Fjollete kjærlighet à la Paul McCartney

KRONIKK: Paul McCartneys megahit «Silly Love Songs» fra 1976 er lett å undervurdere. Jeg vet det, for jeg har selv gjort det. «Macca» legger dessuten opp til det i tittelen: Her kommer nok en fjollete kjærlighetssang, synes den å si.

Paul McCartney og kona Linda McCartney utgjorde halvparten av gruppa Wings. Her i 1976, det året «Silly Love Songs» kom ut.

Debattinnlegg

  • Erik Skjeveland
    Erik Skjeveland
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Ryktet vil ha det til at sangen var myntet på barndomsvennen John Lennon, som ofte kritiserte Paul for å skrive søtlatne og sentimentale sangtekster. Mange musikkritikere har sagt seg enige.

  • Hør «Silly Love Song» her

Musikalsk knuffing

John Lennon, her i 1971, Lennon kunne være skarp i kantene.

Ikke minst hadde McCartney fått gjennomgå i Lennons «take­down-låt» fra 1971 «How Do You Sleep?», der Lennon synger: «The only thing you done was Yesterday / And since you've gone you're just another day.»

(Apropos «another day» her: McCartneys «Another Day» kom ut i 1971 og var hans første hitsingel etter bruddet i The Beatles. Singelen ble en topp-fem-hit i både England og USA.)

Paul lot ikke kritikken vippe ham av pinnen. Han visste bedre enn noen andre hvordan takle Johns skarpe tunge. «Silly Love Songs», framført av McCartneys nye gruppe Wings, er et genialt svar på tiltale. En sang der refrenget «I love you» nærmest demonstrativt gjentas og gjentas og gjentas – og en sang som gikk rett til topps på hitlistene! Lennons «How Do You Sleep?» og McCartneys «Silly Love Songs» viser godt forskjellene i mentalitet disse to kunstnerne imellom.

Ifølge musikkbladet Billboard
er «Silly Love Songs» McCartneys
aller største hit som soloartist.

Valget av ordet «silly» i tittelen er ikke tilfeldig. I et intervju nevner Paul at han gjennom årene er blitt beskyldt for å være «soppy», som kan oversettes med «oversentimental» eller «klissete». Beatles-gutta bruker dette ordet flere ganger i tv-dokumentaren «Get Back» fra 2021. De var opptatt av at sangene skulle være ekte og ikke «soppy». Men ordet «silly» har en mer positiv klang enn «soppy» og gir assosiasjoner til barnlig lek og oppfinnsomhet.

Det kan en også se mye av i «Get Back»-dokumentaren, der lek og fjolling syntes å være en del av Beatles-guttas skapende prosess.

Visste hva han gjorde

Men er nå «Silly Love Songs» virkelig en klissete love-låt? La oss ta en titt på første vers:

You'd think that people
Would have had enough
Of silly love songs
But I look around me
And I see it isn't so
Some people want to fill the world
With silly love songs
And what's wrong with that?
I'd like to know
Cause here I go again

I love you, I love you
I love you, I love you

Paul går rett på sak her og viser til publikums respons – før sangen kom ut! Han visste hva han snakket om.

Ifølge musikkbladet Billboard er «Silly Love Songs» McCartneys aller største hit som soloartist. Den var også den største hitten på Billboard-listen totalt det året (1976). Bedre svar på tiltale fra kritikerne skal en lete lenge etter.

«Silly Love Songs» er en metasang,
en sang om sanger.

Masse bass, ingen gitarer

Det tyske omslaget til singelen «Silly Love Songs» av Wings. For ordens skyld, formelt er sangen skrevet av Paul og Linda McCartney.

Suksess på salgslistene er en ting, men når en tar seg tid, oppdager en mye mer med denne sangen. Mest beundret er vel det boblende bassriffet som driver sangen fremover.

Mange har pekt på slektskapet med disco­musikken – ofte med en litt nedlatende holdning. Og det er unektelig vanskelig å sitte stille når en hører denne bassen.

Påtakelig nok er det ingen andre gitarer å høre på sangen, her er det bare bass, piano og slagverk, med litt komp fra blåseinstrumenter og orkester (blåserne fikk lov til å lage kompet selv). Samt noen lydeffekter Paul lager på mellotron (den merkelige, knirkende åpningen kommer nok fra den).

Kanskje var fraværet av rytme- og sologitar nettopp Beatles-bassisten Pauls pek til Beatles-gitaristene John Lennon og George Harrison? George spilte nemlig slidegitar på Lennons «How Do You Sleep?», John selv spilte rytmegitar.

Ved flere gjennomlyttinger av «Silly Love Song» er det påtakelig hvor fremtredende bassgitaren er. Ja, etter hvert trer den frem som en alternativ stemme – et alter ego – som Paul nærmest synger duett med.

Mot slutten av sangen skjer det noe spennende. Tre forskjellige refrenger med ulik melodi synges samtidig, med litt forsinkelse i starten, som en slags kanon. Til slutt smelter disse refrengene sammen til en helhet i et slags kontrapunkt. Helt til slutt kommer sangens alter ego – bassriffet – inn som den fjerde stemmen i kontrapunktet – musikkens stemme!

Det hele er genialt i sin enkle kompleksitet.

Kjærlighet – til musikken

Når en så går selve teksten etter i sømmene, oppdager en at «Silly Love Songs» faktisk ikke handler om kjærlighet, men om sanger. «Silly Love Songs» er en metasang, en sang om sanger.

I tillegg er den i seg selv en kjærlighetserklæring til musikken – til «songs». Når Paul synger «I love you» så er det også musikken han synger om. «Love» kan som kjent referere til så mangt, men en felles egenskap som går igjen i all kjærlighet, er glede. Og er det noe som kjennetegner «Silly Love Songs», så er det at den fremkaller glede. Er det noe galt med det?

Alle gode sanger har et element av glede i seg. All god kunst også. Om ikke teksten i en sang handler om glede, så skaper musikken og utførelsen av den glede. Ellers er den ikke god. Teksten i Lennons «How Do You Sleep?» er beint fram ondskapsfull i det den sier om Paul.

Men musikken i sangen er en fryd å høre på, både melodien, kompet, rytmen og stemmen. Det er heller ikke til å komme forbi at Johns syrlige utsagn om Paul skaper en viss skadefryd hos lytteren – også det en form for glede.

Pauls svar på Johns «takedown» var å svare med en «pick-me-up-låt» som uttrykker en kjærlighetserklæring til musikken og gleden. Hva så om gleden er barnslig og «silly?» Hva så? Er Johns sanger mere ekte fordi de ofte tar utgangspunkt i skarpe følelser som sinne, sorg, aggresjon og ironi?

Musikkens skaperglede ligger uansett i bunn. Det var noe McCartney visste – og vet.

18. juni i år fylte Sir Paul McCartney 80 år – og likevel holdt han det gående i to og en halv time som «headliner» på den gigantiske Glastonbury-festivalen i England 25. juni. Men håret har han nok farget.

John eller Paul?

I den evige debatten om hvem som var «den viktigste låtskriveren i Beatles», har jeg som regel trukket fram John. Men med tiden har jeg skjønt at Paul var like betydningsfull. Tidligere har jeg også betraktet John som den mest reflekterte og ettertenksomme av de to. Men også det bildet har slått sprekker med årene.

Her passer det å avslutte med noe Paul sa om «Silly Love Songs» i et Billboard-intervju i 2001:

«The song was, in a way, to answer people who just accuse me of being soppy. The nice payoff now is that a lot of the people I meet who are at the age where they’ve just got a couple of kids and have grown up a bit, settling down, they’ll say to me, ’I thought you were really soppy for years, but I get it now! I see what you were doing!’ [big laugh].»


Tidligere tekster av Erik Skjeveland

Publisert:
  1. Paul McCartney
  2. John Lennon
  3. The Beatles
  4. Musikk

Mest lest akkurat nå

  1. En særdeles dårlig spøk endte med livredde restaurantgjester og siktelse for grove trusler

  2. Åpner ny Extra-butikk bare noen hundre meter fra en annen: – Vi mener det er rom for to butikker i området

  3. Fotbrudd etter utforkjøring

  4. 50 millioner i utbytte − 835 millioner i egenkapital

  5. Derfor forsvinner alle disse elsparkesyklene fra Kristiansand

  6. Erling Braut Haaland har sendt Gabriel og kona opp og ned trappene i lang tid