Kjære leirsjef i KNM Harald Haarfagre, la oss få feire i Madlaleiren!

DEBATT: Jeg undrer på om du er helt klar over hvor trist det er for oss å ikke lenger kunne tilbringe 17. mai- formiddagen i leiren.

Nei, ærlig talt, kjære leirsjef, kan du ikke revurdere avgjørelsen din og få 17. maifeiringen tilbake der den hører hjemme, nemlig i Madlaleiren? Jeg håper og ber om at det blir slik det alltid har vært.

Debattinnlegg

  • Adelheid Rosemi Balzer Braut
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Jeg har tenkt lenge på å sende deg dette brevet, og endelig falt det naturlig for meg å gjøre det. Jeg gjør det ikke bare for min egen del, men for tusenvis av Madla-/Revheim-/Sunde- og Kvernevik-borgere. Den 60-årige 17. mai-tradisjonen vår ble med ett pennestrøk fjernet, og det gjorde vondt. Jeg lurer på om du er helt klar over hva dette gjør med oss.

De hyggelige soldatene

Personlig har jeg og min familie tilbrakt 17. mai-formiddagen i leiren hvert eneste år. Vi pyntet oss etter alle kunstens regler, og enten spaserte i strålende sol med vaiende flagg fra hvert hus og fuglesang fra lysegrønne og nyutsprungne løvtrær, eller kjørte i kuling og kald nordavind eller regnvær ned til leiren for å finne en P-plass i kaoset. Idet vi gikk inn gjennom porten, ble vi møtt av soldater som smilte, gratulerte oss med dagen, og ønsket oss velkommen. Vi stilte oss opp og ventet spent på at toget skulle komme.

Jeg vil også påpeke at vi i Madla har levd med Madlaleiren i både krig og fredstid, og akseptert alt det en militærleir måtte medføre av både godt og vondt. Det burde man kanskje også ha i tankene når en slik beslutning skulle tas. Vi hører sammen.

Naboer, bekjente, slekt og venner kom og fant sine vante plasser. Vi hilste og smilte og pratet med dem som sto nærmest, og som vi kanskje ikke hadde sett siden forrige 17. mai. Mange som ikke hørte til i bydelen kom for å delta på feiringen i Madlaleiren. Det var et trygt sted for både store og små. Etter at toget hadde passert, gikk vi inn på appellplassen og stilte oss opp for å synge «Ja vi elsker dette landet». Det ga oss den rette følelsen av samhold og fikk oss til å tenke på hva denne dagen egentlig handler om. Så fikk vi høre Dagens tale.

Over alt sto soldatene parat og hjalp store og små, enten i pølseboder, med leker for de minste og ikke minst inne i kafeen hvor vi kjøpte kaffe, tebrød, pølser, is og brus. Det var så riktig og viktig alt sammen. Det er dette vi i alle år har opplevd og sett fram til, og plutselig skal det settes en stopper for vår trygge og gode feiring av nasjonaldagen, fordi «soldatene ikke er i det militære for å kaste bort dyrebar tid på 17. maifeiringen for oss i Madla».

I over 60 år feiret innbyggerne i bydelen nasjonaldagen i Madlaleiren. Denne tradisjonen er sårt savnet av innsenderen.

Naboer på godt og vondt

Da jeg leste det i Stavanger Aftenblad, trodde jeg bestemt at det var en spøk, men det viste seg å være alvor. Jeg innbilte meg at også soldatene hadde stort utbytte av denne tilstelningen. Det må jo være et hyggelig avbrekk i deres tilværelse. Jeg er overbevist om at soldatene gjorde denne innsatsen med glede, og selv hadde en kjekk dag. Kanskje det kunne vært endret? Kanskje kunne næringslivet eller lokale lag trådd til og vært med på dugnaden? Det er soleklart at det trengs noen dager til alle forberedelsene, og ikke minst i etterkant. Det må ryddes og stelles for å få leiren tilbake til sin normale tilstand.

Jeg vil også påpeke at vi i Madla har levd med Madlaleiren i både krig og fredstid, og akseptert alt det en militærleir måtte medføre av både godt og vondt. Det burde man kanskje også ha i tankene når en slik beslutning skulle tas. Vi hører sammen. I år fikk vi riktig prøve den nye ordningen, og det var virkelig et kjempestort savn. Hva gjør vi nå? Skal alle måtte reise til byen for å få med seg barnetoget? Det blir et kaos uten like. Stappfulle busser! Hvor skal alle parkere? Hvor skal vi treffes? Hvor er det best å gå? Vi er ikke ungdommer lenger. Min mann blir 80 og jeg er 77. Hvor skal vi spise? Det er fullt overalt.

Nei, ærlig talt, kjære leirsjef, kan du ikke revurdere avgjørelsen din og få 17. maifeiringen tilbake der den hører hjemme, nemlig i Madlaleiren? Jeg håper og ber om at det blir slik det alltid har vært. Denne form for feiring skaper et samhold i bydelene, og det burde ikke bli klusset med, og du ville blitt lovprist!

Les også

  1. 17. mai: Madla-toget er avlyst, barnetoget i Stavanger sentrum blir enda lengre

  2. – Hvorfor det ikke blir 17. mai for barna i Madlaleiren på et par år

Publisert:
  1. 17. mai
  2. Debatt
  3. Madlaleiren

Mest lest akkurat nå

  1. Kalddusj for privat badeland i Stavanger

  2. Paracet kan ødelegge for kreftbehandling: – Litt skremt

  3. Jernbanedirektoratet: Ålgårdbanen bør legges ned

  4. Ungdomsskogen-saken er avgjort. Blir ikke behandlet i Høyesterett. Nå krever flere erstatning

  5. Mistet synet på det ene øyet etter vold på utested i Stavanger

  6. Ny kampanje skal få ned dødsulykkene i trafikken