Prisen for pilsen kan bli høy

DEBATT: Alkoholbruken vår koster samfunnet mange milliarder kroner hvert eneste år. En ansvarlig alkoholpolitikk kan bidra til å redusere kostnaden.

Har du bare et «helt vanlig» konsum av alkohol? Vel, da er du en del av det store problemet.
  • Inger Lise Hansen
    Inger Lise Hansen
    Generalsekretær, Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Åtte av ti nordmenn har drukket alkohol det siste året. For mange er bobler i glasset naturlig hvis noe skal feires, og rødvinsglasset hører med på fredagskvelden. Bruken er heldigvis uproblematisk for de fleste, men for enkelte har den store konsekvenser.

Og for samfunnet koster det milliarder. Nærmere bestemt mellom 80 og 100 milliarder kroner i året, ifølge en beregning gjort av Oslo Economics på oppdrag fra Actis, Blå Kors og Av-og-til. Hele 77 milliarder er knyttet til tap av helse og livskvalitet, mens 24 milliarder skyldes sykefravær, redusert produktivitet samt kostnader i helsetjenesten og ressursbruk i andre sektorer.

Bak tallene skjuler det seg personer som betaler en høy pris for drikkemønsteret vårt. Nær 100.000 nordmenn har et alkoholproblem, og ifølge FHI står 13 prosent av befolkningen i fare for å utvikle et.

Bare helt vanlig konsum ...

Men det er ikke bare stordrikkerne som er problemet. Den største kostnaden er knyttet til dem som har et helt vanlig konsum. Grunnen er at alkohol gjør oss syke. Alkohol øker risikoen for mer enn 200 sykdommer, blant annet kreft, hjerte- og karsykdom og demens.

Også de pårørende betaler en høy pris. Rundt 230.000 nordmenn er nære pårørende til noen med alkoholproblemer. Estimat fra Oslo Economics viser at belastningene pårørende opplever kan koste samfunnet nesten 20 milliarder kroner.

Ikke minst gjelder dette de rundt 90.000 barna som vokser opp med en mamma eller pappa som drikker for mye. Et altfor stort ansvar lagt på små skuldre, brutte løfter, usikkerhet og redsel er opplevelser som setter spor langt inn i voksenlivet.

Pris, tilgjengelighet, reklame

Regjeringen har som mål å redusere det skadelige alkoholkonsumet med 10 prosent innen 2025. Nå har vi tall som viser at det ikke bare vil ha fordeler som bedre folkehelse, færre alkoholrelaterte skader og dødsfall og bedre livskvalitet for pårørende. Det vil også gi stor økonomisk gevinst for samfunnet.

Dersom vårt konsum skulle øke, for eksempel til nivå med konsumet i Finland, vil kostnadene øke med mellom 20 og 50 milliarder årlig.

En av driverne for et økt alkoholkonsum er måten vi innretter alkoholpolitikken vår på. De siste årene har vi sett en rekke forslag til liberaliseringer i alkoholpolitikken, som økt tilgjengelighet og lavere avgifter.

Verdens helseorganisasjon (WHO) peker på pris, tilgjengelighet og reklameforbud som det som fungerer best for å holde forbruket lavt. Forskning viser også at det er de store, befolkningsrettede tiltakene som får ned konsumet også blant de som drikker mest. Derfor må vi holde fast ved viktige virkemidler som Vinmonopolet, samt holde alkoholavgiftene høye og verne om reklameforbudet.

Det mest lønnsomme

En ansvarlig alkoholpolitikk vil gi redusert alkoholkonsum, og i neste rekke reduserte utgifter for staten. For enkeltmennesker kan det lette byrdene og gi færre bekymringer og økt livskvalitet. Derfor må vi forebygge. Ikke bare for statens del og for å gå i pluss på statsbudsjettet, men også for vår egen del, for de pårørendes del og fordi det vil skape et bedre samfunn hvor færre opplever de negative konsekvensene av eget eller andres alkoholkonsum.

Det er langt billigere å forebygge gjennom å føre en ansvarlig alkoholpolitikk enn å betale prisen for et høyt alkoholkonsum i ettertid.

Den største kostnaden er knyttet til dem som har et helt vanlig konsum.
Publisert: