjøen det handler om. Det er mennesker på flukt fra krig og naturkatastrofer. Mennesker som sikkert gjerne skulle skaffet seg litt ekstra tørrgjær og hvetemel, såpe og toalettpapir, men som i stedet befinner seg innesperret i overfylte leire i en karantene som allerede har pågått i uker, måneder og kanskje år.

Behovene for hjelp er store i områder rammet av konflikt og natur i opprør. Behovene kan øke dramatisk som følge av korona-pandemien.

FNs generalsekretær António Guterres har uttalt at covid-19 utgjør en trussel mot hele menneskeheten, en trussel mot blobal fred og sikkerhet.

Det er ikke bare behov for en nasjonal dugnad mot koronaviruset, men også en global dugnad. Samtidig som et stadig økende antall land stenger sine grenser for å bremse spredningen av covid-19, påpeker FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) at sårbare flyktninger overlates til seg selv, eller at retten deres til å søke asyl blir blokkert.

I tettpakkete flyktningleirer bor det mange mennesker med svekket allmenn helsetilstand som er uten muligheter til å beskytte seg selv ved å vaske hender eller holde to meters avstand til andre mennesker. En spredning av koronaviruset på slike steder kan bli katastrofal.

Samfunnet måles etter evnen til å ta vare på sine svakeste

Selv med et forståelig fokus på oss selv i disse koronatider, bør vi klare å løfte blikket, både som samfunn og som enkeltindivider. Norge regnes som en viktig aktør i internasjonal humanitær bistand. For tiden bruker vi imidlertid kreftene på å hente norske borgerne hjem fra det store utland. Tanken er at befolkningen er tryggest hjemme. Hva så med dem som er tvunget på flukt?

António Guterres appellerte til global handling og solidaritet i pandemiresponsen. Han tenker på svake grupper, slik som flyktninger, internt fordrevne og beboere i slumområder. Og – ikke minst – på dem som nå befinner seg i overfylte flyktningleirer i og rundt Syria og på Lesvos i Hellas.

Europas helvete på jord

Den greske øya Lesvos huser for tiden Europas største mottakssenter for flyktninger. Like ved den lille landsbyen Moria ligger en leir som huser over 20.000 mennesker i ytterste nød. Leiren blir av hjelpearbeidere kalt «helvete på jord» .

Siden Moria-leiren kun er dimensjonert for 3000 flyktninger, må opp mot 1300 mennesker dele vannkran, skriver Anders Sørlien, rådgiver i Norad. Familier på fem–seks personer lever sammen i telt på 3 kvadratmeter, – som vil si det samme som om mor, far, to barn og én eller to besteforeldre på det samme gulvarealet som en liten norsk kjellerbod.

De sanitære forholdene er forferdelige. Strømforsyningen brøt mer eller mindre sammen en gang før jul. Kvinner og barn forsøker å skaffe seg bleier slik at de slipper å måtte gå ut for å gå på do etter mørkets frambrudd.

Dette er en leir langt under de standarder som FN opererer med i sine veiledere for bygging og drift av flyktningleirer.

Moria var en trykk-koker lenge før covid-19 brøt ut, og for greske myndigheter er flyktningsituasjonen for lengst blitt uhåndterbar. Nå rapporteres det i tillegg om stor mangel på såpe og antibakterielle midler, for ikke å snakke om masker og hansker.

Leger uten grenser og UNHCR er blant organisasjonene som ber om at beboerne straks blir evakuert. Men de som så langt har fått hjelp til å komme seg ut og hjem, er først og fremst de utenlandske hjelpearbeiderne som har arbeidet i leiren.

Å lykkes på flere fronter

Vår respons på korona-pandemien må fungere internasjonalt så vel som nasjonalt for at vi skal kunne anse den som vellykket.

Tysklands Angela Merkel karakteriserer korona-krisen som den største utfordringen siden andre verdenskrig. Nasjonalt har Norge implementert de sterkeste preventive tiltakene i fredstid.

Alle medier har full dekning av korona-tiltak og helsestatus i land vi kan sammenligne oss med. Det vil si landene som figurerer på toppen av FNs utviklingsfonds Human Development Index, slik som europeiske land, USA, Japan og Sør-Korea. Det er også en del oppmerksomhet rundt utviklingen i Kina og i Iran. Situasjonen i resten av Asia, Afrika, Sør-Amerika og Midtøsten er imidlertid svøpt i taushet. Og det er der vi finner de største gruppene av flyktninger.

Flyktningene har rett til å motta humanitær hjelp. Vi burde kreve vår rett til å yte den.

Det humanitære imperativ

Flyktninger i alle deler av verden omfattes av det humanitære imperativ. Mennesker som har mistet sine hjem eller flyktet fra krig og forfølgelse, trenger enda mer hjelp i en tid hvor nesten all oppmerksomhet er rettet mot korona-pandemien.

Som enkeltindivider må vi løfte blikket. Som nasjon må vi handle. Mens norske hoteller står tomme og fly står parkert, trenger Hellas assistanse for å håndtere situasjonen. Hva med å hente de mest sårbare flyktningene, slik som barnefamilier og enslige mindreårige, til Norge?

Flyktningene har rett til å motta humanitær hjelp. Vi burde kreve vår rett til å yte den.

  • Alle de tre kronikkforfatterne har selv erfaring fra arbeid i flyktningleirer.
Publisert:

Korona-viruset

  1. Bekymret Solberg varsler nasjonale innstramminger

  2. Hvor lenge lever viruset på overflater og ting? Vi svarer på dine spørsmål om korona

  3. Nakstad: – Må gjøre endringer for å få kontroll på pandemien

  4. Norske forskere kartlegger symptomer og plager etter covid-19

  5. Kvinne på biltur fra Midt-Norge smittet familiemedlemmer i Sandnes

  6. Rundt 100 elever er satt i karantene

  1. Korona-viruset
  2. Flyktninger
  3. Asylsøkere
  4. Hellas