Aftenbladet repeterer udokumenterte beskyldninger mot Julian Assange

DEBATT: Vi bør forvente at Aftenbladet dementerer påstanden om at Julian Assange samarbeidet med Russland for å støtte Trumps valgkamp.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den 14. desember ga Aftenbladet – i likhet med Bergens Tidende – på lederplass for andre gang uttrykk for sin støtte til Julian Assange. Det er både prisverdig og gledelig. Men dessverre er det et skår i gleden. For mens BT skjerpet retorikken og droppet gamle rykter og forbehold, gjentok Aftenbladet ordrett de udokumenterte beskyldningene fra september 2020.

Les også

Aftenbladet mener: «Assange må ikke utleveres»

Rykter og konspirasjon

Begge gangene hevdes det at Assange tok WikiLeaks i en mer ekstrem politisk retning mens hans satt i ambassadeasyl i London: «Wikileaks, i samarbeid med russiske myndigheter, ble et redskap i president Donald Trumps valgkamp, ikke minst gjennom publiseringen av interne e-poster fra demokratenes valgkamporganisasjon. Assange og Wikileaks er i dag helter i konspirative nettfora og blant deler av ytre høyre.»

Aftenbladet påstår altså at WikiLeaks har samarbeidet med russiske myndigheter, hvilket det ikke finnes fnugg av bevis for, kun rykter og konspirasjonsteorier.

I tillegg får WikiLeaks nok en gang skylden for at Demokratene og Hillary Clinton i 2016 gjennomførte en fullstendig korrupt nominasjonsprosess i forkant av presidentvalget: Saken er en skandale, og en rekke sentrale skikkelser måtte gå av i unåde etter avsløringen. Men Aftenbladet velger fremdeles å holde budbringeren ansvarlig.

Assange kan ikke noe for at han får støtte i ulike «alternative» miljøer: Det har han null kontroll over, der han sitter nedbrutt og isolert i et britisk høysikkerhetsfengsel.

Og er det nå egentlig så rart at Assange er populær i visse «konspirasjonsteoretiske» kretser? Prosessen mot ham må vel være det mest eklatante eksempelet på et komplott der mektige aktører rotter seg sammen for å uskadeliggjøre en brysom person som har avslørt deres lyssky disposisjoner – med alle midler.

Dessuten burde det være hevet over til at den brede folkelige støtten til Assange har økt markant – ja, garantert mye mer enn den fra ytterste høyre fløy. Så hvorfor ikke trekke frem den klart observerbare økningen i folkelig støtte fremfor udokumenterte spekulasjoner om økt popularitet i marginale kretser?

Dementi?

Siden september 2020 har Aftenbladet fått ny sjefredaktør: Tarald Aano har overtatt som konstituert redaktør etter Lars Helle. Hva er belegget for disse oppsiktsvekkende beskyldningene? Og hvorfor gjentas de nå – ordrett – over ett år etter at de først ble fremsatt? Var formuleringene så gode at de bare måtte resirkuleres? Ble det foretatt kildesjekk? Og hvorfor er det så viktig å ta forbehold (på sviktende grunnlag) hver gang avisen skal uttrykke støtte til en fengslet og forfulgt kollega?

Dersom ingen av de to redaktørene har noe fyllestgjørende svar på disse spørsmålene, må vi vel kunne forvente et dementi, alternativt en tredje støtteerklæring på lederplass – denne gangen uten reservasjoner.