Equinors olje- og gassleting skjer forsvarlig – også i Australia

DEBATT: Equinors letevirksomhet i Australia drives på samme høye nivå som i Norge når det gjelder miljø og sikkerhet. Og myndighetene vet hva de gjør og stiller høye krav. Dette reflekteres i vår miljøplan for virksomheten.

Publisert: Publisert:

Fra demonstrasjonen mot olje- og gassleting i blant andre land Australia under Equinors generalforsamling 15. mai. Men Australia ønsker Equinor velkommen, etter omfattende og demokratiske prosesser, og er «en meget kompetent regulator», skriver Jone Stangeland, Equinors landsjef i Australia. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Jone Stangeland
    Equinors landsjef i Australia

I en kommentarartikkel sist uke skriver Aftenbladets Hilde Øvrebekk om Equinors generalforsamling og konkluderer med at letevirksomhet i Australia er en dårlig strategi.

Hovedargumentet synes å være at aktivister ønsker å stoppe virksomheten, men før Øvrebekk konkluderte burde hun også tatt med at de demokratisk valgte myndighetene i Australia ønsker letevirksomhet, at Australia har omfattende erfaring med olje- og gassvirksomhet og en meget kompetent regulator, og at vi i Equinor har god erfaring med leting i tilsvarende områder.

Som Øvrebekk skriver så er det ikke nytt at aktivister deltar på Equinors generalforsamling. De siste årene har motstand mot leting i Barentshavet vært en gjenganger, men på samme måte som letevirksomhet i Australia besluttes av australske myndigheter så er det politikerne i Norge som har valgt å tildele letelisenser i Barentshavet.

Alle aksjonærer har anledning til å stille forslag til generalforsamlingen. I år hadde vi to forslag om letevirksomhet. Ett som ville stoppe leting i Barentshavet og Australbukta, og ett som ville stanse all letevirksomhet innen 2021. Vi forstår at dette har journalistisk interesse.

Men det hører også med til historien at forslagene ble nedstemt med over 99 prosent av aksjene.

Les også

Protesterte utenfor Equinor: – Vi kjemper for barnebarna

Les også

Norske surfere samlet seg i protest mot Equinor foran Operaen

Kjenner meg ikke igjen

Kommentatoren gjør en av de tilreisende motstanderne til sannhetsvitne for at «det i hennes land stort sett bare er politikere som vil fortsette som nå med produksjon av både kull og olje», og at «kampanjen mot Equinor er en av de største noensinne i Australia».

Som Equinors landsjef i Australia er dette en virkelighetsbeskrivelse jeg ikke kjenner meg igjen i.

Australia er et velfungerende demokrati. Det er folkevalgte organer som beslutter landets energipolitikk. Det er regelmessig tildeling av lisenser for olje- og gassvirksomhet, akkurat som i Norge, og virksomheten er strengt regulert av faglig kompetente og uavhengige tilsynsorganer. Australbukta har vært åpen for oljevirksomhet siden 1970-tallet.

I 2017 overtok vi som operatør for to lisenser. Letevirksomhet i Australbukta har bred politisk støtte både på føderalt nivå og i delstaten. Å bore en letebrønn er en del av lisensforpliktelsene Equinor har påtatt seg. Godkjennelse av en miljøplan er en forutsetning for at leteboringen kan starte, og det er den prosessen vi er i gang med nå.

Omfattende arbeid med miljøplanen

Vi ville selvsagt ikke gått videre med dette leteprosjektet hvis vi ikke var overbevist om at det kan gjøres like trygt og innenfor de samme sikkerhets- og miljøkriteriene vi legger til grunn for alle våre letebrønner. Vår vurdering er også at lisensene kan ha stort verdiskapingspotensial, og at eventuelle funn kan utvinnes med relativt lave CO₂-utslipp.

Som en del av forberedelsene av miljøplanen har vi møtt mer enn 130 organisasjoner, og vi har hatt åpne folkemøter i flere av kystbyene i Sør-Australia. En rekke personer støtter prosjektet og mulighetene for jobber, verdiskaping og lokal industriutvikling. Men det er også mange som er imot letevirksomhet. Motstanderne er først og fremst bekymret for konsekvensene av et oljeutslipp.

Det som er spesielt i dette prosjektet, er at noen motstandere har skapt et helt urealistisk bilde av risikoen ved å bore en letebrønn. Enkelte har dessverre fått inntrykk av at utblåsning av olje og forurensning av kysten er sannsynlig, nærmest uunngåelig, hvis det tillates leteboring.

I Norge vet vi at det ikke er slik. Det er boret mer enn 6000 brønner på norsk sokkel uten at det noen gang har skjedd et uhell som har ført til forurensing av kysten.

Langt fra land, ikke komplisert

Letingen skal skje i Australbukta, utenfor sørkysten av Australia. Det skjer dobbelt så langt fra land som Johan Sverdrup-feltet og nesten seks ganger så langt fra kysten som Troll-feltet. Foto: Equinor

Den planlagte letebrønnen i Australbukta skal bores 372 kilometer fra kysten. Til sammenligning ligger Troll-feltet ca 65 kilometer fra kysten av Hordaland og Johan Sverdrup-feltet ca 160 kilometer fra Stavanger.

Noen har prøvd å skape et inntrykk av at denne brønnen er spesielt komplisert og risikabel. Det er ikke riktig.

Brønnen planlegges boret på 2200 meters havdyp og til et reservoardyp på 5000 meter. Det er ikke noe oppsiktsvekkende med det. Vi har boret betydelig dypere brønner og operert på dypere vann og i mer værharde omgivelser enn det vi planlegger for i Australia.

Australbukta har et rikt økosystem. Gjennom vårt arbeid med miljøplanen og i samarbeid med forskningsinstitusjoner har vi tilført ny kunnskap om forholdene i havområdet, slik at det nå er et av de best forståtte dypvannsmiljøene i Australia. Denne nye kunnskapen har vi inkludert i miljøplanen vår.

Enhver letebrønn er gjenstand for omfattende risiko- og konsekvensanalyser. Den 1500 sider lange miljøplanen er resultatet av flere års arbeid.

Nå er det opp til miljømyndighetene i Australia å vurdere vår miljøplan. Vi er innstilt på en uavhengig og grundig prosess som i månedene fremover belyser og kvalitetssikrer alle forhold som har med sikkerhet og miljø å gjøre.

Publisert: